Ordliste

nn Småprat 2   »   sr Ћаскање 2

21 [tjueein / ein og tjue]

Småprat 2

Småprat 2

21 [двадесет и један]

21 [dvadeset i jedan]

Ћаскање 2

Ćaskanje 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
Kor kjem du frå? О--кле-с-е? О_____ с___ О-а-л- с-е- ----------- Одакле сте? 0
Od--l--s-e? O_____ s___ O-a-l- s-e- ----------- Odakle ste?
Frå Basel. И- Ба---а. И_ Б______ И- Б-з-л-. ---------- Из Базела. 0
Iz ---e--. I_ B______ I- B-z-l-. ---------- Iz Bazela.
Basel ligg i Sveits. Б--е- -- --Ш-ајцар-кој. Б____ ј_ у Ш___________ Б-з-л ј- у Ш-а-ц-р-к-ј- ----------------------- Базел је у Швајцарској. 0
B-ze- -- u Šv-j--rsko-. B____ j_ u Š___________ B-z-l j- u Š-a-c-r-k-j- ----------------------- Bazel je u Švajcarskoj.
Har du helst på Herr Møller? Мог---- да В-- ---д--ави- г-спо-ина-Ми-е-а? М___ л_ д_ В__ п_________ г________ М______ М-г- л- д- В-м п-е-с-а-и- г-с-о-и-а М-л-р-? ------------------------------------------- Могу ли да Вам представим господина Милера? 0
Mog--l-----Va- -red---vim gos--d-n--Mil-ra? M___ l_ d_ V__ p_________ g________ M______ M-g- l- d- V-m p-e-s-a-i- g-s-o-i-a M-l-r-? ------------------------------------------- Mogu li da Vam predstavim gospodina Milera?
Han er utlending. Он--е с--ана-. О_ ј_ с_______ О- ј- с-р-н-ц- -------------- Он је странац. 0
O- -e-s-r----. O_ j_ s_______ O- j- s-r-n-c- -------------- On je stranac.
Han pratar fleire språk. Он --в--и --ше-ј-з--а. О_ г_____ в___ ј______ О- г-в-р- в-ш- ј-з-к-. ---------------------- Он говори више језика. 0
O- g-v-ri više --zik-. O_ g_____ v___ j______ O- g-v-r- v-š- j-z-k-. ---------------------- On govori više jezika.
Er det fyrste gong du er her? Јест- -и-п-в- п-- о--е? Ј____ л_ п___ п__ о____ Ј-с-е л- п-в- п-т о-д-? ----------------------- Јесте ли први пут овде? 0
Je-te--i prvi-pu- -v-e? J____ l_ p___ p__ o____ J-s-e l- p-v- p-t o-d-? ----------------------- Jeste li prvi put ovde?
Nei, eg var her i fjor òg. Не--био / била--ам --ћ---д---рошл- г---н-. Н__ б__ / б___ с__ в__ о___ п_____ г______ Н-, б-о / б-л- с-м в-ћ о-д- п-о-л- г-д-н-. ------------------------------------------ Не, био / била сам већ овде прошле године. 0
Ne, -io---b-la---m--e-- o-de-p--š-- --di--. N__ b__ / b___ s__ v__ o___ p_____ g______ N-, b-o / b-l- s-m v-c- o-d- p-o-l- g-d-n-. ------------------------------------------- Ne, bio / bila sam već ovde prošle godine.
Men berre ei veke. А-- само-ј---- с-дм---. А__ с___ ј____ с_______ А-и с-м- ј-д-у с-д-и-у- ----------------------- Али само једну седмицу. 0
A-- s------d-u --d-icu. A__ s___ j____ s_______ A-i s-m- j-d-u s-d-i-u- ----------------------- Ali samo jednu sedmicu.
Korleis likar du deg hjå oss? Ка-о--ам-се -опа------ --с? К___ В__ с_ д_____ к__ н___ К-к- В-м с- д-п-д- к-д н-с- --------------------------- Како Вам се допада код нас? 0
Kak- Va------opa-- --d--as? K___ V__ s_ d_____ k__ n___ K-k- V-m s- d-p-d- k-d n-s- --------------------------- Kako Vam se dopada kod nas?
Veldig godt. Folk er venlege. Врло-до-р-. ---и-с-----ги. В___ д_____ Љ___ с_ д_____ В-л- д-б-о- Љ-д- с- д-а-и- -------------------------- Врло добро. Људи су драги. 0
Vrlo ---ro- Lju-- ----r-g-. V___ d_____ L____ s_ d_____ V-l- d-b-o- L-u-i s- d-a-i- --------------------------- Vrlo dobro. Ljudi su dragi.
Og naturen likar eg òg. И -рај--и- м- -- --к-ђ- -о---а. И к_______ м_ с_ т_____ д______ И к-а-о-и- м- с- т-к-ђ- д-п-д-. ------------------------------- И крајолик ми се такође допада. 0
I kra-o-ik-m- s- --kođe -o-a-a. I k_______ m_ s_ t_____ d______ I k-a-o-i- m- s- t-k-đ- d-p-d-. ------------------------------- I krajolik mi se takođe dopada.
Kva jobbar du med? Шта с-- п- з-н--ању? Ш__ с__ п_ з________ Ш-а с-е п- з-н-м-њ-? -------------------- Шта сте по занимању? 0
Š-- s-- p----n----ju? Š__ s__ p_ z_________ Š-a s-e p- z-n-m-n-u- --------------------- Šta ste po zanimanju?
Eg er omsetjar. Ја -ам-прев-д-ла-. Ј_ с__ п__________ Ј- с-м п-е-о-и-а-. ------------------ Ја сам преводилац. 0
Ja sam--r-vodi-a-. J_ s__ p__________ J- s-m p-e-o-i-a-. ------------------ Ja sam prevodilac.
Eg omset bøker. Ј- -р--о--- к--г-. Ј_ п_______ к_____ Ј- п-е-о-и- к-и-е- ------------------ Ја преводим књиге. 0
J--prev--im --j-g-. J_ p_______ k______ J- p-e-o-i- k-j-g-. ------------------- Ja prevodim knjige.
Er du åleine her? Ј---е-л--сами ов--? Ј____ л_ с___ о____ Ј-с-е л- с-м- о-д-? ------------------- Јесте ли сами овде? 0
Jest---i-s--i o-de? J____ l_ s___ o____ J-s-e l- s-m- o-d-? ------------------- Jeste li sami ovde?
Nei, kona mi / mannen min er her òg. Н-,-мој- с--р-га ---ој-с-пр-- ---т-кођ--о-де. Н__ м___ с______ / м__ с_____ ј_ т_____ о____ Н-, м-ј- с-п-у-а / м-ј с-п-у- ј- т-к-ђ- о-д-. --------------------------------------------- Не, моја супруга / мој супруг је такође овде. 0
N-- -oja --pruga-----j-s---u--je---ko-- ---e. N__ m___ s______ / m__ s_____ j_ t_____ o____ N-, m-j- s-p-u-a / m-j s-p-u- j- t-k-đ- o-d-. --------------------------------------------- Ne, moja supruga / moj suprug je takođe ovde.
Og der er dei to borna mine. А---мо -у -о---д---- д---. А т___ с_ м___ д____ д____ А т-м- с- м-ј- д-о-е д-ц-. -------------------------- А тамо су моје двоје деце. 0
A -am---u-m--e----je-dec-. A t___ s_ m___ d____ d____ A t-m- s- m-j- d-o-e d-c-. -------------------------- A tamo su moje dvoje dece.

Romanske språk

700 millionar menneske har eit romansk språk som morsmål. Den romanske språkgruppa høyrer dermed til dei viktigaste i verda. Romanske språk høyrer til i den indoeuropeiske språkfamilien. Alle romanske språk stammar frå latin. Det tyder at dei er etterkomarar av språket i Roma. Grunnlaget for alle dei romanske språka var vulgærlatin. Med det meiner vi talespråket latin i seinantikken. Vulgærlatinen vart breidd utover Europa ved erobringane til romarane. Frå dette språket utvikla dei romanske språka og dialektane seg. Latin er sjølv eit italisk språk. Til saman finst det rundt 15 romanske språk. Det nøyaktige talet er vanskeleg å slå fast. Ofte er det uklart om det handlar om sjølvstendige språk eller dialektar. Nokre romanske språk har døydd ut gjennom tida. Men nye språk på romansk grunnlag har kome til. Det er kreolspråk. I dag er spansk det største romanske språket i verda. Det høyrer til verdsspråka, og har meir enn 380 millionar brukarar. For vitskapsfolk er dei romanske språka særs interessante. Fordi historia til denne språkgruppa er godt dokumentert. Latinske eller romanske tekstar har funnest i 2500 år. Lingvistar bruker dei til å undersøkje korleis dei einskilde språka oppstod. På den måten kan dei undersøkje reglane for korleis språk utviklar seg. Mange av resultata frå forskinga kan overførast til andre språk. Grammatikken til dei romanske språka er bygd over same leist. Fyrst og fremst er ordtilfanget i språka temmeleg likt. Om du pratar eit romansk språk, kan du enkelt lære eit anna. Takk, latin!
Visste du?
Japansk er et av de mest fasinerende språkene. Mange finner skriftsystemet interessant. Det består av Kinesiske symboler og to sammensatte tegn. Et annet trekk ved Japansk er at det har mange dialekter. I noen tilfeller skiller de seg fra hverandre i betydelig grad. Dermed er det mulig at to snakkende fra forskjellige områder ikke forstår hverandre. Japansk har en melodisk aksent. Hvis et ord trenger å bli fremhevet, blir det ikke uttalt høyere. Pitchen til lydene er varierte. Det er omtrent 130 millioner mennesker som snakker Japansk. Naturligvis bor de fleste av disse i Japan. Det er også store grupper av Japansk talende i Brasil og Nord-Amerika. De er etterkommere av Japansk utvandrere. Det er relativt få som har språket som andre språk. Dette er det som bør motivere oss til å lære dette spennende språket!