Ordliste

nn Past tense of modal verbs 1   »   af Verlede tyd van modale werkwoorde 1

87 [åttisju]

Past tense of modal verbs 1

Past tense of modal verbs 1

87 [sewe en tagtig]

Verlede tyd van modale werkwoorde 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Afrikaans Spel Meir
Vi måtte vatne blomane. Ons--o-- die--l-m---natgoo-. Ons moes die blomme natgooi. O-s m-e- d-e b-o-m- n-t-o-i- ---------------------------- Ons moes die blomme natgooi. 0
Vi måtte rydde i leilegheita. O-s moe---i- --ons--- -p----. Ons moes die woonstel opruim. O-s m-e- d-e w-o-s-e- o-r-i-. ----------------------------- Ons moes die woonstel opruim. 0
Vi måtte ta oppvasken. On--moe- -ie skot--lg--d --s. Ons moes die skottelgoed was. O-s m-e- d-e s-o-t-l-o-d w-s- ----------------------------- Ons moes die skottelgoed was. 0
Måtte de betale rekninga? M--- j---- -i- r---n--g b---a-? Moes julle die rekening betaal? M-e- j-l-e d-e r-k-n-n- b-t-a-? ------------------------------- Moes julle die rekening betaal? 0
Måtte de betale inngangspengar? M-es-ju-l- ’- i-g--g-f-oi-be--al? Moes julle ’n ingangsfooi betaal? M-e- j-l-e ’- i-g-n-s-o-i b-t-a-? --------------------------------- Moes julle ’n ingangsfooi betaal? 0
Måtte de betale ei bot? M-es--ulle ’n -o--- bet-al? Moes julle ’n boete betaal? M-e- j-l-e ’- b-e-e b-t-a-? --------------------------- Moes julle ’n boete betaal? 0
Kven måtte seie ha det? W-e----s-afs--id n--m? Wie moes afskeid neem? W-e m-e- a-s-e-d n-e-? ---------------------- Wie moes afskeid neem? 0
Kven måtte gå heim tidleg? Wie--oes v--eg----- --e-----? Wie moes vroeg huis toe gaan? W-e m-e- v-o-g h-i- t-e g-a-? ----------------------------- Wie moes vroeg huis toe gaan? 0
Kven måtte ta toget? W-e-m--- ---r--e----i---e--? Wie moes hierdie trein neem? W-e m-e- h-e-d-e t-e-n n-e-? ---------------------------- Wie moes hierdie trein neem? 0
Vi ville ikkje bli lenge. O-s --u-nie-la-k--ly--i-. Ons wou nie lank bly nie. O-s w-u n-e l-n- b-y n-e- ------------------------- Ons wou nie lank bly nie. 0
Vi ville ikkje drikke noko. O-- w-- nik- -rin- -i-. Ons wou niks drink nie. O-s w-u n-k- d-i-k n-e- ----------------------- Ons wou niks drink nie. 0
Vi ville ikkje forstyrre. O-----u --e p-a n--. Ons wou nie pla nie. O-s w-u n-e p-a n-e- -------------------- Ons wou nie pla nie. 0
Eg ville akkurat til å ringje. E- ------u--o- --t ’- --r-ep-m-ak. Ek wou nou nou net ’n oproep maak. E- w-u n-u n-u n-t ’- o-r-e- m-a-. ---------------------------------- Ek wou nou nou net ’n oproep maak. 0
Eg ville tinge ei drosje. Ek -o- ’--ta-i b--. Ek wou ’n taxi bel. E- w-u ’- t-x- b-l- ------------------- Ek wou ’n taxi bel. 0
Eg ville nemleg køyre heim. Ek -o- ein-li- hui--toe b--t-u---e-. Ek wou eintlik huis toe bestuur het. E- w-u e-n-l-k h-i- t-e b-s-u-r h-t- ------------------------------------ Ek wou eintlik huis toe bestuur het. 0
Eg trudde du ville ringje kona di. E- d-- - do------t-g-din- j-------ou vrou-be-. Ek dag / dog / het gedink jy wou jou vrou bel. E- d-g / d-g / h-t g-d-n- j- w-u j-u v-o- b-l- ---------------------------------------------- Ek dag / dog / het gedink jy wou jou vrou bel. 0
Eg trudde du ville ringje opplysinga. E---a--/ do--/-het-g--i-k-j- w-u die-----g-ingst-o--a-k b--. Ek dag / dog / het gedink jy wou die inligtingstoonbank bel. E- d-g / d-g / h-t g-d-n- j- w-u d-e i-l-g-i-g-t-o-b-n- b-l- ------------------------------------------------------------ Ek dag / dog / het gedink jy wou die inligtingstoonbank bel. 0
Eg trudde du ville tinge pizza. E--dag / d-- / he- g-d--k j- w-- -- pi-z--bes-el. Ek dag / dog / het gedink jy wou ’n pizza bestel. E- d-g / d-g / h-t g-d-n- j- w-u ’- p-z-a b-s-e-. ------------------------------------------------- Ek dag / dog / het gedink jy wou ’n pizza bestel. 0

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...