Ordliste

nn stor - liten   »   ka დიდი – პატარა

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [სამოცდარვა]

68 [samotsdarva]

დიდი – პატარა

didi – p'at'ara

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
stor og liten დიდ- დ- ----რა დ___ დ_ პ_____ დ-დ- დ- პ-ტ-რ- -------------- დიდი და პატარა 0
d-d---- -'--'ara d___ d_ p_______ d-d- d- p-a-'-r- ---------------- didi da p'at'ara
Elefanten er stor. ს-ი-- დიდი-. ს____ დ_____ ს-ი-ო დ-დ-ა- ------------ სპილო დიდია. 0
sp'il- --d-a. s_____ d_____ s-'-l- d-d-a- ------------- sp'ilo didia.
Musa er lita. თ-გვ- პ--არ-ა. თ____ პ_______ თ-გ-ი პ-ტ-რ-ა- -------------- თაგვი პატარაა. 0
tagvi --a-'-r--. t____ p_________ t-g-i p-a-'-r-a- ---------------- tagvi p'at'araa.
mørk og lys ბ---ი-და ნა---ი ბ____ დ_ ნ_____ ბ-ე-ი დ- ნ-თ-ლ- --------------- ბნელი და ნათელი 0
b-e-- -a n--e-i b____ d_ n_____ b-e-i d- n-t-l- --------------- bneli da nateli
Natta er mørk. ღ--- ბ---ი-. ღ___ ბ______ ღ-მ- ბ-ე-ი-. ------------ ღამე ბნელია. 0
g---e ------. g____ b______ g-a-e b-e-i-. ------------- ghame bnelia.
Dagen er lys. დ-ე ----ლ--. დ__ ნ_______ დ-ე ნ-თ-ლ-ა- ------------ დღე ნათელია. 0
d--- nat-lia. d___ n_______ d-h- n-t-l-a- ------------- dghe natelia.
gamal og ung მოხუცი -ა ა---გ-----. მ_____ დ_ ა__________ მ-ხ-ც- დ- ა-ა-გ-ზ-დ-. --------------------- მოხუცი და ახალგაზრდა. 0
mo-hutsi-da a----g-zr-a. m_______ d_ a___________ m-k-u-s- d- a-h-l-a-r-a- ------------------------ mokhutsi da akhalgazrda.
Bestefar vår er veldig gamal. ჩ-ენ----ბუ- მ-ხ----. ჩ____ ბ____ მ_______ ჩ-ე-ი ბ-ბ-ა მ-ხ-ც-ა- -------------------- ჩვენი ბაბუა მოხუცია. 0
c--eni -a-ua m---u-s--. c_____ b____ m_________ c-v-n- b-b-a m-k-u-s-a- ----------------------- chveni babua mokhutsia.
For sytti år sidan var han ung. სამ-ც-ა-----ლ-ს-წი- ის---რ --დევ ა--ლგა--დ- იყ-. ს_________ წ___ წ__ ი_ ჯ__ კ____ ა_________ ი___ ს-მ-ც-ა-თ- წ-ი- წ-ნ ი- ჯ-რ კ-დ-ვ ა-ა-გ-ზ-დ- ი-ო- ------------------------------------------------ სამოცდაათი წლის წინ ის ჯერ კიდევ ახალგაზრდა იყო. 0
s-mot---a----s'-is-t--i- ----er----dev --hal-a-r-a i-o. s__________ t_____ t____ i_ j__ k_____ a__________ i___ s-m-t-d-a-i t-'-i- t-'-n i- j-r k-i-e- a-h-l-a-r-a i-o- ------------------------------------------------------- samotsdaati ts'lis ts'in is jer k'idev akhalgazrda iqo.
fin og stygg ლ-მაზი -----ნო ლ_____ დ_ უ___ ლ-მ-ზ- დ- უ-ნ- -------------- ლამაზი და უშნო 0
l-m-z- -a----no l_____ d_ u____ l-m-z- d- u-h-o --------------- lamazi da ushno
Sumarfuglen er fin. პე---ა-ლ-მ--ი-. პ_____ ლ_______ პ-პ-ლ- ლ-მ-ზ-ა- --------------- პეპელა ლამაზია. 0
p--p'e-- lam--ia. p_______ l_______ p-e-'-l- l-m-z-a- ----------------- p'ep'ela lamazia.
Edderkoppen er stygg. ო-ობა--შ---. ო____ უ_____ ო-ო-ა უ-ნ-ა- ------------ ობობა უშნოა. 0
o-o-a---hn-a. o____ u______ o-o-a u-h-o-. ------------- oboba ushnoa.
tjukk og tynn მ-უ--ნ- -ა------არი მ______ დ_ გ_______ მ-უ-ა-ი დ- გ-მ-დ-რ- ------------------- მსუქანი და გამხდარი 0
ms---n- da g-mkh-a-i m______ d_ g________ m-u-a-i d- g-m-h-a-i -------------------- msukani da gamkhdari
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. ა-კილ--რა---ნი ქ--ი მს---ნი-. ა_____________ ქ___ მ________ ა-კ-ლ-გ-ა-ი-ნ- ქ-ლ- მ-უ-ა-ი-. ----------------------------- ასკილოგრამიანი ქალი მსუქანია. 0
ask'-l-g-ami--i -a-- m-u--n-a. a______________ k___ m________ a-k-i-o-r-m-a-i k-l- m-u-a-i-. ------------------------------ ask'ilogramiani kali msukania.
Ein mann på femti kilo er tynn. ო--ო-დაა-კ--ო-რა--ა-- -აც--გ--ხ---ი-. ო____________________ კ___ გ_________ ო-მ-ც-ა-თ-ი-ო-რ-მ-ა-ი კ-ც- გ-მ-დ-რ-ა- ------------------------------------- ორმოცდაათკილოგრამიანი კაცი გამხდარია. 0
o---------k---ogra-ia-----a-s- gamkhdari-. o______________________ k_____ g__________ o-m-t-d-a-k-i-o-r-m-a-i k-a-s- g-m-h-a-i-. ------------------------------------------ ormotsdaatk'ilogramiani k'atsi gamkhdaria.
dyr og billeg ძვი-ი------ფი ძ____ დ_ ი___ ძ-ი-ი დ- ი-ფ- ------------- ძვირი და იაფი 0
d-vir---a ---i d_____ d_ i___ d-v-r- d- i-p- -------------- dzviri da iapi
Bilen er dyr. მან-ა-ა ძ--რი-. მ______ ძ______ მ-ნ-ა-ა ძ-ი-ი-. --------------- მანქანა ძვირია. 0
m--k--a dzvi-ia. m______ d_______ m-n-a-a d-v-r-a- ---------------- mankana dzviria.
Avisa er billeg. გ-ზე-ი ია-ია. გ_____ ი_____ გ-ზ-თ- ი-ფ-ა- ------------- გაზეთი იაფია. 0
g-z-t- ia-i-. g_____ i_____ g-z-t- i-p-a- ------------- gazeti iapia.

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...