Ordliste

nn Tal   »   es Los Números

7 [sju]

Tal

Tal

7 [siete]

Los Números

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Spanish Spel Meir
Eg tel: Yo-cu--to: Y_ c______ Y- c-e-t-: ---------- Yo cuento:
ein, to, tre u-o, ---- tres u___ d___ t___ u-o- d-s- t-e- -------------- uno, dos, tres
Eg tel til tre. Yo cu-nto --sta-t-e-. Y_ c_____ h____ t____ Y- c-e-t- h-s-a t-e-. --------------------- Yo cuento hasta tres.
Eg tel vidare: (-o- -ig- --n-ando: (___ s___ c________ (-o- s-g- c-n-a-d-: ------------------- (Yo) sigo contando:
fire, fem, seks, cua--o,--i-----seis c______ c_____ s___ c-a-r-, c-n-o- s-i- ------------------- cuatro, cinco, seis
sju, åtte, ni, s--te---c-o,-n--ve s_____ o____ n____ s-e-e- o-h-, n-e-e ------------------ siete, ocho, nueve
Eg tel. Yo -ue-to. Y_ c______ Y- c-e-t-. ---------- Yo cuento.
Du tel. Tú c---t--. T_ c_______ T- c-e-t-s- ----------- Tú cuentas.
Han tel. Él-cue-t-. É_ c______ É- c-e-t-. ---------- Él cuenta.
Ein. Den fyrste. Un-.--- p-im-ro. U___ E_ p_______ U-o- E- p-i-e-o- ---------------- Uno. El primero.
To. Den andre. Dos- -- -egund-. D___ E_ s_______ D-s- E- s-g-n-o- ---------------- Dos. El segundo.
Tre. Den tredje. Tr-s--El-t--ce--. T____ E_ t_______ T-e-. E- t-r-e-o- ----------------- Tres. El tercero.
Fire. Den fjerde. C-a-ro--E----arto. C______ E_ c______ C-a-r-. E- c-a-t-. ------------------ Cuatro. El cuarto.
Fem. Den femte. Ci-co- E- -u-n--. C_____ E_ q______ C-n-o- E- q-i-t-. ----------------- Cinco. El quinto.
Seks. Den sjette. Se-s.--l s-x-o. S____ E_ s_____ S-i-. E- s-x-o- --------------- Seis. El sexto.
Sju. Den sjuande. Sie-e- El sé-t--o. S_____ E_ s_______ S-e-e- E- s-p-i-o- ------------------ Siete. El séptimo.
Åtte. Den åttande. O-h-. -----ta--. O____ E_ o______ O-h-. E- o-t-v-. ---------------- Ocho. El octavo.
Ni. Den niande. Nue--.--- n-ve--. N_____ E_ n______ N-e-e- E- n-v-n-. ----------------- Nueve. El noveno.

Tankar og språk

Tankane våre avheng av språket vårt. Ved å tenkje «snakkar» vi med oss sjølve. Difor påverkar språket korleis vi ser på ting. Men kan vi tenkje det same trass i at vi har ulike språk? Eller tenkjer vi ulikt fordi vi snakkar ulikt? Kvart folk har sitt eige ordforråd. I fleire språk manglar visse ord. Det finst folkeslag som ikkje skil mellom grønt og blått. Språkbrukarane har same ordet for båe desse fargene. Og dei har vanskelegare for å kjenne frå kvarandre enn andre folk! Dei kan ikkje identifisere fargetonar og blandingsfarger. Språkbrukarane har vanskar med å skildre fargene. Andre språk har berre nokre få talord. Språkbrukarane tel mykje dårlegare. Så finst det språk som ikkje har ord for høgre og venstre. Her talar dei om nord, sud, aust eller vest. Dei er særs flinke til å orientere seg geografisk. Dei forstår derimot ikkje omgrepa venstre og høgre. Sjølvsagt påverkar ikkje berre språket tankane våre. Både miljøet og kvardagen vår påverkar tankane våre. Kva rolle spelar altså språket? Set det grenser for kva vi kan tenkje? Eller har vi berre ord for det vi tenkjer? Kva er årsaka, og kva er verknaden? Det finst ikkje svar på alle desse spørsmåla. Hjerne- og språkforskarar er opptekne av spørsmåla. Men emnet er viktig for oss alle... Du er det du seier?!
Visste du?
Dansk er morsmål til ca. 5 millioner mennesker. Det hører til det Nordiske Språk. Det betyr at den er relatert til Svensk og Norsk. Vokabularet av disse språkene er nesten identiske. Hvis en person snakker et av disse språkene, vil man også forstå de andre to. Derfor er det noe tvil i om de skandinaviske språkene er forskjellige språk. Det kan også være bare regionale varianter av et enkelt språk. Dansk i seg selv er delt opp i mange forskjellige dialekter. Disse er i midlertid i økende grad erstattet av standard språk. På tross av dette dukker det opp nye dialekter, spesielt i urbane områder i Danmark. De kalles sosiale dialekter. Ut i fra talemåten, kan man avsløre alder og sosial status på en person. Dette fenomenet er typisk for det Danske språket. Det er mye mindre tydelig i andre språk. Dette gjør Dansk til et spesielt spennende språk.