Ordliste

nn På restaurant 1   »   lt Restorane 1

29 [tjueni]

På restaurant 1

På restaurant 1

29 [dvidešimt devyni]

Restorane 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
Er dette bordet ledig? A----- -tal---la--vas? A_ š__ s_____ l_______ A- š-s s-a-a- l-i-v-s- ---------------------- Ar šis stalas laisvas? 0
Kan eg få menyen? Pra-a- -u-ti--a-g-ara--į. P_____ d____ v___________ P-a-a- d-o-i v-l-i-r-š-į- ------------------------- Prašau duoti valgiaraštį. 0
Kva vil du anbefale? K- galit--pas-ūlyti? K_ g_____ p_________ K- g-l-t- p-s-ū-y-i- -------------------- Ką galite pasiūlyti? 0
Eg vil gjerne ha ein øl. (A-- n--ėč-a- a-aus. (___ n_______ a_____ (-š- n-r-č-a- a-a-s- -------------------- (Aš) norėčiau alaus. 0
Eg vil gjerne ha mineralvatn. (A-) ---ėči----ineralin----and-n-. (___ n_______ m__________ v_______ (-š- n-r-č-a- m-n-r-l-n-o v-n-e-s- ---------------------------------- (Aš) norėčiau mineralinio vandens. 0
Eg vil gjerne ha appelsinjus. (Aš)-no---ia--a---s-----ul--ų. (___ n_______ a_______ s______ (-š- n-r-č-a- a-e-s-n- s-l-i-. ------------------------------ (Aš) norėčiau apelsinų sulčių. 0
Eg vil gjerne ha kaffi. (Aš)-n---či-- ka--s. (___ n_______ k_____ (-š- n-r-č-a- k-v-s- -------------------- (Aš) norėčiau kavos. 0
Eg vil gjerne ha kaffi med mjølk. (-š)--or----u-ka-o------ie--. (___ n_______ k____ s_ p_____ (-š- n-r-č-a- k-v-s s- p-e-u- ----------------------------- (Aš) norėčiau kavos su pienu. 0
Med sukker, er du snill. P-aš-u--u-c-krum-. P_____ s_ c_______ P-a-a- s- c-k-u-i- ------------------ Prašau su cukrumi. 0
Eg vil gjerne ha ein te. (A-) -orėč--u--r-a-o-. (___ N_______ a_______ (-š- N-r-č-a- a-b-t-s- ---------------------- (Aš) Norėčiau arbatos. 0
Eg vil gjerne ha ein te med sitron. (A-) N--ėčia- a---t-s s---itr--a. (___ N_______ a______ s_ c_______ (-š- N-r-č-a- a-b-t-s s- c-t-i-a- --------------------------------- (Aš) Norėčiau arbatos su citrina. 0
Eg vil gjerne ha ein te med mjølk. (-š---o-----u--r-at-- su -ienu. (___ N_______ a______ s_ p_____ (-š- N-r-č-a- a-b-t-s s- p-e-u- ------------------------------- (Aš) Norėčiau arbatos su pienu. 0
Har du sigarettar? Ar t-r-t- ci--r--i-? A_ t_____ c_________ A- t-r-t- c-g-r-č-ų- -------------------- Ar turite cigarečių? 0
Har du eit oskebeger? A- -u--te--elen--ę? A_ t_____ p________ A- t-r-t- p-l-n-n-? ------------------- Ar turite peleninę? 0
Har du fyr? A- tu--t- ug---s-----ebt-vė-į? A_ t_____ u_____ / ž__________ A- t-r-t- u-n-e- / ž-e-t-v-l-? ------------------------------ Ar turite ugnies / žiebtuvėlį? 0
Eg manglar ein gaffel. M-n-tr----a-š-ku---- (Nė----ak--ės). M__ t______ š_______ (____ š________ M-n t-ū-s-a š-k-t-s- (-ė-a š-k-t-s-. ------------------------------------ Man trūksta šakutės. (Nėra šakutės). 0
Eg manglar ein kniv. Ma- -rū--ta-p--li----ėra ----io-. M__ t______ p_____ (____ p_______ M-n t-ū-s-a p-i-i- (-ė-a p-i-i-)- --------------------------------- Man trūksta peilio (Nėra peilio). 0
Eg manglar ei skei. Man ----s-a --uk--o-(---a-ša----o). M__ t______ š______ (____ š________ M-n t-ū-s-a š-u-š-o (-ė-a š-u-š-o-. ----------------------------------- Man trūksta šaukšto (Nėra šaukšto). 0

Grammatikk hindrar løgner!

Alle språk ar sine spesielle kjenneteikn. Nokre har òg eigenskapar som er unike i heile verda. Trio er eit slikt språk. Trio er eit søramerikansk indianarspråk. Det blir tala av rundt 2000 menneske i Brasil og Surinam. Det spesielle med Trio er grammatikken. Det er fordi den tvingar talaren til berre å seie sanninga. Den såkalla frustrativ-endinga har ansvaret for det. Denne endinga blir lagt til verb i trio. Ho viser kor sann ein setning er. Eit enkelt døme frå trio viser tydeleg korleis det fungerer. La oss ta setningen «Barnet gjekk til skulen». I trio må talaren leggje ei bestemt ending til verbet. Med denne endinga kan han seie om han sjølv såg barnet eller ikkje. Men han kan òg uttrykkje om han berre har høyrt det frå andre. Eller han seier med endinga at han veit at det er ei løgn. Så talaren må binde seg til det han seier. Det tyder at han må fortelje til andre kor sann utsegna hans er. Slik kan han ikkje halde noko hemmeleg eller skjønnmåle det. Viss ein trio-brukar ikkje tek med endinga, blir han sett på som løgnar. I Surinam er nederlandsk det offisielle språket. Omsetjingar frå nederlandsk til trio er ofte problematiske. Fordi dei fleste språk langt frå er så presise. Dei gjer det mogleg for brukarane å vere uklåre. Difor bind ikkje tolkane seg til det dei seier. Å kommunisere med trio-brukarar blir difor vanskeleg. Kanskje frustrativ-endinga kunne ha noko føre seg i andre språk òg? Ikkje berre i politikkspråket...
Visste du?
Makedonsk er morsmål for ca. 2 millioner mennesker. Språket er et Sør-Slavisk språk. Det er mest i slekt med Bulgarsk. Talende av begge språk kan lett snakke med hverandre. Språkene skiller seg mer fra hverandre i skriftlig form. Det har alltid vert mange forskjellige etniske grupper i Makedonia. Dette merkes selvfølgelig i det nasjonale språket. Det har blitt påvirket av mange andre språk. Spesielt nabolandet Serbia, som i lang tid lagde det Makedonske språket. Vokabularet inneholder også mange begreper fra Russisk, Tyrkisk og Engelsk. Et så stort språklig mangfold eksisterer ikke i mange land. Dette er også grunnen til at Makedonierne har måttet kjempe for å få sitt språk anerkjent. Makedonsk litteratur har spesielt lidd under denne situasjonen. Makedonsk er nå ansett som et etablert standard språk. Av denne grunn er det en viktig del av den Makedonske identitet.