Ordliste

nn Personar   »   ko 사람들

1 [ein]

Personar

Personar

1 [하나]

1 [hana]

사람들

salamdeul

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
eg 저저 저 저 - 저 0
j-o j__ j-o --- jeo
eg og du 저와 -신 저_ 당_ 저- 당- ----- 저와 당신 0
j--w--d--g-in j____ d______ j-o-a d-n-s-n ------------- jeowa dangsin
vi to 우리 둘 다 우_ 둘 다 우- 둘 다 ------ 우리 둘 다 0
uli -u---a u__ d__ d_ u-i d-l d- ---------- uli dul da
han 그그 그 그 - 그 0
g-u g__ g-u --- geu
han og ho 그--그녀 그_ 그_ 그- 그- ----- 그와 그녀 0
geuw- -eunyeo g____ g______ g-u-a g-u-y-o ------------- geuwa geunyeo
dei to 그들---다 그_ 둘 다 그- 둘 다 ------ 그들 둘 다 0
geu---- --- -a g______ d__ d_ g-u-e-l d-l d- -------------- geudeul dul da
mannen -자 남_ 남- -- 남자 0
n-m-a n____ n-m-a ----- namja
kvinna -자 여_ 여- -- 여자 0
y---a y____ y-o-a ----- yeoja
barnet -이 아_ 아- -- 아이 0
-i a_ a- -- ai
ein familie 가- 가_ 가- -- 가족 0
ga--g g____ g-j-g ----- gajog
familien min 저의 가족 저_ 가_ 저- 가- ----- 저의 가족 0
je--i gajog j____ g____ j-o-i g-j-g ----------- jeoui gajog
Familien min er her. 저- 가족--여-----. 저_ 가__ 여_ 있___ 저- 가-이 여- 있-요- -------------- 저의 가족이 여기 있어요. 0
j---- ga--g-i-ye--i---s-e-y-. j____ g______ y____ i________ j-o-i g-j-g-i y-o-i i-s-e-y-. ----------------------------- jeoui gajog-i yeogi iss-eoyo.
Eg er her. 저- 여기 있--. 저_ 여_ 있___ 저- 여- 있-요- ---------- 저는 여기 있어요. 0
j-on-un ye--i-----eo-o. j______ y____ i________ j-o-e-n y-o-i i-s-e-y-. ----------------------- jeoneun yeogi iss-eoyo.
Du er her. 당-- 여기-있-요. 당__ 여_ 있___ 당-은 여- 있-요- ----------- 당신은 여기 있어요. 0
da-g-in---- -eo-- ------yo. d__________ y____ i________ d-n-s-n-e-n y-o-i i-s-e-y-. --------------------------- dangsin-eun yeogi iss-eoyo.
Han er her, og ho er her. 그는-여기 있- 그-는 여- -어-. 그_ 여_ 있_ 그__ 여_ 있___ 그- 여- 있- 그-는 여- 있-요- -------------------- 그는 여기 있고 그녀는 여기 있어요. 0
ge----n-yeogi -------eu--e-n--n --o-i -s--e-yo. g______ y____ i____ g__________ y____ i________ g-u-e-n y-o-i i-s-o g-u-y-o-e-n y-o-i i-s-e-y-. ----------------------------------------------- geuneun yeogi issgo geunyeoneun yeogi iss-eoyo.
Vi er her 우리는 여- 있--. 우__ 여_ 있___ 우-는 여- 있-요- ----------- 우리는 여기 있어요. 0
u-ine-- y---i --s---yo. u______ y____ i________ u-i-e-n y-o-i i-s-e-y-. ----------------------- ulineun yeogi iss-eoyo.
De er her. 당-들- 여기 있--. 당___ 여_ 있___ 당-들- 여- 있-요- ------------ 당신들은 여기 있어요. 0
d-n-s-nd-ul-eun-y-o----ss-eoyo. d______________ y____ i________ d-n-s-n-e-l-e-n y-o-i i-s-e-y-. ------------------------------- dangsindeul-eun yeogi iss-eoyo.
Dei er her alle saman. 그들은--두-여- 있어요. 그__ 모_ 여_ 있___ 그-은 모- 여- 있-요- -------------- 그들은 모두 여기 있어요. 0
g--d-ul-eun -od--ye--i i-s-----. g__________ m___ y____ i________ g-u-e-l-e-n m-d- y-o-i i-s-e-y-. -------------------------------- geudeul-eun modu yeogi iss-eoyo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Korean (1-100) MP3 Korean (1-100)
Ingen video funne!

Språklæring mot Alzheimer

Den som vil halde hjernen i form opp i alderdommen, bør lære språk. Språkkunnskap kan verne mot demens. Det har fleire vitskaplege studiar vist. Kor gamal du er når du lærer eit nytt språk, spelar inga rolle. Det viktige er at hjernen får trening jamnleg. Å lære nye ord aktiverer ulike område i hjernen. Desse områda styrer viktige tankeprosessar. Folk som kan fleire språk, er dessutan meir merksame. Dei er òg betre til å konsentrere seg. Å vere fleirspråkleg har andre fordeler i tillegg. Fleirspråklege menneske er betre til å bestemme seg. Dei kjem fram til avgjerder fortare. Det er fordi hjernen deira har lært å gjere val. Hjernen kjenner minst to omgrep for same sak. Kvart av desse omgrepa utgjer eit mogleg val. Difor må fleirpråklege konstant gjere val. Hjernen deira har øving på å velje mellom fleire saker. Denne treninga hjelper ikkje berre språksenteret. Fleire område i hjernen har godt av å lære fleire språk. Språkkunnskap fører òg til betre kognitiv kontroll. Sjølvsagt kan ikkje språkkunnskap hindre demens, men sjukdomen utviklar seg saktare hjå fleirspråklege. Hjernen deira ser ut til å vere betre i stand til å kompensere for sjukdomen. Symptoma på demens er ikkje så tydelege hjå dei som lærer språk. Forvirringa og gløymska er ikkje så alvorlege. Gamal og ung har dermed like stor nytte av å lære språk. Og: for kvart språk blir det lettare å lære eit nytt. I staden for medisinar burde vi gripe til ordboka!
Visste du?
Albansk er regnet som et Indo-germansk språk. Imidlertid er det ikke nært knyttet til et annet språk i gruppen. Ingen vet nøyaktig hvordan Albansk ble til. I dag er det hovedspråket i Albania og Kosovo. Det er morsmålet til omtrent 6 millioner mennesker. Albansk er delt inn i to dialekt grupper. Det er elva Shkumbin som danner skillet mellom den nordlige og sørlige dialekten. I noen områder er det en merkbar forskjell mellom de to. Den skriftlige formen av Albansk ble ikke utviklet før 20. århundre. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken er noe likt Gresk og Romansk. Det er også mulig å finne paralleller til Sør Slaviske språk. Alle disse likhetene må ha vokst fram ved kontakt med disse språkene. Hvis du er interessert i språk, bør du definitivt lære deg Albansk! Det er et unikt språk!