Ordliste

nn Asking questions 2   »   it Fare domande 2

63 [sekstitre]

Asking questions 2

Asking questions 2

63 [sessantatré]

Fare domande 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg har ein hobby. Ho u- -----. Ho un hobby. H- u- h-b-y- ------------ Ho un hobby. 0
Eg spelar tennis. G-oco ----n-i-. Gioco a tennis. G-o-o a t-n-i-. --------------- Gioco a tennis. 0
Kvar er det ein tennisbane? Dov’--il ---po--a--enn-s? Dov’è il campo da tennis? D-v-è i- c-m-o d- t-n-i-? ------------------------- Dov’è il campo da tennis? 0
Har du ein hobby? Ha- -n -ob-y? Hai un hobby? H-i u- h-b-y- ------------- Hai un hobby? 0
Eg spelar fotball. Gi--o --c-lcio. Gioco a calcio. G-o-o a c-l-i-. --------------- Gioco a calcio. 0
Kvar er det ein fotballbane? D-v’-----c-mpo-d- --lcio? Dov’è il campo da calcio? D-v-è i- c-m-o d- c-l-i-? ------------------------- Dov’è il campo da calcio? 0
Armen min verker. Mi-fa m-le----b-a-ci-. Mi fa male il braccio. M- f- m-l- i- b-a-c-o- ---------------------- Mi fa male il braccio. 0
Foten og handa mi verker òg. Mi-f-n-o-ma-- -nch---l p---- -----m-no. Mi fanno male anche il piede e la mano. M- f-n-o m-l- a-c-e i- p-e-e e l- m-n-. --------------------------------------- Mi fanno male anche il piede e la mano. 0
Kvar er det ein dokter? C-è u------o-e? C’è un dottore? C-è u- d-t-o-e- --------------- C’è un dottore? 0
Eg har ein bil. H--l- -ac--ina. Ho la macchina. H- l- m-c-h-n-. --------------- Ho la macchina. 0
Eg har ein motorsykkel òg. I---- a-c-e u-- ---o. Io ho anche una moto. I- h- a-c-e u-a m-t-. --------------------- Io ho anche una moto. 0
Kvar er det parkeringsplass? Do-- -r--- un p----e--i-? Dove trovo un parcheggio? D-v- t-o-o u- p-r-h-g-i-? ------------------------- Dove trovo un parcheggio? 0
Eg har ein genser. H--u- maglio--. Ho un maglione. H- u- m-g-i-n-. --------------- Ho un maglione. 0
Eg har ei jakke og ei dongeribukse òg. Io ----nc-e -na---acca e u----i---i-jeans. Io ho anche una giacca e un paio di jeans. I- h- a-c-e u-a g-a-c- e u- p-i- d- j-a-s- ------------------------------------------ Io ho anche una giacca e un paio di jeans. 0
Kvar er vaskemaskina? Do-e----vo u-----vatrice? Dove trovo una lavatrice? D-v- t-o-o u-a l-v-t-i-e- ------------------------- Dove trovo una lavatrice? 0
Eg har ein tallerk. Io--o-u- pia--o. Io ho un piatto. I- h- u- p-a-t-. ---------------- Io ho un piatto. 0
Eg har ein kniv, ein gaffel og ei skei. I---o -----lte--o--u-- -orc-e--- e----cu---i--o. Io ho un coltello, una forchetta e un cucchiaio. I- h- u- c-l-e-l-, u-a f-r-h-t-a e u- c-c-h-a-o- ------------------------------------------------ Io ho un coltello, una forchetta e un cucchiaio. 0
Kvar er salt og pepar? D-----on-------- --p-? Dove sono sale e pepe? D-v- s-n- s-l- e p-p-? ---------------------- Dove sono sale e pepe? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kroppen reagerer på språk!

Vi handsamar språk i hjernen. Når vil høyrer eller les, er hjernen aktiv. Det kan vi måle på ulike måtar. Men det er ikkje berre hjernen som reagerer på språklege stimuli. Nye studiar viser at språket aktiverer kroppen vår. Kroppen vår arbeider når han høyrer eller les visse ord. Det er fyrst og fremst ord som skildrar kroppsreaksjonar. Ordet ‘smile’ er eit godt døme på det. Når vi les ordet, rører vi på smilemusklane. Negative ord kan òg ha ein målbar effekt. Eit døme er ordet ‘smerte’. Kroppen vår viser ein smertereaksjon når vil les dette ordet. Du kan seie at vi imiterer det vi les eller høyrer. Di meir levande språket er, di meir tydelegare reagerer vi på det. Ei presis skildring fører til ein sterk reaksjon. Kroppsaktiviteten vart målt i ein studie. Forsøkspersonane fekk sjå ulike ord. Det var positive og negative ord. Mimikken til forsøkspersonane endra seg under testen. Rørslene til munnen og panna endra seg. Det viser at språket har ein sterk verknad på oss. Ord er meir enn eit kommunikasjonsmiddel. Hjernen vår omset språk til kroppsspråk. Nøyaktig korleis det fungerer, er ikkje forska på enno. Det kan hende funna i studien vil få konsekvensar. Medisinarar drøftar korleis dei best skal behandle pasientar. Fordi mange sjuke menneske må ha lang behandling. Og då blir det prata mykje...