Ordliste

nn asking for something   »   lt ko prašyti

74 [syttifire]

asking for something

asking for something

74 [septyniasdešimt keturi]

ko prašyti

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? Ar-galit----n-a-k----i-p--uku-? Ar galite man apkirpti plaukus? A- g-l-t- m-n a-k-r-t- p-a-k-s- ------------------------------- Ar galite man apkirpti plaukus? 0
Ikkje for kort, er du snill. P-aša- --n-----t--pe- trum--i. Prašau nenukirpti per trumpai. P-a-a- n-n-k-r-t- p-r t-u-p-i- ------------------------------ Prašau nenukirpti per trumpai. 0
Litt kortare, er du snill. P-a-a---r-p-tį --um--a-. Prašau truputį trumpiau. P-a-a- t-u-u-į t-u-p-a-. ------------------------ Prašau truputį trumpiau. 0
Kan du framkalle desse bileta? A- g---t---šr-škint- -u-t--u---? Ar galite išryškinti nuotraukas? A- g-l-t- i-r-š-i-t- n-o-r-u-a-? -------------------------------- Ar galite išryškinti nuotraukas? 0
Bileta er på CD-en. N-o----ko- yr--ko-pa-t-ni--e ---k-. Nuotraukos yra kompaktiniame diske. N-o-r-u-o- y-a k-m-a-t-n-a-e d-s-e- ----------------------------------- Nuotraukos yra kompaktiniame diske. 0
Bileta er i kameraet. N--t-a---s--------oapa--te. Nuotraukos yra fotoaparate. N-o-r-u-o- y-a f-t-a-a-a-e- --------------------------- Nuotraukos yra fotoaparate. 0
Kan du reparere denne klokka? Ar-g---te--utais-ti-l-i-r-dį? Ar galite sutaisyti laikrodį? A- g-l-t- s-t-i-y-i l-i-r-d-? ----------------------------- Ar galite sutaisyti laikrodį? 0
Glaset er knust. Tau---/-s--k-i-- ---ti-l-- --du-u-i /--ęs. Taurė / stiklinė / stiklas sudužusi / -ęs. T-u-ė / s-i-l-n- / s-i-l-s s-d-ž-s- / --s- ------------------------------------------ Taurė / stiklinė / stiklas sudužusi / -ęs. 0
Batteriet er tomt. Ba-----a tuš-ia. Baterija tuščia. B-t-r-j- t-š-i-. ---------------- Baterija tuščia. 0
Kan du stryke skjorta? A- ---i-e--šl-gi-t- m--ški--u-? Ar galite išlyginti marškinius? A- g-l-t- i-l-g-n-i m-r-k-n-u-? ------------------------------- Ar galite išlyginti marškinius? 0
Kan du reinse buksa? Ar ---i---išvaly-i--eln--? Ar galite išvalyti kelnes? A- g-l-t- i-v-l-t- k-l-e-? -------------------------- Ar galite išvalyti kelnes? 0
Kan du reparere skoa? A--g---t- ---ais--i--a--s? Ar galite sutaisyti batus? A- g-l-t- s-t-i-y-i b-t-s- -------------------------- Ar galite sutaisyti batus? 0
Kan du gje meg fyr? Ar ga-it-------u-ti --n-e-? Ar galite man duoti ugnies? A- g-l-t- m-n d-o-i u-n-e-? --------------------------- Ar galite man duoti ugnies? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? Gal----it- ---tuk- --b- ži-bt-vė--? Gal turite degtukų arba žiebtuvėlį? G-l t-r-t- d-g-u-ų a-b- ž-e-t-v-l-? ----------------------------------- Gal turite degtukų arba žiebtuvėlį? 0
Har du eit oskebeger? Ar tu-i---p-l-n--ę? Ar turite peleninę? A- t-r-t- p-l-n-n-? ------------------- Ar turite peleninę? 0
Røykjer du sigarar? Ar-r--------g---s? Ar rūkote cigarus? A- r-k-t- c-g-r-s- ------------------ Ar rūkote cigarus? 0
Røykjer du sigarettar? Ar-r--o-- -i-a--tes? Ar rūkote cigaretes? A- r-k-t- c-g-r-t-s- -------------------- Ar rūkote cigaretes? 0
Røykjer du pipe? A- rūk-t--p----? Ar rūkote pypkę? A- r-k-t- p-p-ę- ---------------- Ar rūkote pypkę? 0

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...