Ordliste

nn Kroppsdelar   »   pl Części ciała

58 [femtiåtte]

Kroppsdelar

Kroppsdelar

58 [pięćdziesiąt osiem]

Części ciała

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Polish Spel Meir
Eg teiknar ein mann. R-s-ję-m--c----ę. R_____ m_________ R-s-j- m-ż-z-z-ę- ----------------- Rysuję mężczyznę. 0
Fyrst hovudet. N-j-i-rw-g-o-ę. N_______ g_____ N-j-i-r- g-o-ę- --------------- Najpierw głowę. 0
Mannen har på seg ein hatt. Ten --żc--zna -osi-k------z. T__ m________ n___ k________ T-n m-ż-z-z-a n-s- k-p-l-s-. ---------------------------- Ten mężczyzna nosi kapelusz. 0
Du ser ikkje håret. Wł-sy--ą--ie---oc-n-. W____ s_ n___________ W-o-y s- n-e-i-o-z-e- --------------------- Włosy są niewidoczne. 0
Du ser ikkje øyro heller. U-zy --ż--ą -iewido--n-. U___ t__ s_ n___________ U-z- t-ż s- n-e-i-o-z-e- ------------------------ Uszy też są niewidoczne. 0
Du ser ikkje ryggen heller. Pl-c-----ż --e wi-a-. P_____ t__ n__ w_____ P-e-ó- t-ż n-e w-d-ć- --------------------- Pleców też nie widać. 0
Eg teiknar augo og munnen. Ry---ę--c-- ---s-a. R_____ o___ i u____ R-s-j- o-z- i u-t-. ------------------- Rysuję oczy i usta. 0
Mannen dansar og ler. T-n-mę-----na t-ńc-y i---i-j- si-. T__ m________ t_____ i ś_____ s___ T-n m-ż-z-z-a t-ń-z- i ś-i-j- s-ę- ---------------------------------- Ten mężczyzna tańczy i śmieje się. 0
Mannen har lang nase. T-n -ę-czy--a-ma dł--- -o-. T__ m________ m_ d____ n___ T-n m-ż-z-z-a m- d-u-i n-s- --------------------------- Ten mężczyzna ma długi nos. 0
Han har ein stokk i handa. W -łon-a-- tr---- las-ę. W d_______ t_____ l_____ W d-o-i-c- t-z-m- l-s-ę- ------------------------ W dłoniach trzyma laskę. 0
Han har òg eit skjerf rundt halsen. Nos- t--że---a-i- w--ó- sz--. N___ t____ s_____ w____ s____ N-s- t-k-e s-a-i- w-k-ł s-y-. ----------------------------- Nosi także szalik wokół szyi. 0
Det er vinter, og det er kaldt. J--t--i-a - j-s- ---n-. J___ z___ i j___ z_____ J-s- z-m- i j-s- z-m-o- ----------------------- Jest zima i jest zimno. 0
Armane er kraftige. Rami-na -- ---ne. R______ s_ s_____ R-m-o-a s- s-l-e- ----------------- Ramiona są silne. 0
Beina er òg kraftige. N-g- t-ż ----i-n-. N___ t__ s_ s_____ N-g- t-ż s- s-l-e- ------------------ Nogi też są silne. 0
Mannen er av snø. T---mężcz--na-j--t z- --ie--. T__ m________ j___ z_ ś______ T-n m-ż-z-z-a j-s- z- ś-i-g-. ----------------------------- Ten mężczyzna jest ze śniegu. 0
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. Ni--no-- -p--n- a-i-------za. N__ n___ s_____ a__ p________ N-e n-s- s-o-n- a-i p-a-z-z-. ----------------------------- Nie nosi spodni ani płaszcza. 0
Men mannen frys ikkje. A-e nie --s--mu z-m-o. A__ n__ j___ m_ z_____ A-e n-e j-s- m- z-m-o- ---------------------- Ale nie jest mu zimno. 0
Det er ein snømann. O-------b-ł--n-m. O_ j___ b________ O- j-s- b-ł-a-e-. ----------------- On jest bałwanem. 0

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...