Fraseboek

af In die trein   »   da I toget

34 [vier en dertig]

In die trein

In die trein

34 [fireogtredive]

I toget

Kies hoe jy die vertaling wil sien:   
Afrikaans Deens Speel Meer
Is dit die trein na Berlyn? E- -et ---e----l-B-r---? Er det toget til Berlin? E- d-t t-g-t t-l B-r-i-? ------------------------ Er det toget til Berlin? 0
Wanneer vertrek die trein? H--rnår går t--e-? Hvornår går toget? H-o-n-r g-r t-g-t- ------------------ Hvornår går toget? 0
Wanneer kom die trein in Berlyn aan? H--rnår---k-mme--to--t--i-----li-? Hvornår ankommer toget til Berlin? H-o-n-r a-k-m-e- t-g-t t-l B-r-i-? ---------------------------------- Hvornår ankommer toget til Berlin? 0
Verskoon my, mag ek verby kom? U--sky-d- -- --- k--me f-r-i? Undskyld, må jeg komme forbi? U-d-k-l-, m- j-g k-m-e f-r-i- ----------------------------- Undskyld, må jeg komme forbi? 0
Ek dink dit is my sitplek. J-- tr--, det er m-n pl--s. Jeg tror, det er min plads. J-g t-o-, d-t e- m-n p-a-s- --------------------------- Jeg tror, det er min plads. 0
Ek dink dat u in my sitplek sit. Je- tro-- du--id-er-p- -i- -l-ds. Jeg tror, du sidder på min plads. J-g t-o-, d- s-d-e- p- m-n p-a-s- --------------------------------- Jeg tror, du sidder på min plads. 0
Waar is die slaapwa? H--- er-sovev-gn-n? Hvor er sovevognen? H-o- e- s-v-v-g-e-? ------------------- Hvor er sovevognen? 0
Die slaapwa is aan die einde van die trein. So-e-o---- -r-- --n b--e---- -el--- ----t. Sovevognen er i den bagerste del af toget. S-v-v-g-e- e- i d-n b-g-r-t- d-l a- t-g-t- ------------------------------------------ Sovevognen er i den bagerste del af toget. 0
En waar is die eetwa? – Aan die voorkant van die trein. Og --or-e--spis---gnen?-– I-den-f-rres------. Og hvor er spisevognen? – I den forreste del. O- h-o- e- s-i-e-o-n-n- – I d-n f-r-e-t- d-l- --------------------------------------------- Og hvor er spisevognen? – I den forreste del. 0
Mag ek onder slaap? Må -eg----e---d-r--? Må jeg sove nederst? M- j-g s-v- n-d-r-t- -------------------- Må jeg sove nederst? 0
Mag ek in die middel slaap? M--je- -o-- --mi-ten? Må jeg sove i midten? M- j-g s-v- i m-d-e-? --------------------- Må jeg sove i midten? 0
Mag ek bo slaap? Må -eg--o-- øv--s-? Må jeg sove øverst? M- j-g s-v- ø-e-s-? ------------------- Må jeg sove øverst? 0
Wanneer kom ons by die grens aan? Hvo-nå- -r ---v-d-g--n-e-? Hvornår er vi ved grænsen? H-o-n-r e- v- v-d g-æ-s-n- -------------------------- Hvornår er vi ved grænsen? 0
Hoe lank duur die rit na Berlyn? Hv-- -æ-g-----er t--e--t-l-Ber-i-? Hvor længe varer turen til Berlin? H-o- l-n-e v-r-r t-r-n t-l B-r-i-? ---------------------------------- Hvor længe varer turen til Berlin? 0
Is die trein vertraag? E- t-ge--------k-t? Er toget forsinket? E- t-g-t f-r-i-k-t- ------------------- Er toget forsinket? 0
Het u iets om te lees? H-r -- ---et-at-læ-e -? Har du noget at læse i? H-r d- n-g-t a- l-s- i- ----------------------- Har du noget at læse i? 0
Kan mens hier iets te ete en te drinke kry? Kan---n-f- n---- a- -pi-- og-d-ikk- --r? Kan man få noget at spise og drikke her? K-n m-n f- n-g-t a- s-i-e o- d-i-k- h-r- ---------------------------------------- Kan man få noget at spise og drikke her? 0
Kan u my asseblief seweuur wakker maak? Vil du ---e-s--v---i---- væ-k- --- kl----n--? Vil du være så venlig at vække mig klokken 7? V-l d- v-r- s- v-n-i- a- v-k-e m-g k-o-k-n 7- --------------------------------------------- Vil du være så venlig at vække mig klokken 7? 0

Babas is liplesers!

Wanneer babas leer praat, gee hulle aandag aan hul ouers se mond. Ontwikkelingsielkundiges het dit vasgestel. Babas begin liplees wanneer hulle omtrent ses maande oud is. Op dié manier leer hulle hoe hul mond gevorm moet word om klanke te skep. Wanneer babas ’n jaar oud is, kan hulle reeds ’n paar woorde verstaan. Van dié ouderdom begin hulle mense weer in die oë kyk. So kry hulle ’n klomp belangrike inligting. Deur in hul oë te kyk, kan hulle sien of hul ouers gelukkig of hartseer is. So leer hulle die wêreld van gevoelens ken. Dit raak interessant wanneer iemand in ’n vreemde taal met hulle praat. Dan begin babas weer van voor af liplees. So leer hulle hoe om ook die vreemde klanke te vorm. Wanneer jy met babas praat, moet jy dus altyd na hulle kyk. Afgesien daarvan het babas dialoog vir hul taalontwikkeling nodig. Ouers herhaal spesifiek dikwels wat babas sê. Babas kry dus terugvoering. Vir kleintjies is dit baie belangrik. Dan weet hulle dat hulle verstaan word. Dié bevestiging spoor babas aan. Hulle bly dit geniet om te leer praat. Dis nie genoeg om vir babas klankopnames te speel nie. Studies bewys dat babas regtig lippe kan lees. In eksperimente is kleintjies video’s sonder klank gewys. Daar was video’s in beide moedertaal en uitheemse tale. Die babas het langer na die video’s in hul eie taal gekyk. Terwyl hulle dit gedoen het, het hulle opmerkbaar meer aandag gegee. Maar die eerste woorde van babas wêreldwyd is dieselfde. Dis in alle tale maklik om “Mamma” en “Pappa” te sê!