Ordliste

nn be om noko   »   tr bir şey rica etmek

74 [syttifire]

be om noko

be om noko

74 [yetmiş dört]

bir şey rica etmek

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? S-ç-ar-m- kes---li--mi----z? S________ k________ m_______ S-ç-a-ı-ı k-s-b-l-r m-s-n-z- ---------------------------- Saçlarımı kesebilir misiniz? 0
Ikkje for kort, er du snill. Kı-a--lması-----t---. K___ o_______ l______ K-s- o-m-s-n- l-t-e-. --------------------- Kısa olmasın, lütfen. 0
Litt kortare, er du snill. B--a- --h- kı----l-tf-n. B____ d___ k____ l______ B-r-z d-h- k-s-, l-t-e-. ------------------------ Biraz daha kısa, lütfen. 0
Kan du framkalle desse bileta? Res-m--ri bas-b---- ---in-z? R________ b________ m_______ R-s-m-e-i b-s-b-l-r m-s-n-z- ---------------------------- Resimleri basabilir misiniz? 0
Bileta er på CD-en. Resimle----’-e. R_______ C_____ R-s-m-e- C-’-e- --------------- Resimler CD’de. 0
Bileta er i kameraet. Resi-ler kam-ra-a. R_______ k________ R-s-m-e- k-m-r-d-. ------------------ Resimler kamerada. 0
Kan du reparere denne klokka? Sa--i ta-ir -d---lir--i-----? S____ t____ e_______ m_______ S-a-i t-m-r e-e-i-i- m-s-n-z- ----------------------------- Saati tamir edebilir misiniz? 0
Glaset er knust. Cam-kı-----ş. C__ k________ C-m k-r-l-ı-. ------------- Cam kırılmış. 0
Batteriet er tomt. Pi--bi---ş. P__ b______ P-l b-t-i-. ----------- Pil bitmiş. 0
Kan du stryke skjorta? G--le-- --ü-ey-b-l-- mi-in-z? G______ ü___________ m_______ G-m-e-i ü-ü-e-e-i-i- m-s-n-z- ----------------------------- Gömleği ütüleyebilir misiniz? 0
Kan du reinse buksa? Pa---l--u -e--zle-eb--ir m-siniz? P________ t_____________ m_______ P-n-o-o-u t-m-z-e-e-i-i- m-s-n-z- --------------------------------- Pantolonu temizleyebilir misiniz? 0
Kan du reparere skoa? A---k---l-rı---mi- edebilir--i--n-z? A___________ t____ e_______ m_______ A-a-k-b-l-r- t-m-r e-e-i-i- m-s-n-z- ------------------------------------ Ayakkabıları tamir edebilir misiniz? 0
Kan du gje meg fyr? Ba-- -teş--ere-i-i- m-s-ni-? B___ a___ v________ m_______ B-n- a-e- v-r-b-l-r m-s-n-z- ---------------------------- Bana ateş verebilir misiniz? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? K--ri- -eya-ça--a-ı--- v-r mı? K_____ v___ ç_________ v__ m__ K-b-i- v-y- ç-k-a-ı-ı- v-r m-? ------------------------------ Kibrit veya çakmağınız var mı? 0
Har du eit oskebeger? K-l-t--l-nız-var--ı? K__ t_______ v__ m__ K-l t-b-a-ı- v-r m-? -------------------- Kül tablanız var mı? 0
Røykjer du sigarar? Puro içi--r-m--u--z? P___ i_____ m_______ P-r- i-i-o- m-s-n-z- -------------------- Puro içiyor musunuz? 0
Røykjer du sigarettar? Si-a---i-i--r----u---? S_____ i_____ m_______ S-g-r- i-i-o- m-s-n-z- ---------------------- Sigara içiyor musunuz? 0
Røykjer du pipe? P--o---iyo- --s----? P___ i_____ m_______ P-p- i-i-o- m-s-n-z- -------------------- Pipo içiyor musunuz? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Turkish (1-100) MP3 Turkish (1-100)
Ingen video funne!

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...