Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   ka კითხვის დასმა 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [სამოცდაორი]

62 [samotsdaori]

კითხვის დასმა 1

[k'itkhvis dasma 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
lære სწ-ვლა ს_____ ს-ა-ლ- ------ სწავლა 0
s-s'a-la s_______ s-s-a-l- -------- sts'avla
Lærer elevane mykje? მ-------ებ- --ვრს--წა-ლ--ე-? მ__________ ბ____ ს_________ მ-ს-ა-ლ-ე-ი ბ-ვ-ს ს-ა-ლ-ბ-ნ- ---------------------------- მოსწავლეები ბევრს სწავლობენ? 0
m---s----e-b- be--s st--a----e-? m____________ b____ s___________ m-s-s-a-l-e-i b-v-s s-s-a-l-b-n- -------------------------------- mosts'avleebi bevrs sts'avloben?
Nei, dei lærer lite. ა-ა------- --ტ---სწა-ლ-ბე-. ა___ ი____ ც____ ს_________ ა-ა- ი-ი-ი ც-ტ-ს ს-ა-ლ-ბ-ნ- --------------------------- არა, ისინი ცოტას სწავლობენ. 0
ar-,-is--i -sot'as --s-av-o---. a___ i____ t______ s___________ a-a- i-i-i t-o-'-s s-s-a-l-b-n- ------------------------------- ara, isini tsot'as sts'avloben.
spørje შ--ი---ა. შ________ შ-კ-თ-ვ-. --------- შეკითხვა. 0
shek----h--. s___________ s-e-'-t-h-a- ------------ shek'itkhva.
Spør du ofte læraren? ხშირად ე----ე--თ--ა-წავლ---ლს? ხ_____ ე________ მ____________ ხ-ი-ა- ე-ი-ხ-ბ-თ მ-ს-ა-ლ-ბ-ლ-? ------------------------------ ხშირად ეკითხებით მასწავლებელს? 0
kh-h-rad---'--k--bit ma---'av-----s? k_______ e__________ m______________ k-s-i-a- e-'-t-h-b-t m-s-s-a-l-b-l-? ------------------------------------ khshirad ek'itkhebit masts'avlebels?
Nei, eg spør han ikkje ofte. ა-ა- მ--მას -----დ-ა-----ი-ხ-ბ-. ა___ მ_ მ__ ხ_____ ა_ ვ_________ ა-ა- მ- მ-ს ხ-ი-ა- ა- ვ-კ-თ-ე-ი- -------------------------------- არა, მე მას ხშირად არ ვეკითხები. 0
a-a- m- --- k---ira- -r-ve---------. a___ m_ m__ k_______ a_ v___________ a-a- m- m-s k-s-i-a- a- v-k-i-k-e-i- ------------------------------------ ara, me mas khshirad ar vek'itkhebi.
svare პა--ხი პ_____ პ-ს-ხ- ------ პასუხი 0
p'---khi p_______ p-a-u-h- -------- p'asukhi
Svar, er du snill. მი--სუხე-,--------ლ-ბა. მ_________ თ_ შ________ მ-პ-ს-ხ-თ- თ- შ-ი-ლ-ბ-. ----------------------- მიპასუხეთ, თუ შეიძლება. 0
m---a-ukhe---tu --eidz--b-. m___________ t_ s__________ m-p-a-u-h-t- t- s-e-d-l-b-. --------------------------- mip'asukhet, tu sheidzleba.
Eg svarar. ვპას--ობ. ვ________ ვ-ა-უ-ო-. --------- ვპასუხობ. 0
vp-a-----b. v__________ v-'-s-k-o-. ----------- vp'asukhob.
jobbe მ-შაობა მ______ მ-შ-ო-ა ------- მუშაობა 0
mu--a--a m_______ m-s-a-b- -------- mushaoba
jobbar han no? ის-------უშაობ-? ი_ ა___ მ_______ ი- ა-ლ- მ-შ-ო-ს- ---------------- ის ახლა მუშაობს? 0
is ak-la--------s? i_ a____ m________ i- a-h-a m-s-a-b-? ------------------ is akhla mushaobs?
Ja, han held på å jobbe. დია-- -- ახლა-მუშაობ-. დ____ ი_ ა___ მ_______ დ-ა-, ი- ა-ლ- მ-შ-ო-ს- ---------------------- დიახ, ის ახლა მუშაობს. 0
d--kh,-----kh----ush----. d_____ i_ a____ m________ d-a-h- i- a-h-a m-s-a-b-. ------------------------- diakh, is akhla mushaobs.
kome მოს-ლა მ_____ მ-ს-ლ- ------ მოსვლა 0
mo-v-a m_____ m-s-l- ------ mosvla
Kjem de? მო-იხარ-? მ________ მ-დ-ხ-რ-? --------- მოდიხართ? 0
m----h---? m_________ m-d-k-a-t- ---------- modikhart?
Ja, vi kjem snart. დი-ხ---ვ-----ლა-- მ---ლ-. დ____ ჩ___ ა_____ მ______ დ-ა-, ჩ-ე- ა-ლ-ვ- მ-ვ-ლ-. ------------------------- დიახ, ჩვენ ახლავე მოვალთ. 0
di---- ---en--khlav- -oval-. d_____ c____ a______ m______ d-a-h- c-v-n a-h-a-e m-v-l-. ---------------------------- diakh, chven akhlave movalt.
bu ც-ოვრ--ა ც_______ ც-ო-რ-ბ- -------- ცხოვრება 0
tskho--eba t_________ t-k-o-r-b- ---------- tskhovreba
Bur du i Berlin? თქ--- -ე-ლინ-ი------ო--? თ____ ბ_______ ც________ თ-ვ-ნ ბ-რ-ი-შ- ც-ო-რ-ბ-? ------------------------ თქვენ ბერლინში ცხოვრობთ? 0
tkven be---ns-i ---ho--ob-? t____ b________ t__________ t-v-n b-r-i-s-i t-k-o-r-b-? --------------------------- tkven berlinshi tskhovrobt?
Ja, eg bur i Berlin. დ--ხ,--- ბ--ლი--ი ვ-----ობ. დ____ მ_ ბ_______ ვ________ დ-ა-, მ- ბ-რ-ი-შ- ვ-ხ-ვ-ო-. --------------------------- დიახ, მე ბერლინში ვცხოვრობ. 0
d-a-h,--e -erl--shi vt----vro-. d_____ m_ b________ v__________ d-a-h- m- b-r-i-s-i v-s-h-v-o-. ------------------------------- diakh, me berlinshi vtskhovrob.

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!