Ordliste

nn Adjectives 3   »   ca Adjectius 3

80 [åtti]

Adjectives 3

Adjectives 3

80 [vuitanta]

Adjectius 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Catalan Spel Meir
Ho har ein hund. El-- -é-u--gos. Ella té un gos. E-l- t- u- g-s- --------------- Ella té un gos. 0
Hunden er stor. El-go- és-g-a-. El gos és gran. E- g-s é- g-a-. --------------- El gos és gran. 0
Ho har ein stor hund. Té--n --s -r--. Té un gos gran. T- u- g-s g-a-. --------------- Té un gos gran. 0
Ho har eit hus. E--- -é -n--casa. Ella té una casa. E-l- t- u-a c-s-. ----------------- Ella té una casa. 0
Huset er lite. L---a---és-pe-ita. La casa és petita. L- c-s- é- p-t-t-. ------------------ La casa és petita. 0
Ho har eit lite hus. T- -----------t-ta. Té una casa petita. T- u-a c-s- p-t-t-. ------------------- Té una casa petita. 0
Han bur på hotell. E---vi- ----n -----. Ell viu en un hotel. E-l v-u e- u- h-t-l- -------------------- Ell viu en un hotel. 0
Hotellet er billeg. L-hot----s -ar--. L’hotel és barat. L-h-t-l é- b-r-t- ----------------- L’hotel és barat. 0
Han bur på eit billeg hotell. E-l--’-llot-a -n-un ho----barat. Ell s’allotja en un hotel barat. E-l s-a-l-t-a e- u- h-t-l b-r-t- -------------------------------- Ell s’allotja en un hotel barat. 0
Han har ein bil. El---- -- --t--. Ell té un cotxe. E-l t- u- c-t-e- ---------------- Ell té un cotxe. 0
Bilen er dyr. E--c-tx- -s--a-. El cotxe és car. E- c-t-e é- c-r- ---------------- El cotxe és car. 0
Han har ein dyr bil. T--un---t---ca-. Té un cotxe car. T- u- c-t-e c-r- ---------------- Té un cotxe car. 0
Han les ein roman. Ell lle--ix -na-nov-l-l-. Ell llegeix una novel•la. E-l l-e-e-x u-a n-v-l-l-. ------------------------- Ell llegeix una novel•la. 0
Romanen er keisam. L- --vel•l---s -v--r-d-. La novel•la és avorrida. L- n-v-l-l- é- a-o-r-d-. ------------------------ La novel•la és avorrida. 0
Han les ein keisam roman. Lleg--x u----ovel-----v--rida. Llegeix una novel•la avorrida. L-e-e-x u-a n-v-l-l- a-o-r-d-. ------------------------------ Llegeix una novel•la avorrida. 0
Ho ser på ein film. E-l---------a --l--í-u-a. Ella mira una pel•lícula. E-l- m-r- u-a p-l-l-c-l-. ------------------------- Ella mira una pel•lícula. 0
Filmen er spennande. La --l•--cu---és--m-ci--a-t. La pel•lícula és emocionant. L- p-l-l-c-l- é- e-o-i-n-n-. ---------------------------- La pel•lícula és emocionant. 0
Ho ser på ein spennande film. E--a m-----na--e----cu-- -m---o-ant. Ella mira una pel•lícula emocionant. E-l- m-r- u-a p-l-l-c-l- e-o-i-n-n-. ------------------------------------ Ella mira una pel•lícula emocionant. 0

Det akademiske språket

Akademisk språk eller vitskapsspråk er eit språk for seg sjølv. Det blir brukt til faglege diskusjonar. Det blir også brukt i vitskaplege utgjevingar. Tidlegare fanst det einskaplege akademiske språk. I Europa dominerte latin i lange tider vitskapen. I dag er derimot engelsk det viktigaste akademiske språket. Akademiske språk er ein type fagspråk. Dei inneheld særs mange spesielle omgrep. Det viktigaste kjenneteiknet er normering og formalisering. Nokre seier at vitskapsfolk pratar uforståeleg med vilje. Når noko er komplisert, verkar det meir intelligent. Men akademia er oppteken av sanning. Så dei burde bruke eit nøytralt språk. Det er ikkje rom for retoriske element eller vage flosklar. Likevel finst det mange døme på overdrive vanskeleg språk. Og det ser ut som vanskeleg språk fascinerer menneske! Studiar stadfestar at vi stolar meir på vanskeleg språk. Forsøkspersonar måtte svare på nokre spørsmål. Der måtte dei velje mellom fleire svar. Nokre svar var enkelt formulert, andre særs vanskeleg. Dei fleste forsøkspersonane valde det vanskelege svaret. Men det gav inga meining i det heile! Forsøkspersonane lét seg blende av språket. Sjølv om innhaldet var meiningslaust, vart dei imponerte av forma. Men det er inga kunst å skrive innvikla. Du kan lære korleis du skal pakke enkelt innhald inn i vanskeleg språk. Å uttrykkje vanskelege saker på ein enkel måte, er derimot ikkje så lett. Så nokre gonger er det enkle det verkeleg vanskelege...