Ordliste

nn På restaurant 1   »   kk Мейрамханада 1

29 [tjueni]

På restaurant 1

På restaurant 1

29 [жиырма тоғыз]

29 [jïırma toğız]

Мейрамханада 1

[Meyramxanada 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
Er dette bordet ledig? М-на-ү-те--бо---а? М___ ү____ б__ п__ М-н- ү-т-л б-с п-? ------------------ Мына үстел бос па? 0
M-----stel bo----? M___ ü____ b__ p__ M-n- ü-t-l b-s p-? ------------------ Mına üstel bos pa?
Kan eg få menyen? М-- м-з-р-і-к-р-е- -е- -ді-. М__ м______ к_____ д__ е____ М-н м-з-р-і к-р-е- д-п е-і-. ---------------------------- Мен мәзірді көрсем деп едім. 0
M-n---z-r-i-k-rse- --p edim. M__ m______ k_____ d__ e____ M-n m-z-r-i k-r-e- d-p e-i-. ---------------------------- Men mäzirdi körsem dep edim.
Kva vil du anbefale? Сіз--е--сы--р--д-ңіз? С__ н_ ұ_____ е______ С-з н- ұ-ы-а- е-і-і-? --------------------- Сіз не ұсынар едіңіз? 0
S-z--- --ı--r-ed--i-? S__ n_ u_____ e______ S-z n- u-ı-a- e-i-i-? --------------------- Siz ne usınar ediñiz?
Eg vil gjerne ha ein øl. М-н-сыр- і---м --п---і-. М__ с___ і____ д__ е____ М-н с-р- і-с-м д-п е-і-. ------------------------ Мен сыра ішсем деп едім. 0
Me--s--a---s-- de- -d-m. M__ s___ i____ d__ e____ M-n s-r- i-s-m d-p e-i-. ------------------------ Men sıra işsem dep edim.
Eg vil gjerne ha mineralvatn. М-ға- --не-а------ бол--. М____ м________ с_ б_____ М-ғ-н м-н-р-л-ы с- б-л-а- ------------------------- Маған минералды су болса. 0
M---n m-n-raldı-sw -ol--. M____ m________ s_ b_____ M-ğ-n m-n-r-l-ı s- b-l-a- ------------------------- Mağan mïneraldı sw bolsa.
Eg vil gjerne ha appelsinjus. М-ға- ---л--и--ш-ры---бо--а. М____ а_______ ш_____ б_____ М-ғ-н а-е-ь-и- ш-р-н- б-л-а- ---------------------------- Маған апельсин шырыны болса. 0
Ma--n-ap-l-ï---ırı-ı-bol-a. M____ a______ ş_____ b_____ M-ğ-n a-e-s-n ş-r-n- b-l-a- --------------------------- Mağan apelsïn şırını bolsa.
Eg vil gjerne ha kaffi. Маға--кофе болс-. М____ к___ б_____ М-ғ-н к-ф- б-л-а- ----------------- Маған кофе болса. 0
Mağ-n--o-- bo---. M____ k___ b_____ M-ğ-n k-f- b-l-a- ----------------- Mağan kofe bolsa.
Eg vil gjerne ha kaffi med mjølk. Мағ-- --т--ос-л-ан-кофе бо-са. М____ с__ қ_______ к___ б_____ М-ғ-н с-т қ-с-л-а- к-ф- б-л-а- ------------------------------ Маған сүт қосылған кофе болса. 0
Mağa--süt --s---an-ko-e--ol--. M____ s__ q_______ k___ b_____ M-ğ-n s-t q-s-l-a- k-f- b-l-a- ------------------------------ Mağan süt qosılğan kofe bolsa.
Med sukker, er du snill. Қа--п-н. Қ_______ Қ-н-п-н- -------- Қантпен. 0
Qantp-n. Q_______ Q-n-p-n- -------- Qantpen.
Eg vil gjerne ha ein te. М---- -і--ш-ны-ш--. М____ б__ ш___ ш___ М-ғ-н б-р ш-н- ш-й- ------------------- Маған бір шыны шай. 0
Ma--- b-r -ını ş--. M____ b__ ş___ ş___ M-ğ-n b-r ş-n- ş-y- ------------------- Mağan bir şını şay.
Eg vil gjerne ha ein te med sitron. М-ған бір ш-ны -ай,-л-монме-. М____ б__ ш___ ш___ л________ М-ғ-н б-р ш-н- ш-й- л-м-н-е-. ----------------------------- Маған бір шыны шай, лимонмен. 0
M-ğ-n -ir -ın- ş--- l-mon-e-. M____ b__ ş___ ş___ l________ M-ğ-n b-r ş-n- ş-y- l-m-n-e-. ----------------------------- Mağan bir şını şay, lïmonmen.
Eg vil gjerne ha ein te med mjølk. М-- б-р-ш-ны-ш---ішсе---сү----. М__ б__ ш___ ш__ і_____ с______ М-н б-р ш-н- ш-й і-с-м- с-т-е-. ------------------------------- Мен бір шыны шай ішсем, сүтпен. 0
Me---i----nı-ş-y-i-s-m, s-tp-n. M__ b__ ş___ ş__ i_____ s______ M-n b-r ş-n- ş-y i-s-m- s-t-e-. ------------------------------- Men bir şını şay işsem, sütpen.
Har du sigarettar? Темек- б-р-ма? Т_____ б__ м__ Т-м-к- б-р м-? -------------- Темекі бар ма? 0
Temeki ----m-? T_____ b__ m__ T-m-k- b-r m-? -------------- Temeki bar ma?
Har du eit oskebeger? К-л-ал-ыш б-----? К________ б__ м__ К-л-а-ғ-ш б-р м-? ----------------- Күлсалғыш бар ма? 0
K----lğ-ş b-r-m-? K________ b__ m__ K-l-a-ğ-ş b-r m-? ----------------- Külsalğış bar ma?
Har du fyr? От----ба---а? О____ б__ м__ О-т-қ б-р м-? ------------- Оттық бар ма? 0
O-tıq-ba--ma? O____ b__ m__ O-t-q b-r m-? ------------- Ottıq bar ma?
Eg manglar ein gaffel. Ме--- ш-н---ы--о-. М____ ш______ ж___ М-н-е ш-н-ш-ы ж-қ- ------------------ Менде шанышқы жоқ. 0
Me-d- --nı-qı jo-. M____ ş______ j___ M-n-e ş-n-ş-ı j-q- ------------------ Mende şanışqı joq.
Eg manglar ein kniv. Мен-- -ышақ --қ. М____ п____ ж___ М-н-е п-ш-қ ж-қ- ---------------- Менде пышақ жоқ. 0
M--d- p---- --q. M____ p____ j___ M-n-e p-ş-q j-q- ---------------- Mende pışaq joq.
Eg manglar ei skei. М---- қас-- ж--. М____ қ____ ж___ М-н-е қ-с-қ ж-қ- ---------------- Менде қасық жоқ. 0
Mend--q-sıq jo-. M____ q____ j___ M-n-e q-s-q j-q- ---------------- Mende qasıq joq.

Grammatikk hindrar løgner!

Alle språk ar sine spesielle kjenneteikn. Nokre har òg eigenskapar som er unike i heile verda. Trio er eit slikt språk. Trio er eit søramerikansk indianarspråk. Det blir tala av rundt 2000 menneske i Brasil og Surinam. Det spesielle med Trio er grammatikken. Det er fordi den tvingar talaren til berre å seie sanninga. Den såkalla frustrativ-endinga har ansvaret for det. Denne endinga blir lagt til verb i trio. Ho viser kor sann ein setning er. Eit enkelt døme frå trio viser tydeleg korleis det fungerer. La oss ta setningen «Barnet gjekk til skulen». I trio må talaren leggje ei bestemt ending til verbet. Med denne endinga kan han seie om han sjølv såg barnet eller ikkje. Men han kan òg uttrykkje om han berre har høyrt det frå andre. Eller han seier med endinga at han veit at det er ei løgn. Så talaren må binde seg til det han seier. Det tyder at han må fortelje til andre kor sann utsegna hans er. Slik kan han ikkje halde noko hemmeleg eller skjønnmåle det. Viss ein trio-brukar ikkje tek med endinga, blir han sett på som løgnar. I Surinam er nederlandsk det offisielle språket. Omsetjingar frå nederlandsk til trio er ofte problematiske. Fordi dei fleste språk langt frå er så presise. Dei gjer det mogleg for brukarane å vere uklåre. Difor bind ikkje tolkane seg til det dei seier. Å kommunisere med trio-brukarar blir difor vanskeleg. Kanskje frustrativ-endinga kunne ha noko føre seg i andre språk òg? Ikkje berre i politikkspråket...
Visste du?
Makedonsk er morsmål for ca. 2 millioner mennesker. Språket er et Sør-Slavisk språk. Det er mest i slekt med Bulgarsk. Talende av begge språk kan lett snakke med hverandre. Språkene skiller seg mer fra hverandre i skriftlig form. Det har alltid vert mange forskjellige etniske grupper i Makedonia. Dette merkes selvfølgelig i det nasjonale språket. Det har blitt påvirket av mange andre språk. Spesielt nabolandet Serbia, som i lang tid lagde det Makedonske språket. Vokabularet inneholder også mange begreper fra Russisk, Tyrkisk og Engelsk. Et så stort språklig mangfold eksisterer ikke i mange land. Dette er også grunnen til at Makedonierne har måttet kjempe for å få sitt språk anerkjent. Makedonsk litteratur har spesielt lidd under denne situasjonen. Makedonsk er nå ansett som et etablert standard språk. Av denne grunn er det en viktig del av den Makedonske identitet.