Ordliste

nn På skulen   »   mk Во училиште

4 [fire]

På skulen

På skulen

4 [четири]

4 [chyetiri]

Во училиште

[Vo oochilishtye]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Kvar er vi? Каде с--? К___ с___ К-д- с-е- --------- Каде сме? 0
Ka--- smy-? K____ s____ K-d-e s-y-? ----------- Kadye smye?
Vi er på skulen. Ние с-- -о -чи-иштет-. Н__ с__ в_ у__________ Н-е с-е в- у-и-и-т-т-. ---------------------- Ние сме во училиштето. 0
N--e------v- --c-i-is-tyet-. N___ s___ v_ o______________ N-y- s-y- v- o-c-i-i-h-y-t-. ---------------------------- Niye smye vo oochilishtyeto.
Vi har undervising. Н-е --аме наст---. Н__ и____ н_______ Н-е и-а-е н-с-а-а- ------------------ Ние имаме настава. 0
N--e--m-mye -as---a. N___ i_____ n_______ N-y- i-a-y- n-s-a-a- -------------------- Niye imamye nastava.
Det er elevane. Ова с- уч-ницит-. О__ с_ у_________ О-а с- у-е-и-и-е- ----------------- Ова се учениците. 0
Ov---ye-o-chy----z--y-. O__ s__ o______________ O-a s-e o-c-y-n-t-i-y-. ----------------------- Ova sye oochyenitzitye.
Det er læraren. О-- е н--тавн---а--. О__ е н_____________ О-а е н-с-а-н-ч-а-а- -------------------- Ова е наставничката. 0
Ova-y--na-ta-n-c--a--. O__ y_ n______________ O-a y- n-s-a-n-c-k-t-. ---------------------- Ova ye nastavnichkata.
Det er klassen. О-а - -----е--е-о. О__ е о___________ О-а е о-д-л-н-е-о- ------------------ Ова е одделението. 0
Ova---------ly--i--to. O__ y_ o______________ O-a y- o-d-e-y-n-y-t-. ---------------------- Ova ye oddyelyeniyeto.
Kva gjer vi? Шт- -равиме? Ш__ п_______ Ш-о п-а-и-е- ------------ Што правиме? 0
Sh----r---mye? S___ p________ S-t- p-a-i-y-? -------------- Shto pravimye?
Vi lærer Ни- -ч-м-. Н__ у_____ Н-е у-и-е- ---------- Ние учиме. 0
N--e o------e. N___ o________ N-y- o-c-i-y-. -------------- Niye oochimye.
Vi lærer eit språk. Ни- -чи-- ед-н -а--к. Н__ у____ е___ ј_____ Н-е у-и-е е-е- ј-з-к- --------------------- Ние учиме еден јазик. 0
N-y- oo-h-m-e y-dyen-јazik. N___ o_______ y_____ ј_____ N-y- o-c-i-y- y-d-e- ј-z-k- --------------------------- Niye oochimye yedyen јazik.
Eg lærer engelsk. Ја---ч---а-г--с-и. Ј__ у___ а________ Ј-с у-а- а-г-и-к-. ------------------ Јас учам англиски. 0
Ј-- ----a---n-uli---. Ј__ o_____ a_________ Ј-s o-c-a- a-g-l-s-i- --------------------- Јas oocham anguliski.
Du lærer spansk. Т--уч---шп-н---. Т_ у___ ш_______ Т- у-и- ш-а-с-и- ---------------- Ти учиш шпански. 0
Ti oo--i-h--h-an--i. T_ o______ s________ T- o-c-i-h s-p-n-k-. -------------------- Ti oochish shpanski.
Han lærer tysk. То- у----ерманс-и. Т__ у__ г_________ Т-ј у-и г-р-а-с-и- ------------------ Тој учи германски. 0
T---ooch- -u-er-anski. T__ o____ g___________ T-ј o-c-i g-y-r-a-s-i- ---------------------- Toј oochi guyermanski.
Vi lærer fransk. Н-е --и-- ----ц-с-и. Н__ у____ ф_________ Н-е у-и-е ф-а-ц-с-и- -------------------- Ние учиме француски. 0
Niy- ooc---ye-fra--z-os--. N___ o_______ f___________ N-y- o-c-i-y- f-a-t-o-s-i- -------------------------- Niye oochimye frantzooski.
De lærer italiensk. Ви- у-----ита-ијан---. В__ у____ и___________ В-е у-и-е и-а-и-а-с-и- ---------------------- Вие учите италијански. 0
Viye-ooc-ity--i-aliј--s--. V___ o_______ i___________ V-y- o-c-i-y- i-a-i-a-s-i- -------------------------- Viye oochitye italiјanski.
Dei lærer russisk. Т-- -ч-------и. Т__ у___ р_____ Т-е у-а- р-с-и- --------------- Тие учат руски. 0
T--e--o--a----osk-. T___ o_____ r______ T-y- o-c-a- r-o-k-. ------------------- Tiye oochat rooski.
Det er interessant å lære språk. У-ење-о --з-ц- - -н-е-ес-о. У______ ј_____ е и_________ У-е-е-о ј-з-ц- е и-т-р-с-о- --------------------------- Учењето јазици е интересно. 0
Ooc-ye-y-to-јa--tz- -- inty--ye-no. O__________ ј______ y_ i___________ O-c-y-њ-e-o ј-z-t-i y- i-t-e-y-s-o- ----------------------------------- Oochyeњyeto јazitzi ye intyeryesno.
Vi vil gjerne forstå folk. Ние с-ка-- да--и--а------- ------. Н__ с_____ д_ г_ р________ л______ Н-е с-к-м- д- г- р-з-и-а-е л-ѓ-т-. ---------------------------------- Ние сакаме да ги разбираме луѓето. 0
N-y--s-k-m-e--a gu- -a-bir-----l-o-yet-. N___ s______ d_ g__ r_________ l________ N-y- s-k-m-e d- g-i r-z-i-a-y- l-o-y-t-. ---------------------------------------- Niye sakamye da gui razbiramye looѓyeto.
Vi vil gjerne snakke med folk. Н---с--а-е-д- -б-р-ва-------у-ето. Н__ с_____ д_ з________ с_ л______ Н-е с-к-м- д- з-о-у-а-е с- л-ѓ-т-. ---------------------------------- Ние сакаме да зборуваме со луѓето. 0
Ni-e -a-am-- d--z-oro-v---e--o l---ye-o. N___ s______ d_ z__________ s_ l________ N-y- s-k-m-e d- z-o-o-v-m-e s- l-o-y-t-. ---------------------------------------- Niye sakamye da zboroovamye so looѓyeto.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Macedonian (1-100) MP3 Macedonian (1-100)
Ingen video funne!

Morsmålsdagen

Elskar du morsmålet ditt? Då bør du feire det for framtida! Og alltid den 21. februar! Det er den internasjonale morsmålsdagen. Sidan 2000 har han vore feira kvart år. UNESCO oppretta dagen. UNESCO er ein organisasjon i Dei sameinte nasjonane (FN). Dei er opptekne av emne kring vitskap, utdanning og kultur. UNESCO vil ta vare på den menneskelege kulturarven. Språk er òg kulturarv. Difor må dei bli verna, dyrka og fremja. Den 21. februar er dagen for språkleg mangfald. Det finst mellom 6000 og 7000 språk i verda. Halvparten av dei er utryddingstruga. Annakvar veke forsvinn eit språk for alltid. Kvart språk er ein dyrebar skatt av kunnskap. Kunnskapen til eit folk er samla i språket deira. Historia til ein nasjon speglar seg i språket. Røynsler og tradisjonar blir òg førte vidare i språka. Difor er morsmålet ein viktig del av den nasjonale identiteten. Når eit språk døyr ut, mistar vi meir enn berre ord. 21. februar er dagen for å minnast alt dette. Menneske bør forstå kor viktige språk er. Og dei bør tenkje over kva dei kan gjere for å ta vare på språk. Så vis språket ditt at det er viktig for deg! Kanskje du kan bake ei kake til språket ditt? Og skriv noko fint med sukkerglasuren. På morsmålet ditt, sjølvsagt!
Visste du?
Bosnisk er et Sør-Slavisk språk. Det snakkes hovedsakelig i Bosnia og Hercegovina. Det finnes talende også i Serbia, Kroatia, Makedonia og Montenegro. Bosnisk er morsmål for om lag 2,5 millioner mennesker. Det ligner veldig på Kroatisk og Serbisk. ordforråd, rettskriving og grammatikk er veldig likt i disse språkene. En som snakker Bosnisk kan forstå Serbisk og Kroatisk veldig lett. Status for det bosniske språket er derfor ofte diskutert. Noen språkforskere tviler på at Bosnisk faktisk er et eget språk. De hevder det bare er en dialekt av Serbokroatisk språk. Det er interessant med de mange utenlandske påvirkningene i Bosnisk. Området var i lang tid eid vekselsvis av Asia og Vesten. Dette er grunnen til at det er mange arabiske, tyrkiske og persiske begreper i vokabularet. Dette er faktisk veldig sjeldent i Slaviske språk, som gjør Bosnisk til et unikt språk.