Г--цр-ам-о-ите и--с----.
Г_ ц____ о____ и у______
Г- ц-т-м о-и-е и у-т-т-.
------------------------
Ги цртам очите и устата. 0 Gui---r--m-oc------------ata.G__ t_____ o______ i o_______G-i t-r-a- o-h-t-e i o-s-a-a------------------------------Gui tzrtam ochitye i oostata.
Чов--от --н--ва и ---с---.
Ч______ т______ и с_ с____
Ч-в-к-т т-н-у-а и с- с-е-.
--------------------------
Човекот танцува и се смее. 0 C--v--k-t-----zoov--i ----------.C________ t________ i s__ s______C-o-y-k-t t-n-z-o-a i s-e s-y-y-.---------------------------------Chovyekot tantzoova i sye smyeye.
Т-----------ато- н-с- -с---та-----е--н --л.
Т__ о____ в_____ н___ и___ т___ и е___ ш___
Т-ј о-о-у в-а-о- н-с- и-т- т-к- и е-е- ш-л-
-------------------------------------------
Тој околу вратот носи исто така и еден шал. 0 Toј-o----o ---tot--o-i -st---a-a-i --dyen-s---.T__ o_____ v_____ n___ i___ t___ i y_____ s____T-ј o-o-o- v-a-o- n-s- i-t- t-k- i y-d-e- s-a-.-----------------------------------------------Toј okoloo vratot nosi isto taka i yedyen shal.
Зим--------у---- е.
З___ е и с______ е_
З-м- е и с-у-е-о е-
-------------------
Зима е и студено е. 0 Z--a -e i-stoody-n---e.Z___ y_ i s________ y__Z-m- y- i s-o-d-e-o y-.-----------------------Zima ye i stoodyeno ye.
Ч-в--от --од -н-г.
Ч______ е о_ с____
Ч-в-к-т е о- с-е-.
------------------
Човекот е од снег. 0 Chovy-k-t-ye od snyeg-.C________ y_ o_ s______C-o-y-k-t y- o- s-y-g-.-----------------------Chovyekot ye od snyegu.
Т-ј н- -о-и п-нтал-ни ----нт-л.
Т__ н_ н___ п________ и м______
Т-ј н- н-с- п-н-а-о-и и м-н-и-.
-------------------------------
Тој не носи панталони и мантил. 0 T-ј-ny--no-i -a-t---ni i--a--il.T__ n__ n___ p________ i m______T-ј n-e n-s- p-n-a-o-i i m-n-i-.--------------------------------Toј nye nosi pantaloni i mantil.
То- ------к-.
Т__ е с______
Т-а е с-е-к-.
-------------
Тоа е снешко. 0 T------s---s--o.T__ y_ s________T-a y- s-y-s-k-.----------------Toa ye snyeshko.
Språkforskarar kan analysere moderne språk.
Dei brukar ulike metodar til å gjere det.
Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan?
Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet.
Likevel har forskarane sysla med det lenge.
Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare.
For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer.
Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging.
Dei analyserte meir enn 2.000 språk.
Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka.
Funna deira var særs interessante.
Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V.
Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb.
Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O.
Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O.
Berre om lag 40 språk brukte V-O-S.
120 språk hadde blandingsformer.
På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system.
Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet.
Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk.
Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret.
I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden.
Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare.
Alle språk er bygde på dette systemet.
Men så skilde språka seg frå kvarandre.
Vi veit ikkje korleis det skjedde.
Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn.
For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...