Ordliste

nn Asking questions 2   »   tr Soru sormak 2

63 [sekstitre]

Asking questions 2

Asking questions 2

63 [altmış üç]

Soru sormak 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Eg har ein hobby. Beni- -ir h---m--ar. Benim bir hobim var. B-n-m b-r h-b-m v-r- -------------------- Benim bir hobim var. 0
Eg spelar tennis. T---s-o-nu-or--. Tenis oynuyorum. T-n-s o-n-y-r-m- ---------------- Tenis oynuyorum. 0
Kvar er det ein tennisbane? N-rede -----eni- saha-ı-var? Nerede bir tenis sahası var? N-r-d- b-r t-n-s s-h-s- v-r- ---------------------------- Nerede bir tenis sahası var? 0
Har du ein hobby? Se-----i--ho--- -----ı? Senin bir hobin var mı? S-n-n b-r h-b-n v-r m-? ----------------------- Senin bir hobin var mı? 0
Eg spelar fotball. B-n -u-bo----n-y-ru-. Ben futbol oynuyorum. B-n f-t-o- o-n-y-r-m- --------------------- Ben futbol oynuyorum. 0
Kvar er det ein fotballbane? Ne-ede --r---t--- s---s---a-? Nerede bir futbol sahası var? N-r-d- b-r f-t-o- s-h-s- v-r- ----------------------------- Nerede bir futbol sahası var? 0
Armen min verker. K--u--a-rı-o-. Kolum ağrıyor. K-l-m a-r-y-r- -------------- Kolum ağrıyor. 0
Foten og handa mi verker òg. A---ım--e----- de ---ıyo-. Ayağım ve elim de ağrıyor. A-a-ı- v- e-i- d- a-r-y-r- -------------------------- Ayağım ve elim de ağrıyor. 0
Kvar er det ein dokter? N---d--d---or va-? Nerede doktor var? N-r-d- d-k-o- v-r- ------------------ Nerede doktor var? 0
Eg har ein bil. Be-im--rab-- v-r. Benim arabam var. B-n-m a-a-a- v-r- ----------------- Benim arabam var. 0
Eg har ein motorsykkel òg. B-- -otorsi-l---- ---va-. Bir motorsikletim de var. B-r m-t-r-i-l-t-m d- v-r- ------------------------- Bir motorsikletim de var. 0
Kvar er det parkeringsplass? N---d----r p-rk-y----v--? Nerede bir park yeri var? N-r-d- b-r p-r- y-r- v-r- ------------------------- Nerede bir park yeri var? 0
Eg har ein genser. B-r --zağım var. Bir kazağım var. B-r k-z-ğ-m v-r- ---------------- Bir kazağım var. 0
Eg har ei jakke og ei dongeribukse òg. Bi-----et-- -e --t-p---o-on-- d- va-. Bir ceketim ve kot pantolonum da var. B-r c-k-t-m v- k-t p-n-o-o-u- d- v-r- ------------------------------------- Bir ceketim ve kot pantolonum da var. 0
Kvar er vaskemaskina? Ner-de -i----m-ş-r m-kin--i ---? Nerede bir çamaşır makinesi var? N-r-d- b-r ç-m-ş-r m-k-n-s- v-r- -------------------------------- Nerede bir çamaşır makinesi var? 0
Eg har ein tallerk. Be-im -i---abağ-- -ar. Benim bir tabağım var. B-n-m b-r t-b-ğ-m v-r- ---------------------- Benim bir tabağım var. 0
Eg har ein kniv, ein gaffel og ei skei. Bir -ı-a-----çat-----ve-b-r k--ı-ı----r. Bir bıçağım, çatalım ve bir kaşığım var. B-r b-ç-ğ-m- ç-t-l-m v- b-r k-ş-ğ-m v-r- ---------------------------------------- Bir bıçağım, çatalım ve bir kaşığım var. 0
Kvar er salt og pepar? Tuz-ve-----r -erd-? Tuz ve biber nerde? T-z v- b-b-r n-r-e- ------------------- Tuz ve biber nerde? 0

Kroppen reagerer på språk!

Vi handsamar språk i hjernen. Når vil høyrer eller les, er hjernen aktiv. Det kan vi måle på ulike måtar. Men det er ikkje berre hjernen som reagerer på språklege stimuli. Nye studiar viser at språket aktiverer kroppen vår. Kroppen vår arbeider når han høyrer eller les visse ord. Det er fyrst og fremst ord som skildrar kroppsreaksjonar. Ordet ‘smile’ er eit godt døme på det. Når vi les ordet, rører vi på smilemusklane. Negative ord kan òg ha ein målbar effekt. Eit døme er ordet ‘smerte’. Kroppen vår viser ein smertereaksjon når vil les dette ordet. Du kan seie at vi imiterer det vi les eller høyrer. Di meir levande språket er, di meir tydelegare reagerer vi på det. Ei presis skildring fører til ein sterk reaksjon. Kroppsaktiviteten vart målt i ein studie. Forsøkspersonane fekk sjå ulike ord. Det var positive og negative ord. Mimikken til forsøkspersonane endra seg under testen. Rørslene til munnen og panna endra seg. Det viser at språket har ein sterk verknad på oss. Ord er meir enn eit kommunikasjonsmiddel. Hjernen vår omset språk til kroppsspråk. Nøyaktig korleis det fungerer, er ikkje forska på enno. Det kan hende funna i studien vil få konsekvensar. Medisinarar drøftar korleis dei best skal behandle pasientar. Fordi mange sjuke menneske må ha lang behandling. Og då blir det prata mykje...