短语手册

zh 看医生   »   nn Hjå legen

57[五十七]

看医生

看医生

57 [femtisju / sju og femti]

Hjå legen

选择您想要查看翻译的方式:   
中文(简体) 挪威尼诺斯克语 播放 更多
我 和 医生 有 一个 预约 。 E- har -i-- h-- l--en. E_ h__ t___ h__ l_____ E- h-r t-m- h-å l-g-n- ---------------------- Eg har time hjå legen. 0
我 有 一个 十点钟的 预约 。 Eg---r-ti---kl-kk----. E_ h__ t___ k_____ t__ E- h-r t-m- k-o-k- t-. ---------------------- Eg har time klokka ti. 0
您 叫 什么 名字 ? Kva e- na---t---tt? K__ e_ n_____ d____ K-a e- n-m-e- d-t-? ------------------- Kva er namnet ditt? 0
请 您 在 候诊室 等一下 。 S-t-d-g--- v-----o--e-,--r ---s-ill. S__ d__ p_ v___________ e_ d_ s_____ S-t d-g p- v-n-e-o-m-t- e- d- s-i-l- ------------------------------------ Set deg på venterommet, er du snill. 0
医生 马上 就 来 。 Le--- -jem -n---. L____ k___ s_____ L-g-n k-e- s-a-t- ----------------- Legen kjem snart. 0
您的 保险 是 哪里的 ? K--r-e--du -or-ikr-? K___ e_ d_ f________ K-a- e- d- f-r-i-r-? -------------------- Kvar er du forsikra? 0
我 能 为 您 做什么 吗 ? K-- k---eg -jel-- de--m-d? K__ k__ e_ h_____ d__ m___ K-a k-n e- h-e-p- d-g m-d- -------------------------- Kva kan eg hjelpe deg med? 0
您 哪里 有 疼痛 ? Ha- ---sme-t--? H__ d_ s_______ H-r d- s-e-t-r- --------------- Har du smerter? 0
哪里 疼 ? K-ar g----d-t vondt? K___ g___ d__ v_____ K-a- g-e- d-t v-n-t- -------------------- Kvar gjer det vondt? 0
我 后背 总 疼 。 Eg h---al-t-- vo--t-i r----n. E_ h__ a_____ v____ i r______ E- h-r a-l-i- v-n-t i r-g-e-. ----------------------------- Eg har alltid vondt i ryggen. 0
我 经常 头痛 。 Eg--a- ofte-v-----i ----d-t. E_ h__ o___ v____ i h_______ E- h-r o-t- v-n-t i h-v-d-t- ---------------------------- Eg har ofte vondt i hovudet. 0
我 有时候 肚子痛 。 Eg--ar -v-og--il-v-n-- -----e-. E_ h__ a_ o_ t__ v____ i m_____ E- h-r a- o- t-l v-n-t i m-g-n- ------------------------------- Eg har av og til vondt i magen. 0
请 您 露出 上身 ! K-n du -a -- -e--p- ov-rkr--pe-? K__ d_ t_ a_ d__ p_ o___________ K-n d- t- a- d-g p- o-e-k-o-p-n- -------------------------------- Kan du ta av deg på overkroppen? 0
请 您 躺 在 诊床上 。 Legg deg ---be--e-, -- -u-s--ll. L___ d__ p_ b______ e_ d_ s_____ L-g- d-g p- b-n-e-, e- d- s-i-l- -------------------------------- Legg deg på benken, er du snill. 0
血压 是 正常的 。 B-od---kke---- i--rde-. B__________ e_ i o_____ B-o-t-y-k-t e- i o-d-n- ----------------------- Blodtrykket er i orden. 0
我 给 您 打 一针 。 E----e- de---- -p-ø---. E_ g___ d__ e_ s_______ E- g-e- d-g e- s-r-y-e- ----------------------- Eg gjev deg ei sprøyte. 0
我 给 您 一些 药片 。 E- g-e--de--t--le--a-. E_ g___ d__ t_________ E- g-e- d-g t-b-e-t-r- ---------------------- Eg gjev deg tablettar. 0
我 给 您 开个 药方, 到 药店 取 药 。 E--g--- d-g--i- -ese-t-t---apot--et. E_ g___ d__ e__ r_____ t__ a________ E- g-e- d-g e-n r-s-p- t-l a-o-e-e-. ------------------------------------ Eg gjev deg ein resept til apoteket. 0

长词语,短词语

词语的长短取决于该词语所包含的信息量。 该结果由一项美国研究表明。 研究人员调查了10种欧洲语言的词语。 研究过程借助电脑完成。 电脑通过一个程序对各种词语做了分析。 并通过一个公式来计算词语的信息量。 研究结果很明确。 越简短的词语所传达的信息量就越少。 有意思是,我们更常使用短词语而非长词语。 也许这是出于语言效率的原因。 讲话时,我们会专注在最重要的事情上。 因此信息量少的词语都无需太长。 这能保证我们不会在非重点上花费太多时间。 词语长度与信息之间的联系还具有一个优势。 它能保证词语信息量的稳定性。 也就是说,我们总是在一定时间内说等量的话。 比如,我们可以使用少量的长词语。 或者我们也可以使用大量的短词语。 我们选择什么都一样:因为信息量是保持不变的。 因此我们说话时会带有均匀的节奏。 这让听众更容易倾听。 如果信息量一直改变,那就会很糟糕。 听众就不能顺应我们的发言。 理解也因而受阻。 要想发言能顺利被听众领会,就应该选择短词语。 因为短词语比长词语更容易理解。 因此原则就是保持简短及简单! 简言之:KISS!