Ordliste

nn Hjå legen   »   tr Doktorda

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [elli yedi]

Doktorda

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Eg har time hjå legen. Dokt---a ---de--m -ar. D_______ r_______ v___ D-k-o-d- r-n-e-u- v-r- ---------------------- Doktorda randevum var. 0
Eg har time klokka ti. S--t--n-- r-nde--m v--. S___ o___ r_______ v___ S-a- o-d- r-n-e-u- v-r- ----------------------- Saat onda randevum var. 0
Kva er namnet ditt? Adı--- -e? A_____ n__ A-ı-ı- n-? ---------- Adınız ne? 0
Set deg på venterommet, er du snill. L-tfen---kl-----d--ı-d- b--l--i-iz. L_____ b______ o_______ b__________ L-t-e- b-k-e-e o-a-ı-d- b-k-e-i-i-. ----------------------------------- Lütfen bekleme odasında bekleyiniz. 0
Legen kjem snart. Dok--r he--n--el---r. D_____ h____ g_______ D-k-o- h-m-n g-l-y-r- --------------------- Doktor hemen geliyor. 0
Kvar er du forsikra? N-r-de s--or-a-ıs-n-z? N_____ s______________ N-r-d- s-g-r-a-ı-ı-ı-? ---------------------- Nerede sigortalısınız? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? S-zin iç----- y---bil--im? S____ i___ n_ y___________ S-z-n i-i- n- y-p-b-l-r-m- -------------------------- Sizin için ne yapabilirim? 0
Har du smerter? A-rı--z -ar---? A______ v__ m__ A-r-n-z v-r m-? --------------- Ağrınız var mı? 0
Kvar gjer det vondt? N-r--- -c-y-r? N_____ a______ N-r-s- a-ı-o-? -------------- Neresi acıyor? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. De-am-ı -ı-- -ğrım va-. D______ s___ a____ v___ D-v-m-ı s-r- a-r-m v-r- ----------------------- Devamlı sırt ağrım var. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. Sık---k---- -ğ-ım v--. S__ s__ b__ a____ v___ S-k s-k b-ş a-r-m v-r- ---------------------- Sık sık baş ağrım var. 0
Eg har av og til vondt i magen. Baze--k-rın a--ı--v--. B____ k____ a____ v___ B-z-n k-r-n a-r-m v-r- ---------------------- Bazen karın ağrım var. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? L-t-en-vüc---nuz-- --- kı-mın---ç-n-z! L_____ v__________ ü__ k______ a______ L-t-e- v-c-d-n-z-n ü-t k-s-ı-ı a-ı-ı-! -------------------------------------- Lütfen vücudunuzun üst kısmını açınız! 0
Legg deg på benken, er du snill. L-t-e- --d-e-e --an---z! L_____ s______ u________ L-t-e- s-d-e-e u-a-ı-ı-! ------------------------ Lütfen sedyeye uzanınız! 0
Blodtrykket er i orden. T--s---n --r---. T_______ n______ T-n-i-o- n-r-a-. ---------------- Tansiyon normal. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. S-ze --r ---e -a--c----. S___ b__ i___ y_________ S-z- b-r i-n- y-p-c-ğ-m- ------------------------ Size bir iğne yapacağım. 0
Eg gjev deg tablettar. Si---t--l---ve--ce---. S___ t_____ v_________ S-z- t-b-e- v-r-c-ğ-m- ---------------------- Size tablet vereceğim. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. S--e----an- -------r -e-et- y-z---ğı-. S___ e_____ i___ b__ r_____ y_________ S-z- e-z-n- i-i- b-r r-ç-t- y-z-c-ğ-m- -------------------------------------- Size eczane için bir reçete yazacağım. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Turkish (1-100) MP3 Turkish (1-100)
Ingen video funne!

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!