Ordliste

nn Hjå legen   »   sl Pri zdravniku

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [sedeminpetdeset]

Pri zdravniku

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovenian Spel Meir
Eg har time hjå legen. Na---e-(-) --m -r----r--n-ku. N_________ s__ p__ z_________ N-r-č-n-a- s-m p-i z-r-v-i-u- ----------------------------- Naročen(a) sem pri zdravniku. 0
Eg har time klokka ti. N--oč--(a---em -b-des--i-. N_________ s__ o_ d_______ N-r-č-n-a- s-m o- d-s-t-h- -------------------------- Naročen(a) sem ob desetih. 0
Kva er namnet ditt? K--- -a- -e-i--? K___ v__ j_ i___ K-k- v-m j- i-e- ---------------- Kako vam je ime? 0
Set deg på venterommet, er du snill. P--si--u-ed--- s--v--a----i--. P_____ u______ s_ v č_________ P-o-i- u-e-i-e s- v č-k-l-i-o- ------------------------------ Prosim usedite se v čakalnico. 0
Legen kjem snart. Zdr-v--- p---e ta-oj. Z_______ p____ t_____ Z-r-v-i- p-i-e t-k-j- --------------------- Zdravnik pride takoj. 0
Kvar er du forsikra? K-e-st- -----ova-i? K__ s__ z__________ K-e s-e z-v-r-v-n-? ------------------- Kje ste zavarovani? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? Ka-----k--s----- z- v--? K__ l____ s_____ z_ v___ K-j l-h-o s-o-i- z- v-s- ------------------------ Kaj lahko storim za vas? 0
Har du smerter? V---b--i? -u-i-- ---e--ne? V__ b____ Č_____ b________ V-s b-l-? Č-t-t- b-l-č-n-? -------------------------- Vas boli? Čutite bolečine? 0
Kvar gjer det vondt? Kje v---bo-i? K__ v__ b____ K-e v-s b-l-? ------------- Kje vas boli? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. St---o -e-b-l---r-e-. S_____ m_ b___ h_____ S-a-n- m- b-l- h-b-t- --------------------- Stalno me boli hrbet. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. Po---t- m--b-----l--a. P______ m_ b___ g_____ P-g-s-o m- b-l- g-a-a- ---------------------- Pogosto me boli glava. 0
Eg har av og til vondt i magen. V-a--h ---bol--tr--u-. V_____ m_ b___ t______ V-a-i- m- b-l- t-e-u-. ---------------------- Včasih me boli trebuh. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? P-o--- s-e--t---- -o---su! P_____ s______ s_ d_ p____ P-o-i- s-e-i-e s- d- p-s-! -------------------------- Prosim slecite se do pasu! 0
Legg deg på benken, er du snill. Ul-ži-- ------o--m, n- le-a-n--. U______ s__ p______ n_ l________ U-e-i-e s-, p-o-i-, n- l-ž-l-i-. -------------------------------- Uležite se, prosim, na ležalnik. 0
Blodtrykket er i orden. K-v------- -e - -edu. K____ t___ j_ v r____ K-v-i t-a- j- v r-d-. --------------------- Krvni tlak je v redu. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. D----- v-m bom i----c-jo. D_____ v__ b__ i_________ D-l-a- v-m b-m i-j-k-i-o- ------------------------- Dal(a) vam bom injekcijo. 0
Eg gjev deg tablettar. D----)-va----- ------e. D_____ v__ b__ t_______ D-l-a- v-m b-m t-b-e-e- ----------------------- Dal(a) vam bom tablete. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. Da-----va--bo--r-ce-- -- - --karno. D_____ v__ b__ r_____ z_ v l_______ D-l-a- v-m b-m r-c-p- z- v l-k-r-o- ----------------------------------- Dal(a) vam bom recept za v lekarno. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!