Ordliste

nn Hjå legen   »   ka ექიმთან

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [ორმოცდაჩვიდმეტი]

57 [ormotsdachvidmet'i]

ექიმთან

ekimtan

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Eg har time hjå legen. ე-იმთა--ვა- ჩაწ--ი-ი. ე______ ვ__ ჩ________ ე-ი-თ-ნ ვ-რ ჩ-წ-რ-ლ-. --------------------- ექიმთან ვარ ჩაწერილი. 0
e-i-ta---a- c--ts-eri--. e______ v__ c___________ e-i-t-n v-r c-a-s-e-i-i- ------------------------ ekimtan var chats'erili.
Eg har time klokka ti. ა- საა-ზ--ვ-რ-ჩაწ-----. ა_ ს_____ ვ__ ჩ________ ა- ს-ა-ზ- ვ-რ ჩ-წ-რ-ლ-. ----------------------- ათ საათზე ვარ ჩაწერილი. 0
at --a-ze--ar ch-ts-eri--. a_ s_____ v__ c___________ a- s-a-z- v-r c-a-s-e-i-i- -------------------------- at saatze var chats'erili.
Kva er namnet ditt? რ------ა-? რ_ გ______ რ- გ-ვ-ა-? ---------- რა გქვიათ? 0
ra-g-v-a-? r_ g______ r- g-v-a-? ---------- ra gkviat?
Set deg på venterommet, er du snill. თუ--ეიძლე-ა- მ--ა-დ----თ---ი დ-ბ--ა-დ-თ! თ_ შ________ მ_______ ო_____ დ__________ თ- შ-ი-ლ-ბ-, მ-ს-ც-ე- ო-ა-შ- დ-ბ-ძ-ნ-ი-! ---------------------------------------- თუ შეიძლება, მოსაცდელ ოთახში დაბრძანდით! 0
t---h-idzl-b-,--os--s-el---a--sh--d--r--a-di-! t_ s__________ m________ o_______ d___________ t- s-e-d-l-b-, m-s-t-d-l o-a-h-h- d-b-d-a-d-t- ---------------------------------------------- tu sheidzleba, mosatsdel otakhshi dabrdzandit!
Legen kjem snart. ექი-- ახ-ავ--მოვ-. ე____ ა_____ მ____ ე-ი-ი ა-ლ-ვ- მ-ვ-. ------------------ ექიმი ახლავე მოვა. 0
ek-m---khla-e -ova. e____ a______ m____ e-i-i a-h-a-e m-v-. ------------------- ekimi akhlave mova.
Kvar er du forsikra? ს-- -ართ--აზ-ვეულ-? ს__ ხ___ დ_________ ს-დ ხ-რ- დ-ზ-ვ-უ-ი- ------------------- სად ხართ დაზღვეული? 0
sa- ----t daz-h--u-i? s__ k____ d__________ s-d k-a-t d-z-h-e-l-? --------------------- sad khart dazghveuli?
Kva kan eg hjelpe deg med? რ-თ--ემი--ია-და----აროთ? რ__ შ_______ დ__________ რ-თ შ-მ-ძ-ი- დ-გ-ხ-ა-ო-? ------------------------ რით შემიძლია დაგეხმაროთ? 0
ri---h-----li---ag-k-m--ot? r__ s_________ d___________ r-t s-e-i-z-i- d-g-k-m-r-t- --------------------------- rit shemidzlia dagekhmarot?
Har du smerter? გ---ვა-? გ_______ გ-კ-ვ-თ- -------- გტკივათ? 0
gt'-'i-a-? g_________ g-'-'-v-t- ---------- gt'k'ivat?
Kvar gjer det vondt? ს-დ--ტკ--ათ? ს__ გ_______ ს-დ გ-კ-ვ-თ- ------------ სად გტკივათ? 0
sad gt'-'i-a-? s__ g_________ s-d g-'-'-v-t- -------------- sad gt'k'ivat?
Eg har alltid vondt i ryggen. ზურ-ი --კი-ა. ზ____ მ______ ზ-რ-ი მ-კ-ვ-. ------------- ზურგი მტკივა. 0
z--g---t--'i-a. z____ m________ z-r-i m-'-'-v-. --------------- zurgi mt'k'iva.
Eg har ofte vondt i hovudet. ხ--რ-დ -ა-ი მტ--ვა. ხ_____ თ___ მ______ ხ-ი-ა- თ-ვ- მ-კ-ვ-. ------------------- ხშირად თავი მტკივა. 0
k--h-r-d ta-- mt-k-iv-. k_______ t___ m________ k-s-i-a- t-v- m-'-'-v-. ----------------------- khshirad tavi mt'k'iva.
Eg har av og til vondt i magen. ზ--ჯერ მ-ცელი-მ--ივ-. ზ_____ მ_____ მ______ ზ-გ-ე- მ-ც-ლ- მ-კ-ვ-. --------------------- ზოგჯერ მუცელი მტკივა. 0
z-g-er--uts-l- -t'k'i-a. z_____ m______ m________ z-g-e- m-t-e-i m-'-'-v-. ------------------------ zogjer mutseli mt'k'iva.
Kan du ta av deg på overkroppen? თ--შ-ი-ლ--- -ე-ოთ გ----დ-თ! თ_ შ_______ ზ____ გ________ თ- შ-ი-ლ-ბ- ზ-მ-თ გ-ი-ა-ე-! --------------------------- თუ შეიძლება ზემოთ გაიხადეთ! 0
t- shei-zleb--zem-- --ik---et! t_ s_________ z____ g_________ t- s-e-d-l-b- z-m-t g-i-h-d-t- ------------------------------ tu sheidzleba zemot gaikhadet!
Legg deg på benken, er du snill. თ- შ-იძლ--- სა--ლზე -ა---ი-! თ_ შ_______ ს______ დ_______ თ- შ-ი-ლ-ბ- ს-წ-ლ-ე დ-წ-ქ-თ- ---------------------------- თუ შეიძლება საწოლზე დაწექით! 0
t---he-----b---a------- -a-s-----! t_ s_________ s________ d_________ t- s-e-d-l-b- s-t-'-l-e d-t-'-k-t- ---------------------------------- tu sheidzleba sats'olze dats'ekit!
Blodtrykket er i orden. წ-ე-ა წეს-ი---ა. წ____ წ_________ წ-ე-ა წ-ს-ი-შ-ა- ---------------- წნევა წესრიგშია. 0
t----va-t-'--r-gs-i-. t______ t____________ t-'-e-a t-'-s-i-s-i-. --------------------- ts'neva ts'esrigshia.
Eg gjev deg ei sprøyte. ნემ---გა----თებთ. ნ____ გ__________ ნ-მ-ს გ-გ-კ-თ-ბ-. ----------------- ნემსს გაგიკეთებთ. 0
n---- g------teb-. n____ g___________ n-m-s g-g-k-e-e-t- ------------------ nemss gagik'etebt.
Eg gjev deg tablettar. ტაბლეტე-- მ-გც--თ. ტ________ მ_______ ტ-ბ-ე-ე-ს მ-გ-ე-თ- ------------------ ტაბლეტებს მოგცემთ. 0
t'ab-et-e----o-t---t. t__________ m________ t-a-l-t-e-s m-g-s-m-. --------------------- t'ablet'ebs mogtsemt.
Eg gjev deg ein resept til apoteket. რ--ე-ტს --მო-ი-ერთ---თი---ს----. რ______ გ_________ ა____________ რ-ც-პ-ს გ-მ-გ-წ-რ- ა-თ-ა-ი-თ-ი-. -------------------------------- რეცეპტს გამოგიწერთ აფთიაქისთვის. 0
re-se--t-s -amog-ts------pt----s--i-. r_________ g___________ a____________ r-t-e-'-'- g-m-g-t-'-r- a-t-a-i-t-i-. ------------------------------------- retsep't's gamogits'ert aptiakistvis.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Georgian (1-100) MP3 Georgian (1-100)
Ingen video funne!

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!