Ordliste

nn Leddsetningar med at 1   »   lt Šalutiniai sakiniai su kad 1

91 [nittiein]

Leddsetningar med at 1

Leddsetningar med at 1

91 [devyniasdešimt vienas]

Šalutiniai sakiniai su kad 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Lithuanian Spel Meir
Kanskje det blir betre vêr i morgon. G-l-ūt r-to- or---b-s-g-res--s. G_____ r____ o___ b__ g________ G-l-ū- r-t-j o-a- b-s g-r-s-i-. ------------------------------- Galbūt rytoj oras bus geresnis. 0
Korleis veit du det? I----- --ūs)---- žinot-? I_ k__ (____ t__ ž______ I- k-r (-ū-) t-i ž-n-t-? ------------------------ Iš kur (jūs) tai žinote? 0
Eg håpar det blir betre. (A-)-t--i-os-,-k---ji--b-s------ni-. (___ t________ k__ j__ b__ g________ (-š- t-k-u-s-, k-d j-s b-s g-r-s-i-. ------------------------------------ (Aš) tikiuosi, kad jis bus geresnis. 0
Han kjem heilt sikkert. J-s -ikr-- ate-s. J__ t_____ a_____ J-s t-k-a- a-e-s- ----------------- Jis tikrai ateis. 0
Er det sikkert? A- ---ra-? A_ t______ A- t-k-a-? ---------- Ar tikrai? 0
Eg veit at han kjem. (A-) žina-- -ad-j-s --e--. (___ ž_____ k__ j__ a_____ (-š- ž-n-u- k-d j-s a-e-s- -------------------------- (Aš) žinau, kad jis ateis. 0
Han ringjer sikkert. J-s--ik--i --s--m-in-. J__ t_____ p__________ J-s t-k-a- p-s-a-b-n-. ---------------------- Jis tikrai paskambins. 0
Er det sant? Tik-a-? T______ T-k-a-? ------- Tikrai? 0
Eg trur (at) han ringjer. (--- -a--u - t--i-- -a- jis--a---m--n-. (___ m____ / t_____ k__ j__ p__________ (-š- m-n-u / t-k-u- k-d j-s p-s-a-b-n-. --------------------------------------- (Aš) manau / tikiu, kad jis paskambins. 0
Vinen er sikkert gamal. V--as-(-r-- t---a- s--a-. V____ (____ t_____ s_____ V-n-s (-r-) t-k-a- s-n-s- ------------------------- Vynas (yra) tikrai senas. 0
Veit du det sikkert? A------- t-i-ti--a- ž--o--? A_ (____ t__ t_____ ž______ A- (-ū-) t-i t-k-a- ž-n-t-? --------------------------- Ar (jūs) tai tikrai žinote? 0
Eg går ut frå at han er gamal. (A----------k-- jis-s-nas. (___ s_____ k__ j__ s_____ (-š- s-ė-u- k-d j-s s-n-s- -------------------------- (Aš) spėju, kad jis senas. 0
Sjefen vår ser flott ut. M-s- -e-as -er---a---do. M___ š____ g____ a______ M-s- š-f-s g-r-i a-r-d-. ------------------------ Mūsų šefas gerai atrodo. 0
Synest du det? (--------- m-note? (____ t___ m______ (-ū-) t-i- m-n-t-? ------------------ (Jūs) taip manote? 0
Eg synest at han ser veldig flott ut. (-š) -a---- k-d -is---t-la-ai -e-a- -tro-o. (___ m_____ k__ j__ n__ l____ g____ a______ (-š- m-n-u- k-d j-s n-t l-b-i g-r-i a-r-d-. ------------------------------------------- (Aš) manau, kad jis net labai gerai atrodo. 0
Sjefen har sikkert ein kjærast. Še--s tikr-au---i-tur----aug-. Š____ t__________ t___ d______ Š-f-s t-k-i-u-i-i t-r- d-a-g-. ------------------------------ Šefas tikriausiai turi draugę. 0
Trur du det? Ar----------i- ----t-? A_ t_____ t___ m______ A- t-k-a- t-i- m-n-t-? ---------------------- Ar tikrai taip manote? 0
Det er godt mogleg at han har ein kjærast. G-li--ū-----a- -is-tur- d-au-ę. G___ b____ k__ j__ t___ d______ G-l- b-t-, k-d j-s t-r- d-a-g-. ------------------------------- Gali būti, kad jis turi draugę. 0

Det spanske språket

Spansk er eitt av verdsspråka. Det er morsmål for meir enn 380 millionar menneske. I tillegg er det andre språk for svært mange menneske. Dermed er spansk eitt av dei viktigaste språka på planeten. Og det er det største av alle dei romanske språka. Dei spansktalande sjølve kallar språket sitt español eller castellano. Omgrepet castellano fortel kor det spanske språket kjem frå. Det utvikla seg frå daglegtalen i Castilla. Dei fleste spanjolar tala kastiljansk så tidleg som det 16. hundreåret. I dag blir omgrepa español og castellano brukt om einannan. Men dei kan òg vere politisk lada. Spansk vart utbreidd gjennom erobringar og kolonisering. Spansk blir òg tala i Vest-Afrika og på Filippinane. Dei fleste spanskspråklege menneske bur i Amerika. I Mellom- og Sør-Amerika er spansk det største språket. Men òg i USA veks talet på spanskspråklege. Om lag 50 millionar menneske i USA talar spansk. Det er fleire enn i Spania! Spansk i Amerika skil seg frå spansk i Europa. Desse skilnadene ser vi mest i ordtilfanget og grammatikken. I Amerika brukar dei til dømes ei anna fortidsform. Det er òg mange skilnader i ordtilfanget. Nokre ord finst berre i Amerika, andre berre i Spania. Men spansken er ikkje einskapleg i Amerika heller. Det finst forskjellige variantar av amerikansk spansk. Etter engelsk er spansk det mest studerte framandspråket i verda. Og det er nokså snøgt å lære. Kva ventar du på? - ¡Vamos!