Ordliste

nn Learning foreign languages   »   it Studiare le lingue straniere

23 [tjuetre]

Learning foreign languages

Learning foreign languages

23 [ventitré]

Studiare le lingue straniere

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Kvar har du lært spansk? Dove--a --par-t- -o--pa--o--? Dove ha imparato lo spagnolo? D-v- h- i-p-r-t- l- s-a-n-l-? ----------------------------- Dove ha imparato lo spagnolo? 0
Snakkar du portugisisk òg? Sa -n--- i--p--to-h-se? Sa anche il portoghese? S- a-c-e i- p-r-o-h-s-? ----------------------- Sa anche il portoghese? 0
Ja, og så kan eg litt italiensk. Sì--- -- --ch- un po’ -’ital-a-o. Sì, e so anche un po’ d’italiano. S-, e s- a-c-e u- p-’ d-i-a-i-n-. --------------------------------- Sì, e so anche un po’ d’italiano. 0
Eg synest du snakkar veldig bra. Tro-- che-lo---rla-----o b--e. Trovo che lo parla molto bene. T-o-o c-e l- p-r-a m-l-o b-n-. ------------------------------ Trovo che lo parla molto bene. 0
Språka liknar på kvarandre. L- ---gue -o-o pi-tt-----s-mi--. Le lingue sono piuttosto simili. L- l-n-u- s-n- p-u-t-s-o s-m-l-. -------------------------------- Le lingue sono piuttosto simili. 0
Eg kan godt forstå dei. R-es-- a capir----ene. Riesco a capirle bene. R-e-c- a c-p-r-e b-n-. ---------------------- Riesco a capirle bene. 0
Men å snakke og skrive er vanskeleg. Ma ---l--e-e s--ivere-è-d-----ile. Ma parlare e scrivere è difficile. M- p-r-a-e e s-r-v-r- è d-f-i-i-e- ---------------------------------- Ma parlare e scrivere è difficile. 0
Eg gjer mange feil. Fa---o----o----o--i e---ri. Faccio ancora molti errori. F-c-i- a-c-r- m-l-i e-r-r-. --------------------------- Faccio ancora molti errori. 0
Det er fint om du rettar på meg. Per-fa-or-,--- --r-e-ga---mpr-. Per favore, mi corregga sempre. P-r f-v-r-, m- c-r-e-g- s-m-r-. ------------------------------- Per favore, mi corregga sempre. 0
Uttalen din er veldig bra. La ------onu-c-a-- -ol-o-buo--. La Sua pronuncia è molto buona. L- S-a p-o-u-c-a è m-l-o b-o-a- ------------------------------- La Sua pronuncia è molto buona. 0
Du har litt aksent. L-i----un legg-r---cc-nt-. Lei ha un leggero accento. L-i h- u- l-g-e-o a-c-n-o- -------------------------- Lei ha un leggero accento. 0
Eg kan høyre kvar du kjem frå. S---u------r--da d-ve vi--e. Si può capire da dove viene. S- p-ò c-p-r- d- d-v- v-e-e- ---------------------------- Si può capire da dove viene. 0
Kva er morsmålet ditt? Qua- è la-S-- --d-eli----? Qual è la Sua madrelingua? Q-a- è l- S-a m-d-e-i-g-a- -------------------------- Qual è la Sua madrelingua? 0
Går du på språkkurs? Fre--en-a-un c--so--i li----? Frequenta un corso di lingue? F-e-u-n-a u- c-r-o d- l-n-u-? ----------------------------- Frequenta un corso di lingue? 0
Kva lærebok brukar du? Ch- li--o--i ----o-ut--iz--? Che libro di testo utilizza? C-e l-b-o d- t-s-o u-i-i-z-? ---------------------------- Che libro di testo utilizza? 0
Eg hugsar ikkje i farten. I----e-to-------- -on -ic-rdo -o-e s- c-----. In questo momento non ricordo come si chiama. I- q-e-t- m-m-n-o n-n r-c-r-o c-m- s- c-i-m-. --------------------------------------------- In questo momento non ricordo come si chiama. 0
Eg hugsar ikkje tittelen. N-n-mi-v-e-- -- me-te--- --t-l-. Non mi viene in mente il titolo. N-n m- v-e-e i- m-n-e i- t-t-l-. -------------------------------- Non mi viene in mente il titolo. 0
Eg har gløymt det. L-h---ime--ica-o. L’ho dimenticato. L-h- d-m-n-i-a-o- ----------------- L’ho dimenticato. 0

Germanske språk

Dei germanske språka høyrer til den indoeuropeiske språkfamilien. Denne språkgruppa har fonologiske kjenneteikn. Forskjellar i lydsystemet skil desse språka frå andre språk. Det finst om lag 15 germanske språk. Dei er morsmålet til 500 millionar menneske over heile verda. Talet på einskildspråk er vanskeleg å fastsetje. Ofte er det uklart om det handlar om sjølvstendige språk eller dialektar. Det viktigaste germanske språket er engelsk. 350 millionar menneske i verda har det som morsmål. Så kjem tysk og nederlandsk. Dei germanske språka blir delte inn i ulike undegrupper. Det finst nordgermanske, vestgermanske og austgermanske språk. Nordgermanske språk er dei skandinaviske språka. Engelsk, tysk og nederlandsk er dei vestgermanske språka. Dei austgermanske språka er alle utdøydde. Til desse høyrte til dømes gotisk. Kolonialiseringa har breidd dei germanske språka ut over heile verda. Difor blir nederlandsk forstått i Karibia og Sør-Afrika. Alle dei germanske språka kjem frå same rota. Men det er ikkje klart om det fanst eit einskapleg opphavsspråk. Og elles finst det berre nokre få gamle germanske tekstar. Ulikt dei romanske språka, finst det knapt kjelder. Difor er det vanskelegare å forske på dei germanske språka. Vi veit nokså lite om kulturen til germanarane òg. Dei germanske folka var ikkje éin einskap. Det fanst ingen sams identitet. Difor må vitskapen stole på andre kjelder. Utan grekarane og romarane ville vi visst lite om germanarane!
Visste du?
Katalansk er et medlem av den Romanske språkfamilien. Det er nært i slekt med Spansk, Fransk og Italiensk. Det snakkes i Andorra, Catalonia-regionen i Spania og på Balearene. Katalansk snakkes også i deler av Aragon og Valencia. Det er i alt 12 millioner mennesker som snakker eller forstår Katalansk. Språket oppsto i Pyreneene regionen mellom det 8. og 10. århundre. Det spredte seg deretter til sør og øst gjennom territoriale erobringer. Det er viktig å merke seg at Katalansk ikke er en dialekt av Spansk. Det er utviklet fra Vulgærlatin og er ansett som et selvstendig språk. Så, Spanjoler og latinamerikanere forstår ikke automatisk dette språket. Strukturen i Katalansk ligner veldig på andre i det Romanske språk. Men det er også noen ting som ikke forekommer i andre språk. De som snakker Katalansk er veldig stolt av språket sitt. At folk skal lære seg Katalansk, har vært fremmet av politiske grupper i et par århundrer. Lær Katalansk - dette språket har en framtid!