Ordliste

nn Kroppsdelar   »   bg Частите на тялото

58 [femtiåtte]

Kroppsdelar

Kroppsdelar

58 [петдесет и осем]

58 [petdeset i osem]

Частите на тялото

Chastite na tyaloto

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Eg teiknar ein mann. Аз-р-с--а---ов-к. А_ р______ ч_____ А- р-с-в-м ч-в-к- ----------------- Аз рисувам човек. 0
Az -i-u--m--hove-. A_ r______ c______ A- r-s-v-m c-o-e-. ------------------ Az risuvam chovek.
Fyrst hovudet. Пъ-во-г-а-ата. П____ г_______ П-р-о г-а-а-а- -------------- Първо главата. 0
P-r-o glav-t-. P____ g_______ P-r-o g-a-a-a- -------------- Pyrvo glavata.
Mannen har på seg ein hatt. Ч-------н----ш-п--. Ч______ н___ ш_____ Ч-в-к-т н-с- ш-п-а- ------------------- Човекът носи шапка. 0
C-o---yt n-s- sha---. C_______ n___ s______ C-o-e-y- n-s- s-a-k-. --------------------- Chovekyt nosi shapka.
Du ser ikkje håret. Ко-----му-н- се -иж-а. К_____ м_ н_ с_ в_____ К-с-т- м- н- с- в-ж-а- ---------------------- Косата му не се вижда. 0
K-s--a-mu--e-s- -i--d-. K_____ m_ n_ s_ v______ K-s-t- m- n- s- v-z-d-. ----------------------- Kosata mu ne se vizhda.
Du ser ikkje øyro heller. И-уш--е-------се ви-да-. И у____ м_ н_ с_ в______ И у-и-е м- н- с- в-ж-а-. ------------------------ И ушите му не се виждат. 0
I-u----e--- -e -e-viz--a-. I u_____ m_ n_ s_ v_______ I u-h-t- m- n- s- v-z-d-t- -------------------------- I ushite mu ne se vizhdat.
Du ser ikkje ryggen heller. Гърбът м- с----------в--д-. Г_____ м_ с___ н_ с_ в_____ Г-р-ъ- м- с-щ- н- с- в-ж-а- --------------------------- Гърбът му също не се вижда. 0
G-r-y---u -y-hc-- -- -e -----a. G_____ m_ s______ n_ s_ v______ G-r-y- m- s-s-c-o n- s- v-z-d-. ------------------------------- Gyrbyt mu syshcho ne se vizhda.
Eg teiknar augo og munnen. Ри-у--м ---т- и у-т-та. Р______ о____ и у______ Р-с-в-м о-и-е и у-т-т-. ----------------------- Рисувам очите и устата. 0
Risu-a--ochi-e i --tat-. R______ o_____ i u______ R-s-v-m o-h-t- i u-t-t-. ------------------------ Risuvam ochite i ustata.
Mannen dansar og ler. Ч-в-к-т-та-цу---- -е ---е. Ч______ т______ и с_ с____ Ч-в-к-т т-н-у-а и с- с-е-. -------------------------- Човекът танцува и се смее. 0
C-ov-ky- -----uv--i-s- -m-e. C_______ t_______ i s_ s____ C-o-e-y- t-n-s-v- i s- s-e-. ---------------------------- Chovekyt tantsuva i se smee.
Mannen har lang nase. Ч-в---- има дълъ- н--. Ч______ и__ д____ н___ Ч-в-к-т и-а д-л-г н-с- ---------------------- Човекът има дълъг нос. 0
Ch-ve-yt--ma --lyg n-s. C_______ i__ d____ n___ C-o-e-y- i-a d-l-g n-s- ----------------------- Chovekyt ima dylyg nos.
Han har ein stokk i handa. То--н--и п-ъчка---ръ-е-е-си. Т__ н___ п_____ в р_____ с__ Т-й н-с- п-ъ-к- в р-ц-т- с-. ---------------------------- Той носи пръчка в ръцете си. 0
T-y--o-i-p--c-k- v --t-----s-. T__ n___ p______ v r______ s__ T-y n-s- p-y-h-a v r-t-e-e s-. ------------------------------ Toy nosi prychka v rytsete si.
Han har òg eit skjerf rundt halsen. Нос- ---ал ---ло --а-а---. Н___ и ш__ о____ в____ с__ Н-с- и ш-л о-о-о в-а-а с-. -------------------------- Носи и шал около врата си. 0
N-s----sh-l o---- ------si. N___ i s___ o____ v____ s__ N-s- i s-a- o-o-o v-a-a s-. --------------------------- Nosi i shal okolo vrata si.
Det er vinter, og det er kaldt. Зим--е---- --у----. З___ е и е с_______ З-м- е и е с-у-е-о- ------------------- Зима е и е студено. 0
Zima-y- ---e ---den-. Z___ y_ i y_ s_______ Z-m- y- i y- s-u-e-o- --------------------- Zima ye i ye studeno.
Armane er kraftige. Ръ--те-му -а-с----. Р_____ м_ с_ с_____ Р-ц-т- м- с- с-л-и- ------------------- Ръцете му са силни. 0
R--s--e mu sa---l-i. R______ m_ s_ s_____ R-t-e-e m- s- s-l-i- -------------------- Rytsete mu sa silni.
Beina er òg kraftige. И кра-ат--му -- силни. И к______ м_ с_ с_____ И к-а-а-а м- с- с-л-и- ---------------------- И краката му са силни. 0
I-k-ak--a -u -a-s----. I k______ m_ s_ s_____ I k-a-a-a m- s- s-l-i- ---------------------- I krakata mu sa silni.
Mannen er av snø. Ч---к-т-- о--сн-г. Ч______ е о_ с____ Ч-в-к-т е о- с-я-. ------------------ Човекът е от сняг. 0
C-ove-----e-------a-. C_______ y_ o_ s_____ C-o-e-y- y- o- s-y-g- --------------------- Chovekyt ye ot snyag.
Han har inga bukse på seg, og ingen frakk. Той не -о-- п-н-ало- - пал-о. Т__ н_ н___ п_______ и п_____ Т-й н- н-с- п-н-а-о- и п-л-о- ----------------------------- Той не носи панталон и палто. 0
T-- n- -osi pa-t-l---i palto. T__ n_ n___ p_______ i p_____ T-y n- n-s- p-n-a-o- i p-l-o- ----------------------------- Toy ne nosi pantalon i palto.
Men mannen frys ikkje. Но не -у-е ---д-н-. Н_ н_ м_ е с_______ Н- н- м- е с-у-е-о- ------------------- Но не му е студено. 0
No--- -u-y--stu-e--. N_ n_ m_ y_ s_______ N- n- m- y- s-u-e-o- -------------------- No ne mu ye studeno.
Det er ein snømann. То--- с--же-------. Т__ е с_____ ч_____ Т-й е с-е-е- ч-в-к- ------------------- Той е снежен човек. 0
To---- s--z-------vek. T__ y_ s______ c______ T-y y- s-e-h-n c-o-e-. ---------------------- Toy ye snezhen chovek.

Språket til forfedrane våre

Språkforskarar kan analysere moderne språk. Dei brukar ulike metodar til å gjere det. Men korleis snakka menneske for fleire tusen år sidan? Det er mykje vanskelegare å svare på det spørsmålet. Likevel har forskarane sysla med det lenge. Dei vil utforske korleis folk snakka tidlegare. For å få til det, prøver dei å rekonstruere gamle språkformer. Amerikanske forskarar har no gjort ei spennande oppdaging. Dei analyserte meir enn 2.000 språk. Dei analyserte spesielt setningsbygnaden til språka. Funna deira var særs interessante. Om lag halvparten av språka hadde setningsbygnaden S-O-V. Det vil seie at det gjeld prinsippet subjekt, objekt, verb. Meir enn 700 språk fylgte mønsteret S-V-O. Og om lag 160 språk brukte systemet V-S-O. Berre om lag 40 språk brukte V-O-S. 120 språk hadde blandingsformer. På andre sida er O-V-S og O-S-V mykje sjeldnare system. Dei fleste av dei undersøkte språka brukar altså S-O-V-prinsippet. Til dei høyrer til dømes persisk, japansk og tyrkisk. Likevel fylgjer dei fleste levande språka S-V-O-mønsteret. I den indogermanske språkfamilien dominerer denne setningsbygnaden. Forskarane trur at S-O-V-modellen vart brukt tidlegare. Alle språk er bygde på dette systemet. Men så skilde språka seg frå kvarandre. Vi veit ikkje korleis det skjedde. Men variasjonane i setningsbygnaden må ha hatt ein grunn. For i evolusjonen vil berre det som har fordelar, overleve...