Ordliste

nn Drikke   »   af Drinkgoed / verversings

12 [tolv]

Drikke

Drikke

12 [twaalf]

Drinkgoed / verversings

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
Eg drikk te. E--dr--- t--. E_ d____ t___ E- d-i-k t-e- ------------- Ek drink tee. 0
Eg drikk kaffi. E--d--n- k-ff-e. E_ d____ k______ E- d-i-k k-f-i-. ---------------- Ek drink koffie. 0
Eg drikk mineralvatn. Ek---i-k m-n--a--wat--. E_ d____ m_____________ E- d-i-k m-n-r-a-w-t-r- ----------------------- Ek drink mineraalwater. 0
Drikk du te med sitron? D-in---- te--m---suu-l-m-e-? D____ j_ t__ m__ s__________ D-i-k j- t-e m-t s-u-l-m-e-? ---------------------------- Drink jy tee met suurlemoen? 0
Drikk du kaffi med sukker? Dri-k--y -o-fie --- s-i---? D____ j_ k_____ m__ s______ D-i-k j- k-f-i- m-t s-i-e-? --------------------------- Drink jy koffie met suiker? 0
Drikk du vatn med isbitar? Dr-nk-j- w-t-- m-t-y-? D____ j_ w____ m__ y__ D-i-k j- w-t-r m-t y-? ---------------------- Drink jy water met ys? 0
Her er det fest. D--- is ’n--a--ytjie---e-. D___ i_ ’_ p________ h____ D-a- i- ’- p-r-y-j-e h-e-. -------------------------- Daar is ’n partytjie hier. 0
Folk drikk musserande vin. Die--e-s--d-in- -jam-a-j-. D__ m____ d____ s_________ D-e m-n-e d-i-k s-a-p-n-e- -------------------------- Die mense drink sjampanje. 0
Folk drikk vin og øl. D-- m-ns- d-in- wyn e--bie-. D__ m____ d____ w__ e_ b____ D-e m-n-e d-i-k w-n e- b-e-. ---------------------------- Die mense drink wyn en bier. 0
Drikk du alkohol? Dri-k--- --ko--l? D____ j_ a_______ D-i-k j- a-k-h-l- ----------------- Drink jy alkohol? 0
Drikk du whisky? Dr-nk-j- w-i-k-? D____ j_ w______ D-i-k j- w-i-k-? ---------------- Drink jy whisky? 0
Drikk du cola med rom? Dri-- jy---k-------um? D____ j_ c___ m__ r___ D-i-k j- c-k- m-t r-m- ---------------------- Drink jy coke met rum? 0
Eg likar ikkje musserande vin. E- -o- n-- --- sjampa--- n-e. E_ h__ n__ v__ s________ n___ E- h-u n-e v-n s-a-p-n-e n-e- ----------------------------- Ek hou nie van sjampanje nie. 0
Eg likar ikkje vin. Ek-h-- n-e van -yn --e. E_ h__ n__ v__ w__ n___ E- h-u n-e v-n w-n n-e- ----------------------- Ek hou nie van wyn nie. 0
Eg likar ikkje øl. Ek--ou-n-e-va---i------. E_ h__ n__ v__ b___ n___ E- h-u n-e v-n b-e- n-e- ------------------------ Ek hou nie van bier nie. 0
Babyen likar mjølk. Di- ba-a---- van --lk. D__ b___ h__ v__ m____ D-e b-b- h-u v-n m-l-. ---------------------- Die baba hou van melk. 0
Barnet likar kakao og eplejus. Die ki---ho----n-s-----a-em--- e- a--e--ap. D__ k___ h__ v__ s____________ e_ a________ D-e k-n- h-u v-n s-o-o-a-e-e-k e- a-p-l-a-. ------------------------------------------- Die kind hou van sjokolademelk en appelsap. 0
Kvinna likar appelsinjus og grapefruktjus. D-e---ou ho--------m---s-- -n --m-lo-ap. D__ v___ h__ v__ l________ e_ p_________ D-e v-o- h-u v-n l-m-e-s-p e- p-m-l-s-p- ---------------------------------------- Die vrou hou van lemoensap en pomelosap. 0

Teikn som språk

Menneska utvikla språk for å kommunisere. Dauve og tunghøyrde har òg eit eige språk. Det er teiknspråk, grunnspråket til alle dauve. Det er bygd opp av teiknkombinasjonar. Dermed er det eit visuelt språk, altså «synleg». Er dette teiknspråket forståeleg internasjonalt? Nei, teiknspråk har òg forskjellige nasjonalspråk. Kvart land har sitt eige teiknspråk. Og dei blir påverka av sivilisasjonen i landet. Det er fordi språk alltid utviklar seg frå kultur. Slik er det òg for talespråk. Likevel finst det eit internasjonalt teiknspråk. Teikna der er litt meir kompliserte. Uansett liknar dei nasjonale teiknspråka på kvarandre. Fleire teikn er ikoniske. Dei tek utgangspunkt i forma på den tingen dei representerer. Det mest utbreidde teiknspråket er det amerikanske. Teiknspråka er anerkjende som fullverdige språk. Dei har sin eigen grammatikk. Denne er ulik grammatikken i talespråk. Difor kan du ikkje omsetje teiknspråk ord for ord. Det finst endåtil tolkar for teiknspråk. Med teiknspråket blir opplysingane gjevne parallelt. Det tyder at eit enkelt teikn kan uttrykkje ein heil setning. I teiknspråket finst det òg dialektar. Regionale særpreg har sine eigne teikn. Og kvart teiknspråk har sitt eige tonefall og setningsmelodi. Det er like sant for teikn som tale: dialekten viser kor du kjem frå!
Visste du?
Estisk tilhører det Finsk-Ugriske språk. Det er derfor knyttet til Finsk og Ungarsk. Men paralleller til det Ungarske er vanskelig å se. Mange tror Estisk ligner på Latvisk og Litauisk. Det er helt feil. Begge disse språkene tilhører en helt annen språkfamilie. Estisk har ikke noe grammatisk kjønn. Det er ingen forskjeller mellom det feminine og maskuline. I stede er det 14 forskjellige saker. Staving av Estisk er ikke veldig vanskelig. Det avhenger av uttalen. Dette burde definitivt øves inn med noen som har dette som morsmål. Hvis du ønsker å lære Estisk krever det disiplin og tålmodighet. Estlenderne overser med glede små feil som blir gjort av utlendinger. De er fornøyd med alle som er interessert i deres språk!