Frasario

it Negazione 2   »   no Nektelse 2

65 [sessantacinque]

Negazione 2

Negazione 2

65 [sekstifem]

Nektelse 2

Scegli come vuoi vedere la traduzione:   
Italiano Norvegese Suono di più
È caro l’anello? Er d-- r---e--dyr? Er den ringen dyr? E- d-n r-n-e- d-r- ------------------ Er den ringen dyr? 0
No, costa solo cento Euro. Ne-- --n-k--ter ba-----n-r-----o. Nei, den koster bare hundre euro. N-i- d-n k-s-e- b-r- h-n-r- e-r-. --------------------------------- Nei, den koster bare hundre euro. 0
Ma io ne ho solo cinquanta. Men j-- --r ---e --m--. Men jeg har bare femti. M-n j-g h-r b-r- f-m-i- ----------------------- Men jeg har bare femti. 0
Sei pronto? E--du----d-- a--? Er du ferdig alt? E- d- f-r-i- a-t- ----------------- Er du ferdig alt? 0
No, non ancora. N-i,---k- --da. Nei, ikke enda. N-i- i-k- e-d-. --------------- Nei, ikke enda. 0
Sono pronto fra un momento. Men je- -- ----- ----ig. Men jeg er snart ferdig. M-n j-g e- s-a-t f-r-i-. ------------------------ Men jeg er snart ferdig. 0
Vorresti ancora della minestra? V---d- ha --r su---? Vil du ha mer suppe? V-l d- h- m-r s-p-e- -------------------- Vil du ha mer suppe? 0
No, non ne voglio più. Ne- ---k--j---vil--kk- ha-m--. Nei takk, jeg vil ikke ha mer. N-i t-k-, j-g v-l i-k- h- m-r- ------------------------------ Nei takk, jeg vil ikke ha mer. 0
Ma ancora un gelato. M---jeg --l h- m-r-is. Men jeg vil ha mer is. M-n j-g v-l h- m-r i-. ---------------------- Men jeg vil ha mer is. 0
Abiti qui da tanto tempo? Har -- ---- -er-l--g-? Har du bodd her lenge? H-r d- b-d- h-r l-n-e- ---------------------- Har du bodd her lenge? 0
No, solo da un mese. N----bare-en-m--e-. Nei, bare en måned. N-i- b-r- e- m-n-d- ------------------- Nei, bare en måned. 0
Ma conosco già molta gente. M-n jeg kj-nner-m-n---f--k allere-e. Men jeg kjenner mange folk allerede. M-n j-g k-e-n-r m-n-e f-l- a-l-r-d-. ------------------------------------ Men jeg kjenner mange folk allerede. 0
Vai a casa domani? Kjø-e- -u h--- - mo--en? Kjører du hjem i morgen? K-ø-e- d- h-e- i m-r-e-? ------------------------ Kjører du hjem i morgen? 0
No, solo per il fine settimana. N--, ik-e før-- hel--. Nei, ikke før i helga. N-i- i-k- f-r i h-l-a- ---------------------- Nei, ikke før i helga. 0
Ma io ritorno già domenica. M---j-- --m--- t--b-ke--llere-e på-sønd--en. Men jeg kommer tilbake allerede på søndagen. M-n j-g k-m-e- t-l-a-e a-l-r-d- p- s-n-a-e-. -------------------------------------------- Men jeg kommer tilbake allerede på søndagen. 0
Tua figlia è già adulta? E--da----a--i a---re-e v-----? Er dattera di allerede voksen? E- d-t-e-a d- a-l-r-d- v-k-e-? ------------------------------ Er dattera di allerede voksen? 0
No, ha appena diciassette anni. N-i,--u-----b-r--sy----. Nei, hun er bare sytten. N-i- h-n e- b-r- s-t-e-. ------------------------ Nei, hun er bare sytten. 0
Ma lei ha già un amico. M-n --n -a--a---r-de ---kj----t-. Men hun har allerede en kjæreste. M-n h-n h-r a-l-r-d- e- k-æ-e-t-. --------------------------------- Men hun har allerede en kjæreste. 0

Cosa ci raccontano le parole

Nel mondo ci sono milioni di libri. Nessuno sa quanti libri siano stati scritti sino ad oggi. In essi è depositato un sapere illimitato. Se potessimo leggere tutti i libri, sapremmo molte più cose sulla vita. Infatti, essi testimoniano i cambiamenti del mondo. Ogni epoca ha i suoi libri, in cui si può apprendere ciò che gli uomini ritengono importante. Purtroppo, nessuno di noi è in condizione di leggerli tutti. Oggi, la tecnica aiuta ad esaminare i testi e, con la digitalizzazione, è possibile memorizzare i libri, come se fossero dei dati, analizzando il loro contenuto. In tal modo, i linguisti riescono a seguire l’evoluzione della nostra lingua. Ancora più interessante può essere misurare la frequenza delle parole. Così facendo, si può anche riconoscere il significato che rivestono i singoli oggetti o fenomeni. Gli studiosi hanno preso in esame più di 5 milioni di libri, scritti negli ultimi cinque secoli. Nel complesso, sono stati esaminati 500 miliardi di parole. La loro frequenza d’uso fornisce indicazioni sulla vita degli uomini del passato e di oggi. Nella lingua si riflettono le idee e le diverse tendenze. Per esempio, si è scoperto che la parola uomini ha perso parte della sua importanza ed oggi è d’uso meno frequente rispetto al passato. Al contrario, la parola donne viene utilizzata molto più frequentemente. Anche ciò che mangiamo trova un riflesso negli usi semantici. Negli anni ’50 era molto in voga la parola ice cream (gelato), seguita dalle parole pizza e pasta , entrate nell’uso comune. Da qualche anno domina, invece, la parola sushi . Per chi ama le lingue, c’è una buona notizia: la nostra lingua si arricchisce ogni anno di tante parole!