Ordliste

nn be om noko   »   it chiedere qualcosa

74 [syttifire]

be om noko

be om noko

74 [settantaquattro]

chiedere qualcosa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Kan du klyppe håret mitt? M--può--ag-i-re-- c--e---? M_ p__ t_______ i c_______ M- p-ò t-g-i-r- i c-p-l-i- -------------------------- Mi può tagliare i capelli? 0
Ikkje for kort, er du snill. N----r---o --rti--p-- -av---. N__ t_____ c_____ p__ f______ N-n t-o-p- c-r-i- p-r f-v-r-. ----------------------------- Non troppo corti, per favore. 0
Litt kortare, er du snill. U- --’-pi- co---- per f-v-r-. U_ p__ p__ c_____ p__ f______ U- p-’ p-ù c-r-i- p-r f-v-r-. ----------------------------- Un po’ più corti, per favore. 0
Kan du framkalle desse bileta? P--------p-are -------? P__ s_________ l_ f____ P-ò s-i-u-p-r- l- f-t-? ----------------------- Può sviluppare le foto? 0
Bileta er på CD-en. Le-f-to-s-n--n-l---. L_ f___ s___ n__ C__ L- f-t- s-n- n-l C-. -------------------- Le foto sono nel CD. 0
Bileta er i kameraet. L- -oto--o-o -e-l- macc---a-f-----af-ca. L_ f___ s___ n____ m_______ f___________ L- f-t- s-n- n-l-a m-c-h-n- f-t-g-a-i-a- ---------------------------------------- Le foto sono nella macchina fotografica. 0
Kan du reparere denne klokka? Può ----ustar--l’or---g--? P__ a_________ l__________ P-ò a-g-u-t-r- l-o-o-o-i-? -------------------------- Può aggiustare l’orologio? 0
Glaset er knust. Il--etro - -o--o. I_ v____ è r_____ I- v-t-o è r-t-o- ----------------- Il vetro è rotto. 0
Batteriet er tomt. La -a-t--ia è--c--ica. L_ b_______ è s_______ L- b-t-e-i- è s-a-i-a- ---------------------- La batteria è scarica. 0
Kan du stryke skjorta? P---s-irare -a ca---ia? P__ s______ l_ c_______ P-ò s-i-a-e l- c-m-c-a- ----------------------- Può stirare la camicia? 0
Kan du reinse buksa? Può ---i-e ---anta-oni? P__ p_____ i p_________ P-ò p-l-r- i p-n-a-o-i- ----------------------- Può pulire i pantaloni? 0
Kan du reparere skoa? P---a-----t--e-l- sc--pe? P__ a_________ l_ s______ P-ò a-g-u-t-r- l- s-a-p-? ------------------------- Può aggiustare le scarpe? 0
Kan du gje meg fyr? H---- ac--nder-? H_ d_ a_________ H- d- a-c-n-e-e- ---------------- Ha da accendere? 0
Har du fyrstikker eller ein lighter? H----- fi-m-i-e-i-o-u- --ce-din-? H_ d__ f_________ o u_ a_________ H- d-i f-a-m-f-r- o u- a-c-n-i-o- --------------------------------- Ha dei fiammiferi o un accendino? 0
Har du eit oskebeger? Ha--- p--ta-----e? H_ u_ p___________ H- u- p-r-a-e-e-e- ------------------ Ha un portacenere? 0
Røykjer du sigarar? F-ma sig-r-? F___ s______ F-m- s-g-r-? ------------ Fuma sigari? 0
Røykjer du sigarettar? F-m- s---re-t-? F___ s_________ F-m- s-g-r-t-e- --------------- Fuma sigarette? 0
Røykjer du pipe? Fu------pipa? F___ l_ p____ F-m- l- p-p-? ------------- Fuma la pipa? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Italian (1-100) MP3 Italian (1-100)
Ingen video funne!

Læring og lesing

Læring og lesing høyrer saman. Dette gjeld sjølvsagt spesielt når det gjeld å lære framandspråk. Den som vil lære eit nytt språk godt, må lese mange tekstar. Når vi les framandspråkleg litteratur, handsamar vi heile setningar. Hjernen vår lærer ord og grammatikk samanhengande. Det hjelper hjernen til å lagre det nye innhaldet betre. Det er mykje vanskelegare for hjernen å hugse enkeltord. Når vi les, lærer vi kva orda kan tyde. Då utviklar vi ei kjensle for det nye språket. Sjølvsagt bør ikkje den framandspråklege litteraturen vere for vanskeleg. Moderne noveller eller kriminalromanar er ofte underhaldande. Dagsaviser har den fordelen at dei alltid er aktuelle. Barnebøker og teikneseriar eignar seg òg godt for språklæring. Bileta lettar forståinga for det nye språket. Uansett kva litteratur du vel - han bør vere underhaldande! Det tyder at det bør skje mykje i historia, slik at språket er variert. Viss du ikkje finn noko, kan spesielle lærebøker brukast. Det finst mange bøker med lette tekstar for nybyrjarar. Det viktige er at du alltid brukar ei ordbok når du les. Når du ikkje forstår eit ord, bør du slå det opp. Hjernen vår er aktivert når vi les, og lærer snøgt nye ord. For alle ord du ikkje forstår, blir det lagra ei fil. På denne måten kan du gå gjennom ord ofte. Det hjelper òg å merke nye ord med markeringstusj. Neste gong kjenner du att ordet med ein gong. Den som les framandspråk dagleg, vil gjere snøgge framsteg. Det er fordi hjernen lærer snøgt å imitere det nye språket. Det kan hende at du av og til tenkjer på det nye språket...