Ordliste

nn Personar   »   ka პიროვნებები

1 [ein]

Personar

Personar

1 [ერთი]

1 [erti]

პიროვნებები

[p'irovnebebi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
eg -ე მ_ მ- -- მე 0
-e m_ m- -- me
eg og du მე დ- შენ მ_ დ_ შ__ მ- დ- შ-ნ --------- მე და შენ 0
m- d--s--n m_ d_ s___ m- d- s-e- ---------- me da shen
vi to ჩვ-------ე ჩ___ ო____ ჩ-ე- ო-ი-ე ---------- ჩვენ ორივე 0
c--e---ri-e c____ o____ c-v-n o-i-e ----------- chven orive
han ი- ი_ ი- -- ის 0
-s i_ i- -- is
han og ho ი- --აცი]-დ---ს-[---ი] ი_ [_____ დ_ ი_ [_____ ი- [-ა-ი- დ- ი- [-ა-ი- ---------------------- ის [კაცი] და ის [ქალი] 0
i---k-a-s-]-d--is -k-l-] i_ [_______ d_ i_ [_____ i- [-'-t-i- d- i- [-a-i- ------------------------ is [k'atsi] da is [kali]
dei to ი-ინ--ო--ვე ი____ ო____ ი-ი-ი ო-ი-ე ----------- ისინი ორივე 0
i--ni o-ive i____ o____ i-i-i o-i-e ----------- isini orive
mannen კაცი კ___ კ-ც- ---- კაცი 0
k'--si k_____ k-a-s- ------ k'atsi
kvinna ქ-ლი ქ___ ქ-ლ- ---- ქალი 0
k--i k___ k-l- ---- kali
barnet ბა--ვი ბ_____ ბ-ვ-ვ- ------ ბავშვი 0
bavsh-i b______ b-v-h-i ------- bavshvi
ein familie ოჯ--ი ო____ ო-ა-ი ----- ოჯახი 0
o-a--i o_____ o-a-h- ------ ojakhi
familien min ჩ-მი-ო-ახი ჩ___ ო____ ჩ-მ- ო-ა-ი ---------- ჩემი ოჯახი 0
c---- --a--i c____ o_____ c-e-i o-a-h- ------------ chemi ojakhi
Familien min er her. ჩ--ი --ა-ი-აქ-არის. ჩ___ ო____ ა_ ა____ ჩ-მ- ო-ა-ი ა- ა-ი-. ------------------- ჩემი ოჯახი აქ არის. 0
c---i oj-k-i-a--a--s. c____ o_____ a_ a____ c-e-i o-a-h- a- a-i-. --------------------- chemi ojakhi ak aris.
Eg er her. მ- აქ---რ. მ_ ა_ ვ___ მ- ა- ვ-რ- ---------- მე აქ ვარ. 0
me-ak va-. m_ a_ v___ m- a- v-r- ---------- me ak var.
Du er her. შე- ა---არ. შ__ ა_ ხ___ შ-ნ ა- ხ-რ- ----------- შენ აქ ხარ. 0
sh---a- k---. s___ a_ k____ s-e- a- k-a-. ------------- shen ak khar.
Han er her, og ho er her. ის [-ა--] ----რი- და ი---ქალი]--- --ი-. ი_ [_____ ა_ ა___ დ_ ი_ [_____ ა_ ა____ ი- [-ა-ი- ა- ა-ი- დ- ი- [-ა-ი- ა- ა-ი-. --------------------------------------- ის [კაცი] აქ არის და ის [ქალი] აქ არის. 0
is -k'-ts-] ak--r-s ----s [kal-- a----i-. i_ [_______ a_ a___ d_ i_ [_____ a_ a____ i- [-'-t-i- a- a-i- d- i- [-a-i- a- a-i-. ----------------------------------------- is [k'atsi] ak aris da is [kali] ak aris.
Vi er her ჩვენ--ქ ----. ჩ___ ა_ ვ____ ჩ-ე- ა- ვ-რ-. ------------- ჩვენ აქ ვართ. 0
c-----ak -a-t. c____ a_ v____ c-v-n a- v-r-. -------------- chven ak vart.
De er her. თ-ვ---აქ--ა--. თ____ ა_ ხ____ თ-ვ-ნ ა- ხ-რ-. -------------- თქვენ აქ ხართ. 0
t-----a------t. t____ a_ k_____ t-v-n a- k-a-t- --------------- tkven ak khart.
Dei er her alle saman. ისი-ი-----ან---- ----ნ. ი____ ყ______ ა_ ა_____ ი-ი-ი ყ-ე-ა-ი ა- ა-ი-ნ- ----------------------- ისინი ყველანი აქ არიან. 0
i-in--q-e--n- ---ari-n. i____ q______ a_ a_____ i-i-i q-e-a-i a- a-i-n- ----------------------- isini qvelani ak arian.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Georgian (1-100) MP3 Georgian (1-100)
Ingen video funne!

Språklæring mot Alzheimer

Den som vil halde hjernen i form opp i alderdommen, bør lære språk. Språkkunnskap kan verne mot demens. Det har fleire vitskaplege studiar vist. Kor gamal du er når du lærer eit nytt språk, spelar inga rolle. Det viktige er at hjernen får trening jamnleg. Å lære nye ord aktiverer ulike område i hjernen. Desse områda styrer viktige tankeprosessar. Folk som kan fleire språk, er dessutan meir merksame. Dei er òg betre til å konsentrere seg. Å vere fleirspråkleg har andre fordeler i tillegg. Fleirspråklege menneske er betre til å bestemme seg. Dei kjem fram til avgjerder fortare. Det er fordi hjernen deira har lært å gjere val. Hjernen kjenner minst to omgrep for same sak. Kvart av desse omgrepa utgjer eit mogleg val. Difor må fleirpråklege konstant gjere val. Hjernen deira har øving på å velje mellom fleire saker. Denne treninga hjelper ikkje berre språksenteret. Fleire område i hjernen har godt av å lære fleire språk. Språkkunnskap fører òg til betre kognitiv kontroll. Sjølvsagt kan ikkje språkkunnskap hindre demens, men sjukdomen utviklar seg saktare hjå fleirspråklege. Hjernen deira ser ut til å vere betre i stand til å kompensere for sjukdomen. Symptoma på demens er ikkje så tydelege hjå dei som lærer språk. Forvirringa og gløymska er ikkje så alvorlege. Gamal og ung har dermed like stor nytte av å lære språk. Og: for kvart språk blir det lettare å lære eit nytt. I staden for medisinar burde vi gripe til ordboka!
Visste du?
Albansk er regnet som et Indo-germansk språk. Imidlertid er det ikke nært knyttet til et annet språk i gruppen. Ingen vet nøyaktig hvordan Albansk ble til. I dag er det hovedspråket i Albania og Kosovo. Det er morsmålet til omtrent 6 millioner mennesker. Albansk er delt inn i to dialekt grupper. Det er elva Shkumbin som danner skillet mellom den nordlige og sørlige dialekten. I noen områder er det en merkbar forskjell mellom de to. Den skriftlige formen av Albansk ble ikke utviklet før 20. århundre. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken er noe likt Gresk og Romansk. Det er også mulig å finne paralleller til Sør Slaviske språk. Alle disse likhetene må ha vokst fram ved kontakt med disse språkene. Hvis du er interessert i språk, bør du definitivt lære deg Albansk! Det er et unikt språk!