Било -- ----к---о.-Уп-к-- т-ме--н--е-још-о--а-.
Б___ ј_ в__ к_____ У_____ т___ о_ ј_ ј__ о_____
Б-л- ј- в-ћ к-с-о- У-р-о- т-м- о- ј- ј-ш о-т-о-
-----------------------------------------------
Било је већ касно. Упркос томе он је још остао. 0 Bilo -- v----k--no.--pr-o--t--e on--e ----o--ao.B___ j_ v__ k_____ U_____ t___ o_ j_ j__ o_____B-l- j- v-c- k-s-o- U-r-o- t-m- o- j- j-š o-t-o-------------------------------------------------Bilo je već kasno. Uprkos tome on je još ostao.
Он водит машину, несмотря на то, что у него нет прав.
Sjølv om vegen er glatt, køyrer han fort.
О---оз---рз- -ак- -е ули----л-зав-.
О_ в___ б___ и___ ј_ у____ к_______
О- в-з- б-з- и-к- ј- у-и-а к-и-а-а-
-----------------------------------
Он вози брзо иако је улица клизава. 0 On-vo-i --z--i-ko je ----- -l-zav-.O_ v___ b___ i___ j_ u____ k_______O- v-z- b-z- i-k- j- u-i-a k-i-a-a------------------------------------On vozi brzo iako je ulica klizava.
Он- -е -а-а-- радн- ме-т- ---о -- -т-дира-а.
О__ н_ н_____ р____ м____ и___ ј_ с_________
О-а н- н-л-з- р-д-о м-с-о и-к- ј- с-у-и-а-а-
--------------------------------------------
Она не налази радно место иако је студирала. 0 O---n- -alaz---adno --s-o iako je s-udir-la.O__ n_ n_____ r____ m____ i___ j_ s_________O-a n- n-l-z- r-d-o m-s-o i-k- j- s-u-i-a-a---------------------------------------------Ona ne nalazi radno mesto iako je studirala.
Она не может найти работу, несмотря на то, что у неё высшее образование.
Ho går ikkje til legen, sjølv om ho har vondt.
Она н- -д- ----ру-и--о---а -оло--.
О__ н_ и__ л_____ и___ и__ б______
О-а н- и-е л-к-р- и-к- и-а б-л-в-.
----------------------------------
Она не иде лекару иако има болове. 0 Ona ne-i-e------u--ako --- -olo-e.O__ n_ i__ l_____ i___ i__ b______O-a n- i-e l-k-r- i-k- i-a b-l-v-.----------------------------------Ona ne ide lekaru iako ima bolove.
Born lærer språk ganske snøgt.
Hjå vaksne tek det oftast lengre tid.
Men born lærer ikkje betre enn vaksne.
Dei lærer berre annleis.
Når vi lærer språk, må hjernen klare temmeleg mykje.
Han må gjere fleire ting på ein gong.
Når du lærer språk, held det ikkje å berre tenkje over det.
Du må òg lære å uttale orda.
Då må taleorgana lære nye rørsler.
Og hjernen må lære å reagere på nye situasjonar.
Det er ei utfordring å kommunisere på framandspråk.
Men vaksne lærer framandspråk ulikt i kvar livsfase.
Når dei er 20 til 30, er folk framleis vande til å lære.
Skule eller studiar ligg ikkje så langt bak i tid.
Så hjernen er godt trena.
Dermed kan han lære framandspråk på særs høgt nivå.
Menneske mellom 40 og 50 har allereie lært mykje.
Hjernen deira dreg nytte av denne røynsla.
Han er god til å kombinere nytt innhald med gamal kunnskap.
I denne alderen lærer hjernen best slikt han allereie kan litt om.
Det kan til dømes vere språk som liknar på tidlegare lærte språk.
Når dei er 60 til 70 år, har folk oftast god tid.
Dei kan øve ofte.
Det er særs viktig for språk.
Eldre menneske lærer til dømes framande skrifter godt.
Du kan lære med godt utbyte i ein kvar alder.
Hjernen kan framleis lage nye nerveceller etter puberteten.
Og det gjer han gjerne...