Ordliste

nn Hjå legen   »   en At the doctor

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [fifty-seven]

At the doctor

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (UK) Spel Meir
Eg har time hjå legen. I -a-e - do-tor’- a---i-t-ent. I h___ a d_______ a___________ I h-v- a d-c-o-’- a-p-i-t-e-t- ------------------------------ I have a doctor’s appointment. 0
Eg har time klokka ti. I --ve --- --po-n--en--at t----’---c-. I h___ t__ a__________ a_ t__ o_______ I h-v- t-e a-p-i-t-e-t a- t-n o-c-o-k- -------------------------------------- I have the appointment at ten o’clock. 0
Kva er namnet ditt? W-a--i- ---r-n-me? W___ i_ y___ n____ W-a- i- y-u- n-m-? ------------------ What is your name? 0
Set deg på venterommet, er du snill. Ple-se-tak--a se-t -n-th- w-i-ing r---. P_____ t___ a s___ i_ t__ w______ r____ P-e-s- t-k- a s-a- i- t-e w-i-i-g r-o-. --------------------------------------- Please take a seat in the waiting room. 0
Legen kjem snart. T-e --ct----- o----- wa-. T__ d_____ i_ o_ h__ w___ T-e d-c-o- i- o- h-s w-y- ------------------------- The doctor is on his way. 0
Kvar er du forsikra? W-a--in-u-a--e--ompa------yo- b-lon- t-? W___ i________ c______ d_ y__ b_____ t__ W-a- i-s-r-n-e c-m-a-y d- y-u b-l-n- t-? ---------------------------------------- What insurance company do you belong to? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? W--t-ca- I-do for-you? W___ c__ I d_ f__ y___ W-a- c-n I d- f-r y-u- ---------------------- What can I do for you? 0
Har du smerter? Do---u-ha-e-a-y --in? D_ y__ h___ a__ p____ D- y-u h-v- a-y p-i-? --------------------- Do you have any pain? 0
Kvar gjer det vondt? Whe----o-- -- hu--? W____ d___ i_ h____ W-e-e d-e- i- h-r-? ------------------- Where does it hurt? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. I-al-ays -av---ack-p-in. I a_____ h___ b___ p____ I a-w-y- h-v- b-c- p-i-. ------------------------ I always have back pain. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. I-o-ten ---e hea--c---. I o____ h___ h_________ I o-t-n h-v- h-a-a-h-s- ----------------------- I often have headaches. 0
Eg har av og til vondt i magen. I --me-i-e- h--e -t-mach-a-h-s. I s________ h___ s______ a_____ I s-m-t-m-s h-v- s-o-a-h a-h-s- ------------------------------- I sometimes have stomach aches. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? Remov--y--- t-p! R_____ y___ t___ R-m-v- y-u- t-p- ---------------- Remove your top! 0
Legg deg på benken, er du snill. L-e-d--n -n---e--x-min--g -a---. L__ d___ o_ t__ e________ t_____ L-e d-w- o- t-e e-a-i-i-g t-b-e- -------------------------------- Lie down on the examining table. 0
Blodtrykket er i orden. Y--r -lo-- -r-s--re-is-o-a-. Y___ b____ p_______ i_ o____ Y-u- b-o-d p-e-s-r- i- o-a-. ---------------------------- Your blood pressure is okay. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. I w-ll --ve-y----n -n-ect-on. I w___ g___ y__ a_ i_________ I w-l- g-v- y-u a- i-j-c-i-n- ----------------------------- I will give you an injection. 0
Eg gjev deg tablettar. I w--l-g--e -ou s-m---il-s. I w___ g___ y__ s___ p_____ I w-l- g-v- y-u s-m- p-l-s- --------------------------- I will give you some pills. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. I-am-----n- -o--a --e--ript-on-for--he p--r----. I a_ g_____ y__ a p___________ f__ t__ p________ I a- g-v-n- y-u a p-e-c-i-t-o- f-r t-e p-a-m-c-. ------------------------------------------------ I am giving you a prescription for the pharmacy. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!