Ordliste

nn Arbeide   »   pl Praca

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [pięćdziesiąt pięć]

Praca

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Polish Spel Meir
Kva jobbar du med? Czy--się-p---/--ani zajmu-- ---od-w-? C___ s__ p__ / p___ z______ z________ C-y- s-ę p-n / p-n- z-j-u-e z-w-d-w-? ------------------------------------- Czym się pan / pani zajmuje zawodowo? 0
Mannen min er lege. M-j -ą- -e-t z za---u-le--r-em. M__ m__ j___ z z_____ l________ M-j m-ż j-s- z z-w-d- l-k-r-e-. ------------------------------- Mój mąż jest z zawodu lekarzem. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. P-a--j-------ł et----j-----i---g-ia-ka. P______ n_ p__ e____ j___ p____________ P-a-u-ę n- p-ł e-a-u j-k- p-e-ę-n-a-k-. --------------------------------------- Pracuję na pół etatu jako pielęgniarka. 0
Snart blir vi pensjonistar. W-rót-- pój---emy -- ---ryturę. W______ p________ n_ e_________ W-r-t-e p-j-z-e-y n- e-e-y-u-ę- ------------------------------- Wkrótce pójdziemy na emeryturę. 0
Men skattane er høge. A-e -odatki s- --s--ie. A__ p______ s_ w_______ A-e p-d-t-i s- w-s-k-e- ----------------------- Ale podatki są wysokie. 0
Og helseforsikringa er dyr. I ub-zp-e-----e -d-owo-ne --s- --s-k-e. I u____________ z________ j___ w_______ I u-e-p-e-z-n-e z-r-w-t-e j-s- w-s-k-e- --------------------------------------- I ubezpieczenie zdrowotne jest wysokie. 0
Kva har du lyst til å bli? Kim c-cesz ki--yś -o---ć? K__ c_____ k_____ z______ K-m c-c-s- k-e-y- z-s-a-? ------------------------- Kim chcesz kiedyś zostać? 0
Eg vil bli ingeniør. C----ł-ym---s-a- -nży--e-e-. C________ z_____ i__________ C-c-a-b-m z-s-a- i-ż-n-e-e-. ---------------------------- Chciałbym zostać inżynierem. 0
Eg vil studere ved universitetet. Chc- -tud-o-ać--a ---w---y-e-ie. C___ s________ n_ u_____________ C-c- s-u-i-w-ć n- u-i-e-s-t-c-e- -------------------------------- Chcę studiować na uniwersytecie. 0
Eg er praktikant. Jest-m p-a-t--ant-m. J_____ p____________ J-s-e- p-a-t-k-n-e-. -------------------- Jestem praktykantem. 0
Eg tenar ikkje mykje. Nie----a-ia--duż-. N__ z_______ d____ N-e z-r-b-a- d-ż-. ------------------ Nie zarabiam dużo. 0
Eg tek praksis i utlandet. Rob-ę -r-k-yk--z- g--n-c-. R____ p_______ z_ g_______ R-b-ę p-a-t-k- z- g-a-i-ą- -------------------------- Robię praktyki za granicą. 0
Det er sjefen min. To-j-st m-- s-e-. T_ j___ m__ s____ T- j-s- m-j s-e-. ----------------- To jest mój szef. 0
Eg har hyggelege kollegaer. Ma---i--c---o--gów. M__ m_____ k_______ M-m m-ł-c- k-l-g-w- ------------------- Mam miłych kolegów. 0
Vi et lunsj i kantina. W ---u-ni- --o-z-m------z--na stoł-w--. W p_______ c_______ z_____ n_ s________ W p-ł-d-i- c-o-z-m- z-w-z- n- s-o-ó-k-. --------------------------------------- W południe chodzimy zawsze na stołówkę. 0
Eg ser etter arbeid. S--kam pra-y. S_____ p_____ S-u-a- p-a-y- ------------- Szukam pracy. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. J-- -- --ku-je---m -ez---o--- --bezrob--na. J__ o_ r___ j_____ b_________ / b__________ J-ż o- r-k- j-s-e- b-z-o-o-n- / b-z-o-o-n-. ------------------------------------------- Już od roku jestem bezrobotny / bezrobotna. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. W-----kra-u------z----żo be--obotn--h. W t__ k____ j___ z_ d___ b____________ W t-m k-a-u j-s- z- d-ż- b-z-o-o-n-c-. -------------------------------------- W tym kraju jest za dużo bezrobotnych. 0

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?