Ordliste

nn Spørje etter vegen   »   ro Indicaţii de drum

40 [førti]

Spørje etter vegen

Spørje etter vegen

40 [patruzeci]

Indicaţii de drum

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Orsak! S-u-a---m-! S__________ S-u-a-i-m-! ----------- Scuzaţi-mă! 0
Kan du hjelpe meg? M- ----ţi aj-t-? M_ p_____ a_____ M- p-t-ţ- a-u-a- ---------------- Mă puteţi ajuta? 0
Finst det ein god restaurant her? Un----s-- a-c- un--est---a-- bun? U___ e___ a___ u_ r_________ b___ U-d- e-t- a-c- u- r-s-a-r-n- b-n- --------------------------------- Unde este aici un restaurant bun? 0
Gå til vensre ved hjørnet. M-rg--i-l- s-ânga --pă-c--ţ. M______ l_ s_____ d___ c____ M-r-e-i l- s-â-g- d-p- c-l-. ---------------------------- Mergeţi la stânga după colţ. 0
Så går du eit stykke rett fram. Merg-ţ- --oi---ţ---d-e-t-î-a--te. M______ a___ p____ d____ î_______ M-r-e-i a-o- p-ţ-n d-e-t î-a-n-e- --------------------------------- Mergeţi apoi puţin drept înainte. 0
Så går du hundre meter til høgre. M--geţ---po- o--ută de--e--- la-d--ap--. M______ a___ o s___ d_ m____ l_ d_______ M-r-e-i a-o- o s-t- d- m-t-i l- d-e-p-a- ---------------------------------------- Mergeţi apoi o sută de metri la dreapta. 0
Du kan ta bussen òg. P-teţi lua-ş--autob---l. P_____ l__ ş_ a_________ P-t-ţ- l-a ş- a-t-b-z-l- ------------------------ Puteţi lua şi autobuzul. 0
Du kan ta trikken òg. Pute-i --a-ş--t-a--ai--. P_____ l__ ş_ t_________ P-t-ţ- l-a ş- t-a-v-i-l- ------------------------ Puteţi lua şi tramvaiul. 0
Du kan berre køyre etter meg. P--e-i --r--i s-m-lu -ă-m- -rma--. P_____ p__ ş_ s_____ s_ m_ u______ P-t-ţ- p-r ş- s-m-l- s- m- u-m-ţ-. ---------------------------------- Puteţi pur şi simplu să mă urmaţi. 0
Korleis kjem eg til fotballbanen? Cum-a---g l--sta-i-----de f-t---? C__ a____ l_ s________ d_ f______ C-m a-u-g l- s-a-i-n-l d- f-t-a-? --------------------------------- Cum ajung la stadionul de fotbal? 0
Gå over brua. T----ţ- p--u-! T______ p_____ T-e-e-i p-d-l- -------------- Treceţi podul! 0
Køyr gjennom tunellen. Merge-i --i- --n-l! M______ p___ t_____ M-r-e-i p-i- t-n-l- ------------------- Mergeţi prin tunel! 0
Køyr til du kjem til det tredje lyskrysset. M-rgeţi-pâ-ă ----l treilea-sema---. M______ p___ l_ a_ t______ s_______ M-r-e-i p-n- l- a- t-e-l-a s-m-f-r- ----------------------------------- Mergeţi până la al treilea semafor. 0
Så tek du fyrste vegen til høgre. Vir----pr-m---t-ad- la-d--ap--. V_____ p____ s_____ l_ d_______ V-r-ţ- p-i-a s-r-d- l- d-e-p-a- ------------------------------- Viraţi prima stradă la dreapta. 0
Så tek du rett fram i neste krysset. Merge-i a-oi d--pt î-ai--e -a-------are--in----ec---. M______ a___ d____ î______ l_ u_________ i___________ M-r-e-i a-o- d-e-t î-a-n-e l- u-m-t-a-e- i-t-r-e-ţ-e- ----------------------------------------------------- Mergeţi apoi drept înainte la următoarea intersecţie. 0
Orsak, korleis kjem eg til flyplassen? S-u---i--ă- --- aju-g la -er--or-? S__________ c__ a____ l_ a________ S-u-a-i-m-, c-m a-u-g l- a-r-p-r-? ---------------------------------- Scuzaţi-mă, cum ajung la aeroport? 0
Det beste er å ta T-banen. C-l m---b-ne---aţi-me-r---. C__ m__ b___ l____ m_______ C-l m-i b-n- l-a-i m-t-o-l- --------------------------- Cel mai bine luaţi metroul. 0
Berre ta banen til endestasjonen. M-r-e---p-n--la-ul---- --aţi-. M______ p___ l_ u_____ s______ M-r-e-i p-n- l- u-t-m- s-a-i-. ------------------------------ Mergeţi până la ultima staţie. 0

Dyrespråk

Når vi vil uttrykkje oss, brukar vi språket vårt. Dyr har òg eit eige språk. Og dei brukar det akkurat som vi menneske. Det tyder at dei pratar med kvarandre for å utveksle opplysingar. I prinsippet meistrar kvar dyreart eit bestemt språk. Til og med termittar kommuniserer med kvarandre. Når dei er i fare, slår dei kroppane sine mot bakken. Slik åtvarar dei kvarandre. Andre dyreartar pip når fiendar nærmar seg. Bier pratar med kvarandre når dei dansar. Dermed viser dei andre bier kor det finst mat. Kvalar lagar lydar som kan høyrast 5000 kilometer unna. Dei kommuniserer med kvarandre med spesielle songar. Hjå elefantane finst det òg forskjellige akustiske signal. Men menneska kan ikkje høyre dei. Dei fleste dyrespråka er særs kompliserte. Dei inneheld ein kombinasjon av ulike teikn. Dei brukar akustiske, kjemiske og optiske signal. Dessutan brukar dyra ulike rørsler. Til no har menneska lært språket til husdyra sine. Vi skjønar når hundar er glade. Og vi forstår når kattar vil vere åleine. Men hundar og kattar pratar heilt ulike språk. Fleire teikn er til og med heilt motsette. Vi trudde lenge at desse to dyra rett og slett ikkje likte kvarandre. Men dei berre misforstår kvarandre. Det førte til problem mellom hundar og kattar. Så dyra kjempar òg mot misforståingar...
Visste du?
Serbisk er morsmål for omtrent 12 millioner mennesker. De fleste av disse bor i Serbia og andre land i Sørøst-Europa. Serbisk er et Sør-slavisk språk. Det er nært beslektet med Kroatisk og Bosnisk. Grammatikken og ordforrådet er svært likt. Det er ingen problemer for Serbere, Kroatere og Bosniere å snakke sammen. Det Serbiske alfabetet har 30 bokstaver. Hver og en bokstav har sin unike uttalelse. Det er paralleller til tradisjonelle tonespråk. For eksempel i Kinesisk endrer ord mening ut i fra tonefallet. Noe av det samme gjelder Serbisk. Men I dette tilfellet er det bare på tonehøyden av aksent stavelser som spiller en rolle. Den svært bøyelige språkkulturen er et kjennetegn på Serbisk. Dette vil si at substantiver, verb, adjektiv og pronomen alltid blir bøyd. Hvis du er interessert i grammatiske strukturer, bør du definitivt lære deg Serbisk!