Ordliste

nn Spørsmål - fortid 2   »   lt Klausimai — praeitis 2

86 [åttiseks]

Spørsmål - fortid 2

Spørsmål - fortid 2

86 [aštuoniasdešimt šeši]

Klausimai — praeitis 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
Kva slips brukte du? K--į --k-----------u--------i? K___ k__________ (___ r_______ K-k- k-k-a-a-š-į (-u- r-š-j-i- ------------------------------ Kokį kaklaraištį (tu) ryšėjai? 0
Kva bil køyrde du? Ko-į --tom-bi---(tu)---r-ai? K___ a_________ (___ p______ K-k- a-t-m-b-l- (-u- p-r-a-? ---------------------------- Kokį automobilį (tu) pirkai? 0
Kva avis abonnerte du på? K-k- la--r-š-į-(-u--užsip--num--ava-? K___ l________ (___ u________________ K-k- l-i-r-š-į (-u- u-s-p-e-u-e-a-a-? ------------------------------------- Kokį laikraštį (tu) užsiprenumeravai? 0
Kven såg du? K- (j-s---ama---e? K_ (____ p________ K- (-ū-) p-m-t-t-? ------------------ Ką (jūs) pamatėte? 0
Kven trefte du? K- --ūs) -u--ko--? K_ (____ s________ K- (-ū-) s-t-k-t-? ------------------ Ką (jūs) sutikote? 0
Kven kjente du att? Ką -j----atpažino-e? K_ (____ a__________ K- (-ū-) a-p-ž-n-t-? -------------------- Ką (jūs) atpažinote? 0
Når sto du opp? Kad- -jū-) ---i----t-? K___ (____ a__________ K-d- (-ū-) a-s-k-l-t-? ---------------------- Kada (jūs) atsikėlėte? 0
Når begynte du? Kad- ---s)-pra----te? K___ (____ p_________ K-d- (-ū-) p-a-ė-o-e- --------------------- Kada (jūs) pradėjote? 0
Når slutta du? Ka-- (-ūs--li--ė-ės / nus-oj-te? K___ (____ l_______ / n_________ K-d- (-ū-) l-o-ė-ė- / n-s-o-o-e- -------------------------------- Kada (jūs) liovėtės / nustojote? 0
Kvifor vakna du? Ko--- (------t-ibu-o-e? K____ (____ a__________ K-d-l (-ū-) a-s-b-d-t-? ----------------------- Kodėl (jūs) atsibudote? 0
Kvifor vart du lærar? Kod-l -jū-) --pot---o--t-ju? K____ (____ t_____ m________ K-d-l (-ū-) t-p-t- m-k-t-j-? ---------------------------- Kodėl (jūs) tapote mokytoju? 0
Kvifor tok du drosje? K-dėl--j--)----i-vote---ksi? K____ (____ v________ t_____ K-d-l (-ū-) v-ž-a-o-e t-k-i- ---------------------------- Kodėl (jūs) važiavote taksi? 0
Kvar kom du frå? Iš---r-(---- --ėj-te - -tvyk---? I_ k__ (____ a______ / a________ I- k-r (-ū-) a-ė-o-e / a-v-k-t-? -------------------------------- Iš kur (jūs) atėjote / atvykote? 0
Kvar gjekk du? K---(---- n-ėj-te? K__ (____ n_______ K-r (-ū-) n-ė-o-e- ------------------ Kur (jūs) nuėjote? 0
Kvar har du vore? K-r (--s) bu--te? K__ (____ b______ K-r (-ū-) b-v-t-? ----------------- Kur (jūs) buvote? 0
Kven hjelpte du? K-- (-u)-pad-j--? K__ (___ p_______ K-m (-u- p-d-j-i- ----------------- Kam (tu) padėjai? 0
Kven skreiv du til? Ka--(----pa--še-? K__ (___ p_______ K-m (-u- p-r-š-i- ----------------- Kam (tu) parašei? 0
Kven svara du? Ka---t-) -t---e-? K__ (___ a_______ K-m (-u- a-s-k-i- ----------------- Kam (tu) atsakei? 0

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...