Ordliste

nn ha lov til noko   »   ca poder fer alguna cosa

73 [syttitre]

ha lov til noko

ha lov til noko

73 [setanta-tres]

poder fer alguna cosa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Catalan Spel Meir
Har du lov til å køyre bil enno? Qu--j- ---s --n--i- -n ----e? Q__ j_ p___ c______ u_ c_____ Q-e j- p-t- c-n-u-r u- c-t-e- ----------------------------- Que ja pots conduir un cotxe? 0
Har du lov til å drikke alkohol enno? Q-- -a--ots-be-r- a---h-l? Q__ j_ p___ b____ a_______ Q-e j- p-t- b-u-e a-c-h-l- -------------------------- Que ja pots beure alcohol? 0
Har du lov til å reise åleine til utlandet? Qu- -- -ot- --t- --ar so-------st---ge-? Q__ j_ p___ p___ a___ s__ a l___________ Q-e j- p-t- p-t- a-a- s-l a l-e-t-a-g-r- ---------------------------------------- Que ja pots pots anar sol a l’estranger? 0
få lov til p-d-r p____ p-d-r ----- poder 0
Kan vi røykje her? Pod-m fumar --uí? P____ f____ a____ P-d-m f-m-r a-u-? ----------------- Podem fumar aquí? 0
Er det lov å røykje her? Es -----um-- --uí? E_ p__ f____ a____ E- p-t f-m-r a-u-? ------------------ Es pot fumar aquí? 0
Kan eg betale med kredittkort? Es pot ---ar ----target- -e-cr-d--? E_ p__ p____ a__ t______ d_ c______ E- p-t p-g-r a-b t-r-e-a d- c-è-i-? ----------------------------------- Es pot pagar amb targeta de crèdit? 0
Kan eg betale med sjekk? E--po--------am- -e-? E_ p__ p____ a__ x___ E- p-t p-g-r a-b x-c- --------------------- Es pot pagar amb xec? 0
Kan eg berre betale kontant? Es---- --gar --m-- e- efe-t--? E_ p__ p____ n____ e_ e_______ E- p-t p-g-r n-m-s e- e-e-t-u- ------------------------------ Es pot pagar només en efectiu? 0
Kan eg få ringje til nokon? Q-e p----ru-a-? Q__ p__ t______ Q-e p-c t-u-a-? --------------- Que puc trucar? 0
Kan eg få spørje om noko? Que--u----r-un- pr---nt-? Q__ p__ f__ u__ p________ Q-e p-c f-r u-a p-e-u-t-? ------------------------- Que puc fer una pregunta? 0
Kan eg få seie noko? Que-p-- dir-al-u-a-c-sa? Q__ p__ d__ a_____ c____ Q-e p-c d-r a-g-n- c-s-? ------------------------ Que puc dir alguna cosa? 0
Han har ikkje lov til å sove i parken. (-ll- no --- dor--r al-p---. (____ n_ p__ d_____ a_ p____ (-l-) n- p-t d-r-i- a- p-r-. ---------------------------- (Ell) no pot dormir al parc. 0
Han har ikkje lov til å sove i bilen. (Ell) n- pot---r-i--a- c-txe. (____ n_ p__ d_____ a_ c_____ (-l-) n- p-t d-r-i- a- c-t-e- ----------------------------- (Ell) no pot dormir al cotxe. 0
Han har ikkje lov til å sove på togstasjonen. (El------p-t -or-i--- l’e----i-. (____ n_ p__ d_____ a l_________ (-l-) n- p-t d-r-i- a l-e-t-c-ó- -------------------------------- (Ell) no pot dormir a l’estació. 0
Kan vi setje oss? P-de- --u--? P____ s_____ P-d-m s-u-e- ------------ Podem seure? 0
Kan vi få menyen? Po-e- re-re -- -a-ta? P____ r____ l_ c_____ P-d-m r-b-e l- c-r-a- --------------------- Podem rebre la carta? 0
Kan vi betale kvar for oss? P-de---ag-r--e-ara-----t? P____ p____ s____________ P-d-m p-g-r s-p-r-d-m-n-? ------------------------- Podem pagar separadament? 0

Korleis hjernen lærer nye ord

Når vi lærer nye ord, lagrar hjernen vår nytt innhald. Læringa verkar rett nok berre ved konstant repetisjon. Kor godt hjernen vår lagrar ord, kjem an på fleire faktorar. Det viktigaste er at vi går gjennom ordforrådet med jamne mellomrom. Berre dei orda vi les eller skriv ofte, blir lagra. Du kan seie at desse orda blir arkivert som eit bilete. Dette prinsippet gjeld like mykje hjå aper. Aper kan lære å ‘lese’ ord dersom dei ser dei ofte nok. Sjølv om dei ikkje kan forstå orda, kjenner dei att forma. For å prate eit språk flytande, treng vi mange ord. Difor må ordforrådet vere godt organisert. Fordi minnet vårt fungerer som eit arkiv. For å finne eit ord snøgt, må minnet vite kvar det skal leite. Difor er det betre å lære ord i ein viss kontekst. Slik kan minnet vårt alltid finne den rette ‘mappa’. Men til og med det vi har lært godt, kan gå i gløymeboka. I slike tilfelle går kunnskapen frå det aktive til det passive lageret. Når vi gløymer, frigjer vi oss frå kunnskap vi ikkje treng. Det er slik hjernen lagar plass for nye og viktigare ting. Difor er det viktig at vi aktiverer kunnskapen vår med jamne mellomrom. Det som er i det passive lageret, er ikkje tapt for alltid. Når vi ser eit gløymt ord, hugsar vi det att. Det du har lært ein gong, lærer du snøggare andre gong. Den som vil utvide ordforrådet sitt, må utvide hobbyane sine òg. Fordi kvar einskild av oss har visse interesser. Difor er vi mest opptekne av dei same tinga. Men eit språk har mange ulike ordfelt. Så den som er interessert i politikk, burde òg lesa sportsartiklar no og då!