Ordliste

nn Hjå legen   »   ro La medic

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

Hjå legen

57 [cincizeci şi şapte]

La medic

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg har time hjå legen. Am-o p-ogr-m-r---------c. A_ o p_________ l_ m_____ A- o p-o-r-m-r- l- m-d-c- ------------------------- Am o programare la medic. 0
Eg har time klokka ti. Am pro-r-m-r- ----ra z-c-. A_ p_________ l_ o__ z____ A- p-o-r-m-r- l- o-a z-c-. -------------------------- Am programare la ora zece. 0
Kva er namnet ditt? Cu- vă-numi--? C__ v_ n______ C-m v- n-m-ţ-? -------------- Cum vă numiţi? 0
Set deg på venterommet, er du snill. V- --- lu--- l-- în sal- -e -ş---tare. V_ r__ l____ l__ î_ s___ d_ a_________ V- r-g l-a-i l-c î- s-l- d- a-t-p-a-e- -------------------------------------- Vă rog luaţi loc în sala de aşteptare. 0
Legen kjem snart. Med--u--vin--imed-a-. M______ v___ i_______ M-d-c-l v-n- i-e-i-t- --------------------- Medicul vine imediat. 0
Kvar er du forsikra? U--e -v-ţ- -sig-r-re? U___ a____ a_________ U-d- a-e-i a-i-u-a-e- --------------------- Unde aveţi asigurare? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? C---e -- -ot a-u--? C_ c_ v_ p__ a_____ C- c- v- p-t a-u-a- ------------------- Cu ce vă pot ajuta? 0
Har du smerter? Av-ţi -u-e--? A____ d______ A-e-i d-r-r-? ------------- Aveţi dureri? 0
Kvar gjer det vondt? Un---v- -oar-? U___ v_ d_____ U-d- v- d-a-e- -------------- Unde vă doare? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. Am t-- t-m-ul du-e-i -e -p---. A_ t__ t_____ d_____ d_ s_____ A- t-t t-m-u- d-r-r- d- s-a-e- ------------------------------ Am tot timpul dureri de spate. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. A- -de-e--du---i-------. A_ a_____ d_____ d_ c___ A- a-e-e- d-r-r- d- c-p- ------------------------ Am adesea dureri de cap. 0
Eg har av og til vondt i magen. A--c-t----t- ----r- de---rt-. A_ c________ d_____ d_ b_____ A- c-t-o-a-ă d-r-r- d- b-r-ă- ----------------------------- Am câteodată dureri de burtă. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? Vă --- s---ă d-zb--ca-i--a bust. V_ r__ s_ v_ d_________ l_ b____ V- r-g s- v- d-z-r-c-ţ- l- b-s-. -------------------------------- Vă rog să vă dezbrăcaţi la bust. 0
Legg deg på benken, er du snill. Înt--d--i--ă v--r-- ------ap--. Î___________ v_ r__ p_ c_______ Î-t-n-e-i-v- v- r-g p- c-n-p-a- ------------------------------- Întindeţi-vă vă rog pe canapea. 0
Blodtrykket er i orden. T-----n---est- --n-. T________ e___ b____ T-n-i-n-a e-t- b-n-. -------------------- Tensiunea este bună. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. Vă fa--o ----cţi-. V_ f__ o i________ V- f-c o i-j-c-i-. ------------------ Vă fac o injecţie. 0
Eg gjev deg tablettar. V----- t---e--. V_ d__ t_______ V- d-u t-b-e-e- --------------- Vă dau tablete. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. Vă ---sc-iu ---eţet- -entru--a-ma-i-. V_ p_______ o r_____ p_____ f________ V- p-e-c-i- o r-ţ-t- p-n-r- f-r-a-i-. ------------------------------------- Vă prescriu o reţetă pentru farmacie. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Romanian (1-100) MP3 Romanian (1-100)
Ingen video funne!

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!