Ordliste

nn Arbeide   »   hu Munka

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [ötvenöt]

Munka

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hungarian Spel Meir
Kva jobbar du med? M--a-fo-------ás-? M_ a f____________ M- a f-g-a-k-z-s-? ------------------ Mi a foglalkozása? 0
Mannen min er lege. A -é---m--o--al-ozás----vo-. A f_____ f___________ o_____ A f-r-e- f-g-a-k-z-s- o-v-s- ---------------------------- A férjem foglalkozása orvos. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. É--fé-na-ot d---ozom,-m-n- á-ol-nő. É_ f_______ d________ m___ á_______ É- f-l-a-o- d-l-o-o-, m-n- á-o-ó-ő- ----------------------------------- Én félnapot dolgozom, mint ápolónő. 0
Snart blir vi pensjonistar. N---ok--a -ap--- --u--íjat. N________ k_____ n_________ N-m-o-á-a k-p-n- n-u-d-j-t- --------------------------- Nemsokára kapunk nyugdíjat. 0
Men skattane er høge. D--a-----k m-gas-k. D_ a_ a___ m_______ D- a- a-ó- m-g-s-k- ------------------- De az adók magasak. 0
Og helseforsikringa er dyr. É--- bet-gbiztos---s drág-. É_ a b______________ d_____ É- a b-t-g-i-t-s-t-s d-á-a- --------------------------- És a betegbiztosítás drága. 0
Kva har du lyst til å bli? Mi -kar-z--gyszer-len-i--- -i----re---- le--i? M_ a_____ e______ l_____ / M_ s________ l_____ M- a-a-s- e-y-z-r l-n-i- / M- s-e-e-n-l l-n-i- ---------------------------------------------- Mi akarsz egyszer lenni? / Mi szeretnél lenni? 0
Eg vil bli ingeniør. M---ö----e-etn-- l--n-. M_____ s________ l_____ M-r-ö- s-e-e-n-k l-n-i- ----------------------- Mérnök szeretnék lenni. 0
Eg vil studere ved universitetet. A- egyet---n-a--r-k---nu-n-. A_ e________ a_____ t_______ A- e-y-t-m-n a-a-o- t-n-l-i- ---------------------------- Az egyetemen akarok tanulni. 0
Eg er praktikant. Gyak-rn----agy--. G________ v______ G-a-o-n-k v-g-o-. ----------------- Gyakornok vagyok. 0
Eg tenar ikkje mykje. N-m --re-e- soka-. N__ k______ s_____ N-m k-r-s-k s-k-t- ------------------ Nem keresek sokat. 0
Eg tek praksis i utlandet. K-lfö-dö---s-n-lo---g- szak--i----k-r--tot. K________ c_______ e__ s______ g___________ K-l-ö-d-n c-i-á-o- e-y s-a-m-i g-a-o-l-t-t- ------------------------------------------- Külföldön csinálok egy szakmai gyakorlatot. 0
Det er sjefen min. Ő-- -őn--ö-. Ő a f_______ Ő a f-n-k-m- ------------ Ő a főnököm. 0
Eg har hyggelege kollegaer. K--v-- k---égá-----nn--. K_____ k________ v______ K-d-e- k-l-é-á-m v-n-a-. ------------------------ Kedves kollégáim vannak. 0
Vi et lunsj i kantina. D---en -i---- az ü-emi -o-yháb- m-gy--k. D_____ m_____ a_ ü____ k_______ m_______ D-l-e- m-n-i- a- ü-e-i k-n-h-b- m-g-ü-k- ---------------------------------------- Délben mindig az üzemi konyhába megyünk. 0
Eg ser etter arbeid. Á-l-st -e--s--. Á_____ k_______ Á-l-s- k-r-s-k- --------------- Állást keresek. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. Má--e---éve-munk-nélkü-- -a--ok. M__ e__ é__ m___________ v______ M-r e-y é-e m-n-a-é-k-l- v-g-o-. -------------------------------- Már egy éve munkanélküli vagyok. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. E--e- -z --sz---an-t-l-sok--un----l-------n. E____ a_ o________ t__ s__ m___________ v___ E-b-n a- o-s-á-b-n t-l s-k m-n-a-é-k-l- v-n- -------------------------------------------- Ebben az országban túl sok munkanélküli van. 0

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?