Ordliste

nn Kroppsdelar   »   ko 신체부위

58 [femtiåtte]

Kroppsdelar

Kroppsdelar

58 [쉰여덟]

58 [swin-yeodeolb]

신체부위

[sinchebuwi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Eg teiknar ein mann. 저- 남자- ---. 저_ 남__ 그___ 저- 남-를 그-요- ----------- 저는 남자를 그려요. 0
j-o--un na----e-l--e---eo-o. j______ n________ g_________ j-o-e-n n-m-a-e-l g-u-y-o-o- ---------------------------- jeoneun namjaleul geulyeoyo.
Fyrst hovudet. 먼- 머-- 그--. 먼_ 머__ 그___ 먼- 머-를 그-요- ----------- 먼저 머리를 그려요. 0
m--n-eo -----le-- geu---oy-. m______ m________ g_________ m-o-j-o m-o-i-e-l g-u-y-o-o- ---------------------------- meonjeo meolileul geulyeoyo.
Mannen har på seg ein hatt. 남자는 -자를 쓰- --요. 남__ 모__ 쓰_ 있___ 남-는 모-를 쓰- 있-요- --------------- 남자는 모자를 쓰고 있어요. 0
n-m-a--un moj--eul ss-ugo --s--oy-. n________ m_______ s_____ i________ n-m-a-e-n m-j-l-u- s-e-g- i-s-e-y-. ----------------------------------- namjaneun mojaleul sseugo iss-eoyo.
Du ser ikkje håret. 머리--은-------요. 머____ 보__ 않___ 머-카-은 보-지 않-요- -------------- 머리카락은 보이지 않아요. 0
me-lika--g------oij- an----o. m_____________ b____ a_______ m-o-i-a-a---u- b-i-i a-h-a-o- ----------------------------- meolikalag-eun boiji anh-ayo.
Du ser ikkje øyro heller. 귀도-보이지 -아-. 귀_ 보__ 않___ 귀- 보-지 않-요- ----------- 귀도 보이지 않아요. 0
g---o bo-ji-----a-o. g____ b____ a_______ g-i-o b-i-i a-h-a-o- -------------------- gwido boiji anh-ayo.
Du ser ikkje ryggen heller. 등---이---아요. 등_ 보__ 않___ 등- 보-지 않-요- ----------- 등도 보이지 않아요. 0
deung-- --ij---n-----. d______ b____ a_______ d-u-g-o b-i-i a-h-a-o- ---------------------- deungdo boiji anh-ayo.
Eg teiknar augo og munnen. 저---과 입- 그려요. 저_ 눈_ 입_ 그___ 저- 눈- 입- 그-요- ------------- 저는 눈과 입을 그려요. 0
j-o-----nu--w--ib-eul--eu-y--yo. j______ n_____ i_____ g_________ j-o-e-n n-n-w- i---u- g-u-y-o-o- -------------------------------- jeoneun nungwa ib-eul geulyeoyo.
Mannen dansar og ler. 남자는--추---어요. 남__ 춤__ 웃___ 남-는 춤-며 웃-요- ------------ 남자는 춤추며 웃어요. 0
n-m--n-u- ---m--u---o us----o. n________ c__________ u_______ n-m-a-e-n c-u-c-u-y-o u---o-o- ------------------------------ namjaneun chumchumyeo us-eoyo.
Mannen har lang nase. 남-- 긴-----어요. 남__ 긴 코_ 있___ 남-는 긴 코- 있-요- ------------- 남자는 긴 코가 있어요. 0
na---n-un-gin--o-a --s-e-y-. n________ g__ k___ i________ n-m-a-e-n g-n k-g- i-s-e-y-. ---------------------------- namjaneun gin koga iss-eoyo.
Han har ein stokk i handa. 그- 손- -팡이를-들고 -어요. 그_ 손_ 지___ 들_ 있___ 그- 손- 지-이- 들- 있-요- ------------------ 그는 손에 지팡이를 들고 있어요. 0
ge----- s---e --pa-g-i-e-- -e-lg----s--oy-. g______ s____ j___________ d_____ i________ g-u-e-n s-n-e j-p-n---l-u- d-u-g- i-s-e-y-. ------------------------------------------- geuneun son-e jipang-ileul deulgo iss-eoyo.
Han har òg eit skjerf rundt halsen. 그는-또- -- 목--를-------요. 그_ 또_ 목_ 목___ 두__ 있___ 그- 또- 목- 목-리- 두-고 있-요- ---------------------- 그는 또한 목에 목도리를 두르고 있어요. 0
geune-- -t-h-- ----- mo--olileu- du-eug--is--eo--. g______ t_____ m____ m__________ d______ i________ g-u-e-n t-o-a- m-g-e m-g-o-i-e-l d-l-u-o i-s-e-y-. -------------------------------------------------- geuneun ttohan mog-e mogdolileul duleugo iss-eoyo.
Det er vinter, og det er kaldt. 겨--- 추워요. 겨___ 추___ 겨-이- 추-요- --------- 겨울이고 추워요. 0
g---u---go -hu---o. g_________ c_______ g-e-u---g- c-u-o-o- ------------------- gyeoul-igo chuwoyo.
Armane er kraftige. 팔이 --해-. 팔_ 튼____ 팔- 튼-해-. -------- 팔이 튼튼해요. 0
p-----te--te-nha--o. p____ t_____________ p-l-i t-u-t-u-h-e-o- -------------------- pal-i teunteunhaeyo.
Beina er òg kraftige. 다-도-튼튼--. 다__ 튼____ 다-도 튼-해-. --------- 다리도 튼튼해요. 0
da-i---t--n--u----y-. d_____ t_____________ d-l-d- t-u-t-u-h-e-o- --------------------- dalido teunteunhaeyo.
Mannen er av snø. 남자는--으로--들-졌-요. 남__ 눈__ 만______ 남-는 눈-로 만-어-어-. --------------- 남자는 눈으로 만들어졌어요. 0
namjane-n-n-n--u-o---n-eu---oj-eos----yo. n________ n_______ m_____________________ n-m-a-e-n n-n-e-l- m-n-e-l-e-j-e-s---o-o- ----------------------------------------- namjaneun nun-eulo mandeul-eojyeoss-eoyo.
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. 그는 바--, 외투--입지-않- --요. 그_ 바___ 외__ 입_ 않_ 있___ 그- 바-도- 외-도 입- 않- 있-요- ---------------------- 그는 바지도, 외투도 입지 않고 있어요. 0
ge--e-n-b------ -e-----ibji----go --s-eoy-. g______ b______ o_____ i___ a____ i________ g-u-e-n b-j-d-, o-t-d- i-j- a-h-o i-s-e-y-. ------------------------------------------- geuneun bajido, oetudo ibji anhgo iss-eoyo.
Men mannen frys ikkje. 하-만 --는 춥--않--. 하__ 남__ 춥_ 않___ 하-만 남-는 춥- 않-요- --------------- 하지만 남자는 춥지 않아요. 0
ha-im-n---m-ane-n --ubji-------o. h______ n________ c_____ a_______ h-j-m-n n-m-a-e-n c-u-j- a-h-a-o- --------------------------------- hajiman namjaneun chubji anh-ayo.
Det er ein snømann. 그- --람이-요. 그_ 눈______ 그- 눈-람-에-. ---------- 그는 눈사람이에요. 0
ge-n-u--n-n--l---iey-. g______ n_____________ g-u-e-n n-n-a-a---e-o- ---------------------- geuneun nunsalam-ieyo.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Korean (1-100) MP3 Korean (1-100)
Ingen video funne!

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...