Ordliste

nn Å lære framandspråk   »   be Вывучаць замежныя мовы

23 [tjuetre]

Å lære framandspråk

Å lære framandspråk

23 [дваццаць тры]

23 [dvatstsats’ try]

Вывучаць замежныя мовы

Vyvuchats’ zamezhnyya movy

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Kvar har du lært spansk? Д-- Вы-в--уч-л- іс----кую ----? Д__ В_ в_______ і________ м____ Д-е В- в-в-ч-л- і-п-н-к-ю м-в-? ------------------------------- Дзе Вы вывучалі іспанскую мову? 0
Dze V------c-alі -s---sk-yu-m-vu? D__ V_ v________ і_________ m____ D-e V- v-v-c-a-і і-p-n-k-y- m-v-? --------------------------------- Dze Vy vyvuchalі іspanskuyu movu?
Snakkar du portugisisk òg? В--т-кса-а -ало-ае-- п--т-га-----й? В_ т______ в________ п_____________ В- т-к-а-а в-л-д-е-е п-р-у-а-ь-к-й- ----------------------------------- Вы таксама валодаеце партугальскай? 0
V--t-----a -al-----se --rt-ga-’sk-y? V_ t______ v_________ p_____________ V- t-k-a-a v-l-d-e-s- p-r-u-a-’-k-y- ------------------------------------ Vy taksama valodaetse partugal’skay?
Ja, og så kan eg litt italiensk. Так- яш---- трошк--в--о--ю і--льян---й. Т___ я___ я т_____ в______ і___________ Т-к- я-ч- я т-о-к- в-л-д-ю і-а-ь-н-к-й- --------------------------------------- Так, яшчэ я трошкі валодаю італьянскай. 0
T--,-ya--che-y---r---k--valo--yu-іt--’ya--ka-. T___ y______ y_ t______ v_______ і____________ T-k- y-s-c-e y- t-o-h-і v-l-d-y- і-a-’-a-s-a-. ---------------------------------------------- Tak, yashche ya troshkі valodayu іtal’yanskay.
Eg synest du snakkar veldig bra. Я л---, -----л--і-д---а---зм-ў----е. Я л____ В_ в_____ д____ р___________ Я л-ч-, В- в-л-м- д-б-а р-з-а-л-е-е- ------------------------------------ Я лічу, Вы вельмі добра размаўляеце. 0
Y- ----u,----v--’m--d-b-a-raz-aul---etse. Y_ l_____ V_ v_____ d____ r______________ Y- l-c-u- V- v-l-m- d-b-a r-z-a-l-a-e-s-. ----------------------------------------- Ya lіchu, Vy vel’mі dobra razmaulyayetse.
Språka liknar på kvarandre. М-----ав-л- п-до-ны-. М___ д_____ п________ М-в- д-в-л- п-д-б-ы-. --------------------- Мовы даволі падобныя. 0
M--y-d--o-- pad-b-y--. M___ d_____ p_________ M-v- d-v-l- p-d-b-y-a- ---------------------- Movy davolі padobnyya.
Eg kan godt forstå dei. Я --с -о--- р----е-. Я В__ д____ р_______ Я В-с д-б-а р-з-м-ю- -------------------- Я Вас добра разумею. 0
Y- Vas-dobra -a----y-. Y_ V__ d____ r________ Y- V-s d-b-a r-z-m-y-. ---------------------- Ya Vas dobra razumeyu.
Men å snakke og skrive er vanskeleg. Ал------а-ляць-і --саць-- --ж-а. А__ р_________ і п_____ – ц_____ А-е р-з-а-л-ц- і п-с-ц- – ц-ж-а- -------------------------------- Але размаўляць і пісаць – цяжка. 0
Al---azm-u-yats’-і--іsat-’-- ts-a-h--. A__ r___________ і p______ – t________ A-e r-z-a-l-a-s- і p-s-t-’ – t-y-z-k-. -------------------------------------- Ale razmaulyats’ і pіsats’ – tsyazhka.
Eg gjer mange feil. Я-р--лю-я-чэ--мат--а-ыла-. Я р____ я___ ш___ п_______ Я р-б-ю я-ч- ш-а- п-м-л-к- -------------------------- Я раблю яшчэ шмат памылак. 0
Ya r--lyu ya-hch- s--a- -am--a-. Y_ r_____ y______ s____ p_______ Y- r-b-y- y-s-c-e s-m-t p-m-l-k- -------------------------------- Ya rablyu yashche shmat pamylak.
Det er fint om du rettar på meg. Ка-і л---а--п--р----йц----не-заўжды! К___ л_____ п__________ м___ з______ К-л- л-с-а- п-п-а-л-й-е м-н- з-ў-д-! ------------------------------------ Калі ласка, папраўляйце мяне заўжды! 0
Kal- -ask-, -apr-ul-aytse----ne zau----! K___ l_____ p____________ m____ z_______ K-l- l-s-a- p-p-a-l-a-t-e m-a-e z-u-h-y- ---------------------------------------- Kalі laska, papraulyaytse myane zauzhdy!
Uttalen din er veldig bra. У Ва- ц----м-доб-а----м-ўле-н-. У В__ ц_____ д_____ в__________ У В-с ц-л-а- д-б-а- в-м-ў-е-н-. ------------------------------- У Вас цалкам добрае вымаўленне. 0
U --- ts----m dob-a--v-m--l---e. U V__ t______ d_____ v__________ U V-s t-a-k-m d-b-a- v-m-u-e-n-. -------------------------------- U Vas tsalkam dobrae vymaulenne.
Du har litt aksent. У --с ------ невя-ікі---цэ-т. У В__ ч_____ н_______ а______ У В-с ч-в-ц- н-в-л-к- а-ц-н-. ----------------------------- У Вас чуваць невялікі акцэнт. 0
U -as -h----s’ --vy---kі ak--ent. U V__ c_______ n________ a_______ U V-s c-u-a-s- n-v-a-і-і a-t-e-t- --------------------------------- U Vas chuvats’ nevyalіkі aktsent.
Eg kan høyre kvar du kjem frå. М-жна ----а-ь,-ад---ь -- п-ые-а--. М____ п_______ а_____ В_ п________ М-ж-а п-з-а-ь- а-к-л- В- п-ы-х-л-. ---------------------------------- Можна пазнаць, адкуль Вы прыехалі. 0
M--hna p--n--s-- -d-u-’-V- ---e--alі. M_____ p________ a_____ V_ p_________ M-z-n- p-z-a-s-, a-k-l- V- p-y-k-a-і- ------------------------------------- Mozhna paznats’, adkul’ Vy pryekhalі.
Kva er morsmålet ditt? Я--я----а-ро---я мова? Я___ В___ р_____ м____ Я-а- В-ш- р-д-а- м-в-? ---------------------- Якая Ваша родная мова? 0
Y-ka---V---- --d-ay- --v-? Y_____ V____ r______ m____ Y-k-y- V-s-a r-d-a-a m-v-? -------------------------- Yakaya Vasha rodnaya mova?
Går du på språkkurs? Вы-праходзі----оўны--к-рс-? В_ п_________ м_____ к_____ В- п-а-о-з-ц- м-ў-ы- к-р-ы- --------------------------- Вы праходзіце моўныя курсы? 0
Vy-prak-o--іts- m---yy- kursy? V_ p___________ m______ k_____ V- p-a-h-d-і-s- m-u-y-a k-r-y- ------------------------------ Vy prakhodzіtse mounyya kursy?
Kva lærebok brukar du? З--кі- па-р-чнікам-В--пр-цуе-е? З я___ п__________ В_ п________ З я-і- п-д-у-н-к-м В- п-а-у-ц-? ------------------------------- З якім падручнікам Вы працуеце? 0
Z----і----druch-іk---V---ra-su-tse? Z y____ p___________ V_ p__________ Z y-k-m p-d-u-h-і-a- V- p-a-s-e-s-? ----------------------------------- Z yakіm padruchnіkam Vy pratsuetse?
Eg hugsar ikkje i farten. Ця-ер---не магу-ў---д---, -к-ён -а-ыв--ц-а. Ц____ я н_ м___ ў________ я_ ё_ н__________ Ц-п-р я н- м-г- ў-г-д-ц-, я- ё- н-з-в-е-ц-. ------------------------------------------- Цяпер я не магу ўзгадаць, як ён называецца. 0
T-ya-er ya -- ma----z---at--, --- -o- -a-----t-ts-. T______ y_ n_ m___ u_________ y__ y__ n____________ T-y-p-r y- n- m-g- u-g-d-t-’- y-k y-n n-z-v-e-s-s-. --------------------------------------------------- Tsyaper ya ne magu uzgadats’, yak yon nazyvaetstsa.
Eg hugsar ikkje tittelen. Я -- ма---ў-----ц- -а--- п-др---ік-. Я н_ м___ ў_______ н____ п__________ Я н- м-г- ў-г-д-ц- н-з-у п-д-у-н-к-. ------------------------------------ Я не магу ўзгадаць назву падручніка. 0
Ya--- --gu uzg--a-s- n---u--a---chn--a. Y_ n_ m___ u________ n____ p___________ Y- n- m-g- u-g-d-t-’ n-z-u p-d-u-h-і-a- --------------------------------------- Ya ne magu uzgadats’ nazvu padruchnіka.
Eg har gløymt det. Я-я- -аб-ў. Я я_ з_____ Я я- з-б-ў- ----------- Я яе забыў. 0
Y- ya-e z----. Y_ y___ z_____ Y- y-y- z-b-u- -------------- Ya yaye zabyu.

Germanske språk

Dei germanske språka høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien. Denne språkgruppa har fonologiske kjenneteikn. Forskjellar i lydsystemet skil desse språka frå andre språk. Det finst om lag 15 germanske språk. Dei er morsmålet til 500 millionar menneske over heile verda. Talet på einskildspråk er vanskeleg å fastsetje. Ofte er det uklart om det handlar om sjølvstendige språk eller dialektar. Det viktigaste germanske språket er engelsk. 350 millionar menneske i verda har det som morsmål. Så kjem tysk og nederlandsk. Dei germanske språka blir delte inn i ulike undegrupper. Det finst nordgermanske, vestgermanske og austgermanske språk. Nordgermanske språk er dei skandinaviske språka. Engelsk, tysk og nederlandsk er dei vestgermanske språka. Dei austgermanske språka er alle utdøydde. Til desse høyrte til dømes gotisk. Kolonialiseringa har breidd dei germanske språka ut over heile verda. Difor blir nederlandsk forstått i Karibia og Sør-Afrika. Alle dei germanske språka kjem frå same rota. Men det er ikkje klart om det fanst eit einskapleg opphavsspråk. Og elles finst det berre nokre få gamle germanske tekstar. Ulikt dei romanske språka, finst det knapt kjelder. Difor er det vanskelegare å forske på dei germanske språka. Vi veit nokså lite om kulturen til germanarane òg. Dei germanske folka var ikkje éin einskap. Det fanst ingen sams identitet. Difor må vitskapen stole på andre kjelder. Utan grekarane og romarane ville vi visst lite om germanarane!
Visste du?
Katalansk er et medlem av den Romanske språkfamilien. Det er nært i slekt med Spansk, Fransk og Italiensk. Det snakkes i Andorra, Catalonia-regionen i Spania og på Balearene. Katalansk snakkes også i deler av Aragon og Valencia. Det er i alt 12 millioner mennesker som snakker eller forstår Katalansk. Språket oppsto i Pyreneene regionen mellom det 8. og 10. århundre. Det spredte seg deretter til sør og øst gjennom territoriale erobringer. Det er viktig å merke seg at Katalansk ikke er en dialekt av Spansk. Det er utviklet fra Vulgærlatin og er ansett som et selvstendig språk. Så, Spanjoler og latinamerikanere forstår ikke automatisk dette språket. Strukturen i Katalansk ligner veldig på andre i det Romanske språk. Men det er også noen ting som ikke forekommer i andre språk. De som snakker Katalansk er veldig stolt av språket sitt. At folk skal lære seg Katalansk, har vært fremmet av politiske grupper i et par århundrer. Lær Katalansk - dette språket har en framtid!