Ordliste

nn Eigedomspronomen 1   »   fa ‫ضمائر ملکی 1‬

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Eigedomspronomen 1

Eigedomspronomen 1

‫66 [شصت و شش]‬

66 [shast-o-shesh]

‫ضمائر ملکی 1‬

‫zamaaer malki 1‬‬‬

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Persian Spel Meir
eg - min ‫------ا--من‬ ‫__ – م__ م__ ‫-ن – م-ل م-‬ ------------- ‫من – مال من‬ 0
‫m---–-maa--m--‬‬‬ ‫___ – m___ m_____ ‫-a- – m-a- m-n-‬- ------------------ ‫man – maal man‬‬‬
Eg finn ikkje nøkkelen min. ‫-- --ید---ا--ی-ا -م-‌کنم-‬ ‫__ ک____ ر_ پ___ ن_______ ‫-ن ک-ی-م ر- پ-د- ن-ی-ک-م-‬ --------------------------- ‫من کلیدم را پیدا نمی‌کنم.‬ 0
‫ma----l-d-m ra--e--aa nem--k-na--‬‬‬ ‫___ k______ r_ p_____ n_____________ ‫-a- k-l-d-m r- p-y-a- n-m---o-a-.-‬- ------------------------------------- ‫man kolidam ra peydaa nemi-konam.‬‬‬
Eg finn ikkje billetten min. ‫من-ب-یط اتوب--م ر- پیدا--می--نم.‬ ‫__ ب___ ا______ ر_ پ___ ن_______ ‫-ن ب-ی- ا-و-و-م ر- پ-د- ن-ی-ک-م-‬ ---------------------------------- ‫من بلیط اتوبوسم را پیدا نمی‌کنم.‬ 0
‫-----e--- o-o-oo--- ra------a-n-mi-ko-a----‬ ‫___ b____ o________ r_ p_____ n_____________ ‫-a- b-l-t o-o-o-s-m r- p-y-a- n-m---o-a-.-‬- --------------------------------------------- ‫man belit otoboosam ra peydaa nemi-konam.‬‬‬
du - din ‫-و- -ا--تو‬ ‫___ م__ ت__ ‫-و- م-ل ت-‬ ------------ ‫تو- مال تو‬ 0
‫to---m-a-----‬-‬ ‫____ m___ t_____ ‫-o-- m-a- t-o-‬- ----------------- ‫too- maal too‬‬‬
Har du funne nøkkelen din? ‫ک-----را-پی----رد--‬ ‫_____ ر_ پ___ ک_____ ‫-ل-د- ر- پ-د- ک-د-؟- --------------------- ‫کلیدت را پیدا کردی؟‬ 0
‫-l-da---- pe-da--k--di?‬‬‬ ‫______ r_ p_____ k________ ‫-l-d-t r- p-y-a- k-r-i-‬-‬ --------------------------- ‫klidat ra peydaa kardi?‬‬‬
Har du funne billetten din? ‫-ل-- اتوبوس- ر- -یدا----ی-‬ ‫____ ا______ ر_ پ___ ک_____ ‫-ل-ط ا-و-و-ت ر- پ-د- ک-د-؟- ---------------------------- ‫بلیط اتوبوست را پیدا کردی؟‬ 0
‫b---- a--------t -- p-y-aa-k-rdi?--‬ ‫_____ a_________ r_ p_____ k________ ‫-e-i- a-o-b-a-a- r- p-y-a- k-r-i-‬-‬ ------------------------------------- ‫belit atoobvasat ra peydaa kardi?‬‬‬
han - hans ‫ا---رد-- ما- او‬ ‫________ م__ ا__ ‫-و-م-د-- م-ل ا-‬ ----------------- ‫او(مرد)- مال او‬ 0
‫---m-r-)---aal--o-‬‬ ‫_________ m___ o____ ‫-o-m-r-)- m-a- o-‬-‬ --------------------- ‫oo(mord)- maal oo‬‬‬
Veit du kvar nøkkelen hans er? ‫می‌د-نی-کل-- ---ک--س-؟‬ ‫______ ک___ ا_ ک______ ‫-ی-د-ن- ک-ی- ا- ک-ا-ت-‬ ------------------------ ‫می‌دانی کلید او کجاست؟‬ 0
‫-i--a----kli- -o-k--a-st-‬-‬ ‫________ k___ o_ k__________ ‫-i-d-a-i k-i- o- k-j-a-t-‬-‬ ----------------------------- ‫mi-daani klid oo kojaast?‬‬‬
Veit du kvar billetten hans er? ‫می-دان- ب-ی- ات-ب----ک-است-‬ ‫______ ب___ ا______ ک______ ‫-ی-د-ن- ب-ی- ا-و-و-ش ک-ا-ت-‬ ----------------------------- ‫می‌دانی بلیط اتوبوسش کجاست؟‬ 0
‫mi-da----b-l-t -too----sh -------?‬‬‬ ‫________ b____ o_________ k__________ ‫-i-d-a-i b-l-t o-o-b-s-s- k-j-a-t-‬-‬ -------------------------------------- ‫mi-daani belit otoobosesh kojaast?‬‬‬
ho - hennar ‫او(ز--- م-ل---‬ ‫_______ م__ ا__ ‫-و-ز-)- م-ل ا-‬ ---------------- ‫او(زن)- مال او‬ 0
‫oo(za-)- -aa- o---‬ ‫________ m___ o____ ‫-o-z-n-- m-a- o-‬-‬ -------------------- ‫oo(zan)- maal oo‬‬‬
Pengane hennar er borte. ‫-و------شده -س-.‬ ‫____ گ_ ش__ ا____ ‫-و-ش گ- ش-ه ا-ت-‬ ------------------ ‫پولش گم شده است.‬ 0
‫pole-h-gm -----h -s--‬‬‬ ‫______ g_ s_____ a______ ‫-o-e-h g- s-o-e- a-t-‬-‬ ------------------------- ‫polesh gm shodeh ast.‬‬‬
Og kredittkortet hennar er òg borte. ‫و --ار- اع-باریش -م -م ------ت-‬ ‫_ ‫____ ا_______ ه_ گ_ ش__ ا____ ‫- ‫-ا-ت ا-ت-ا-ی- ه- گ- ش-ه ا-ت-‬ --------------------------------- ‫و ‫کارت اعتباریش هم گم شده است.‬ 0
‫-a -ka--- --ebaar--h -am ----h---- a-t.‬---‬ ‫__ ‫_____ e_________ h__ g_ s_____ a________ ‫-a ‫-a-r- e-e-a-r-s- h-m g- s-o-e- a-t-‬-‬-‬ --------------------------------------------- ‫va ‫kaart etebaarish ham gm shodeh ast.‬‬‬‬‬
vi / me - vår ‫-- --------‬ ‫__ – م__ م__ ‫-ا – م-ل م-‬ ------------- ‫ما – مال ما‬ 0
‫ma-–-maal ---‬‬ ‫__ – m___ m____ ‫-a – m-a- m-‬-‬ ---------------- ‫ma – maal ma‬‬‬
Bestefaren vår er sjuk. ‫پ---زرگم------ض -ست.‬ ‫__________ م___ ا____ ‫-د-ب-ر-م-ن م-ی- ا-ت-‬ ---------------------- ‫پدربزرگمان مریض است.‬ 0
‫p-d-rbz----m-----ar-- as-.--‬ ‫_______________ m____ a______ ‫-e-a-b-o-g-m-a- m-r-z a-t-‬-‬ ------------------------------ ‫pedarbzorgemaan mariz ast.‬‬‬
Men bestemor vår er frisk. ‫-اد--ز------سا-م ا--.‬ ‫___________ س___ ا____ ‫-ا-ر-ز-گ-ا- س-ل- ا-ت-‬ ----------------------- ‫مادربزرگمان سالم است.‬ 0
‫----ar----gema-- -----m -st-‬-‬ ‫________________ s_____ a______ ‫-a-d-r-o-r-e-a-n s-a-a- a-t-‬-‬ -------------------------------- ‫maadarbozrgemaan saalam ast.‬‬‬
de - dykkar ‫-ما------ – --- شم-‬ ‫___ (____ – م__ ش___ ‫-م- (-م-) – م-ل ش-ا- --------------------- ‫شما (جمع) – مال شما‬ 0
‫shom-a----m- –-m--l--h-m-a-‬‬ ‫______ (____ – m___ s________ ‫-h-m-a (-a-) – m-a- s-o-a-‬-‬ ------------------------------ ‫shomaa (jam) – maal shomaa‬‬‬
Kvar er far dykkar? ‫--ه-ه-،----تان--جاس--‬ ‫______ پ_____ ک______ ‫-چ-‌-ا- پ-ر-ا- ک-ا-ت-‬ ----------------------- ‫بچه‌ها، پدرتان کجاست؟‬ 0
‫b---e----a,------e-a-n-k--aas---‬‬ ‫___________ p_________ k__________ ‫-a-h-h-h-a- p-d-r-t-a- k-j-a-t-‬-‬ ----------------------------------- ‫bacheh-haa, pedaretaan kojaast?‬‬‬
Kvar er mor dykkar? ‫ب--‌-ا،-ما------ک-ا---‬ ‫______ م______ ک______ ‫-چ-‌-ا- م-د-ت-ن ک-ا-ت-‬ ------------------------ ‫بچه‌ها، مادرتان کجاست؟‬ 0
‫-ac-e--h-a,--aa--retaan--o-aa-t?‬-‬ ‫___________ m__________ k__________ ‫-a-h-h-h-a- m-a-a-e-a-n k-j-a-t-‬-‬ ------------------------------------ ‫bacheh-haa, maadaretaan kojaast?‬‬‬

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!