Ordliste

nn Kjensler   »   sr Осећаји

56 [femtiseks]

Kjensler

Kjensler

56 [педесет и шест]

56 [pedeset i šest]

Осећаји

Osećaji

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
ha lyst Б-ти-р-сп-ло--н. Б___ р__________ Б-т- р-с-о-о-е-. ---------------- Бити расположен. 0
Bi-i-raspo-ož-n. B___ r__________ B-t- r-s-o-o-e-. ---------------- Biti raspoložen.
Vi har lyst. Р-с-ол--ени см-. Р__________ с___ Р-с-о-о-е-и с-о- ---------------- Расположени смо. 0
R-s------ni sm-. R__________ s___ R-s-o-o-e-i s-o- ---------------- Raspoloženi smo.
Vi har ikkje lyst. Н---о--ас-ол-жен-. Н____ р___________ Н-с-о р-с-о-о-е-и- ------------------ Нисмо расположени. 0
N------aspolo-en-. N____ r___________ N-s-o r-s-o-o-e-i- ------------------ Nismo raspoloženi.
vere redd П--ш--- --. П______ с__ П-а-и-и с-. ----------- Плашити се. 0
P--šit---e. P______ s__ P-a-i-i s-. ----------- Plašiti se.
Eg er redd. Ја-се-плаш-м. Ј_ с_ п______ Ј- с- п-а-и-. ------------- Ја се плашим. 0
J---e-p-----. J_ s_ p______ J- s- p-a-i-. ------------- Ja se plašim.
Eg er ikkje redd. Ја -е не --а---. Ј_ с_ н_ п______ Ј- с- н- п-а-и-. ---------------- Ја се не плашим. 0
Ja -e-ne p-a---. J_ s_ n_ p______ J- s- n- p-a-i-. ---------------- Ja se ne plašim.
ha tid Има-и --е--на И____ в______ И-а-и в-е-е-а ------------- Имати времена 0
Ima-- ---mena I____ v______ I-a-i v-e-e-a ------------- Imati vremena
Han har tid. Он--м---ре---а. О_ и__ в_______ О- и-а в-е-е-а- --------------- Он има времена. 0
On-i----r-mena. O_ i__ v_______ O- i-a v-e-e-a- --------------- On ima vremena.
Han har ikkje tid. О---е-а-в--ме--. О_ н___ в_______ О- н-м- в-е-е-а- ---------------- Он нема времена. 0
O--ne-a vr-----. O_ n___ v_______ O- n-m- v-e-e-a- ---------------- On nema vremena.
keie seg Д---ђ--а-и-се Д_________ с_ Д-с-ђ-в-т- с- ------------- Досађивати се 0
D-s--ivat- se D_________ s_ D-s-đ-v-t- s- ------------- Dosađivati se
Ho keiar seg. Она -е--ос---ј-. О__ с_ д________ О-а с- д-с-ђ-ј-. ---------------- Она се досађује. 0
O-a----d---đ--e. O__ s_ d________ O-a s- d-s-đ-j-. ---------------- Ona se dosađuje.
Ho keiar seg ikkje. Он--с- не-дос--у-е. О__ с_ н_ д________ О-а с- н- д-с-ђ-ј-. ------------------- Она се не досађује. 0
On--se -e----ađ---. O__ s_ n_ d________ O-a s- n- d-s-đ-j-. ------------------- Ona se ne dosađuje.
vere svolten Б-т----а--н Б___ г_____ Б-т- г-а-а- ----------- Бити гладан 0
Bit--gla-an B___ g_____ B-t- g-a-a- ----------- Biti gladan
Er de svoltne? Ј-с---ли-гл-дни? Ј____ л_ г______ Ј-с-е л- г-а-н-? ---------------- Јесте ли гладни? 0
J-s-e l- -la---? J____ l_ g______ J-s-e l- g-a-n-? ---------------- Jeste li gladni?
Er de ikkje svoltne? Ви ----е глад--? В_ н____ г______ В- н-с-е г-а-н-? ---------------- Ви нисте гладни? 0
Vi niste---adn-? V_ n____ g______ V- n-s-e g-a-n-? ---------------- Vi niste gladni?
vere tyrst Би-- жедан Б___ ж____ Б-т- ж-д-н ---------- Бити жедан 0
Biti--ed-n B___ ž____ B-t- ž-d-n ---------- Biti žedan
Dei er tyrste. Он- с- ж---и. О__ с_ ж_____ О-и с- ж-д-и- ------------- Они су жедни. 0
O---su--e---. O__ s_ ž_____ O-i s- ž-d-i- ------------- Oni su žedni.
Dei er ikkje tyrste. Он- нису ж--ни. О__ н___ ж_____ О-и н-с- ж-д-и- --------------- Они нису жедни. 0
On---i-u---dni. O__ n___ ž_____ O-i n-s- ž-d-i- --------------- Oni nisu žedni.

Konstruerte språk

Med språka vil vi uttrykkje det vi tenkjer og føler. Så forståing er den viktigaste oppgåva til språket. Men nokre gonger vil ikkje menneska bli forstått av alle andre. Då finn dei opp konstruerte språk. Konstruerte språk har fascinert menneske i mange tusen år. Julius Cæsar hadde til dømes sitt eige konstruerte språk. Han sende koda meldingar til alle delar av riket sitt. Fiendane hans kunne ikkje lese dei koda nyhenda. Konstruerte språk er verna kommunikasjon. Med konstruerte språk distanserer vi oss frå andre. Vi viser at vi høyrer til ei eksklusiv gruppe. Det er ulike grunnar til at vi brukar konstruerte språk. Kjærastar har til alle tider skrive løynbrev. Nokre yrkesgrupper har også alltid hatt sine eigne språk. Så finst det språk for magikarar, tjuvar og kjøpmenn. Men konstruerte språk blir oftast brukt til politiske føremål. I mest alle krigar har det vorte brukt konstruerte språk. Militæret og etteretningstenestene har eigne ekspertar på konstruerte språk. Kryptologi er vitskapen om å kode. Moderne kodar er bygde på kompliserte matematiske formlar. Dei er særs vanskelege å avkode. Liva våre ville vere utenkjelege utan konstruerte språk. Koda data blir brukt overalt i dag. Kredittkort og epostar - alt fungerer med kodar. Born synest løynspråk er spesielt spennande. Dei elskar å utveksle hemmelege meldingar med venene sine. Konstruerte språk er til og med nyttig for utviklinga deira... Dei fremjar kreativitet og språkkjensle!