Ordliste

nn Konjunksjonar 2   »   sr Везници 2

95 [nittifem]

Konjunksjonar 2

Konjunksjonar 2

95 [деведесет и пет]

95 [devedeset i pet]

Везници 2

Veznici 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Serbian Spel Meir
Når slutta ho å jobbe? Од када о-- -- -а-- в-ш-? О_ к___ о__ н_ р___ в____ О- к-д- о-а н- р-д- в-ш-? ------------------------- Од када она не ради више? 0
Od--a-a -na ne -a---vi-e? O_ k___ o__ n_ r___ v____ O- k-d- o-a n- r-d- v-š-? ------------------------- Od kada ona ne radi više?
Sidan ho vart gift? О------ удај-? О_ њ___ у_____ О- њ-н- у-а-е- -------------- Од њене удаје? 0
Od---ene-u-aje? O_ n____ u_____ O- n-e-e u-a-e- --------------- Od njene udaje?
Ja, ho har ikkje jobba sidan ho vart gift. Д-,-о-- -- -а-- в-ш- од----а -е----ла. Д__ о__ н_ р___ в___ о_ к___ с_ у_____ Д-, о-а н- р-д- в-ш- о- к-д- с- у-а-а- -------------------------------------- Да, она не ради више од када се удала. 0
Da, -n--ne-r--i ---e--d--ad- s- -dal-. D__ o__ n_ r___ v___ o_ k___ s_ u_____ D-, o-a n- r-d- v-š- o- k-d- s- u-a-a- -------------------------------------- Da, ona ne radi više od kada se udala.
Sidan ho vart gift, har ho ikkje jobba. О--к--- с- у----- -на н- -а-и-више. О_ к___ с_ у_____ о__ н_ р___ в____ О- к-д- с- у-а-а- о-а н- р-д- в-ш-. ----------------------------------- Од када се удала, она не ради више. 0
Od--a-a--- u-a--- -n---e-r-d---i-e. O_ k___ s_ u_____ o__ n_ r___ v____ O- k-d- s- u-a-a- o-a n- r-d- v-š-. ----------------------------------- Od kada se udala, ona ne radi više.
Sidan dei kjenner kvarandre, er dei lukkelege. О- к-д---е -н---о--ај-- ср---и-су. О_ к___ с_ о__ п_______ с_____ с__ О- к-д- с- о-и п-з-а-у- с-е-н- с-. ---------------------------------- Од када се они познају, срећни су. 0
O--k-da -e---i po--aju,-s-e--ni --. O_ k___ s_ o__ p_______ s_____ s__ O- k-d- s- o-i p-z-a-u- s-e-́-i s-. ----------------------------------- Od kada se oni poznaju, srećni su.
Sidan dei har born, går dei sjeldan ut. О---а-а и---- --цу- изла---ре--. О_ к___ и____ д____ и_____ р____ О- к-д- и-а-у д-ц-, и-л-з- р-ђ-. -------------------------------- Од када имају децу, излазе ређе. 0
O--ka-- i---u-dec-- -zl--e--e-e. O_ k___ i____ d____ i_____ r____ O- k-d- i-a-u d-c-, i-l-z- r-đ-. -------------------------------- Od kada imaju decu, izlaze ređe.
Når ringjer ho? Ка-а--е он--т-лефо--рат-? К___ ћ_ о__ т____________ К-д- ћ- о-а т-л-ф-н-р-т-? ------------------------- Када ће она телефонирати? 0
Kad- ć--o----e-e---i-a-i? K___ ć_ o__ t____________ K-d- c-e o-a t-l-f-n-r-t-? -------------------------- Kada će ona telefonirati?
Medan ho køyrer? За---еме вож--? З_ в____ в_____ З- в-е-е в-ж-е- --------------- За време вожње? 0
Z--vre-e-v-žn--? Z_ v____ v______ Z- v-e-e v-ž-j-? ---------------- Za vreme vožnje?
Ja, medan ho køyrer bil. Д----ок ---и ау-о. Д__ д__ в___ а____ Д-, д-к в-з- а-т-. ------------------ Да, док вози ауто. 0
D-, dok-------u--. D__ d__ v___ a____ D-, d-k v-z- a-t-. ------------------ Da, dok vozi auto.
Ho ringjer medan ho køyrer bil. Она--е-е-о-и----ок -оз--а-то. О__ т_________ д__ в___ а____ О-а т-л-ф-н-р- д-к в-з- а-т-. ----------------------------- Она телефонира док вози ауто. 0
O---t-le------ -ok ---i-a-to. O__ t_________ d__ v___ a____ O-a t-l-f-n-r- d-k v-z- a-t-. ----------------------------- Ona telefonira dok vozi auto.
Ho ser på fjernsyn medan ho stryk tøy. Она--лед- тел-в-зију д-к-пег--. О__ г____ т_________ д__ п_____ О-а г-е-а т-л-в-з-ј- д-к п-г-а- ------------------------------- Она гледа телевизију док пегла. 0
On- -le---t--ev-z--u d-k p-g-a. O__ g____ t_________ d__ p_____ O-a g-e-a t-l-v-z-j- d-k p-g-a- ------------------------------- Ona gleda televiziju dok pegla.
Ho høyrer på musikk medan ho gjer oppgåvene sine. Он- -лу-а--уз-ку -ок--ад- --д----. О__ с____ м_____ д__ р___ з_______ О-а с-у-а м-з-к- д-к р-д- з-д-т-е- ---------------------------------- Она слуша музику док ради задатке. 0
On- ---ša----i-- d---radi-z--at-e. O__ s____ m_____ d__ r___ z_______ O-a s-u-a m-z-k- d-k r-d- z-d-t-e- ---------------------------------- Ona sluša muziku dok radi zadatke.
Eg ser ingenting når eg ikkje har på meg briller. Ја -- -и-им -ишт-,--ада-н-м-м -аоч---. Ј_ н_ в____ н_____ к___ н____ н_______ Ј- н- в-д-м н-ш-а- к-д- н-м-м н-о-а-е- -------------------------------------- Ја не видим ништа, када немам наочале. 0
Ja n--v-d---n---a,---da-n-m-m -ao--l-. J_ n_ v____ n_____ k___ n____ n_______ J- n- v-d-m n-š-a- k-d- n-m-m n-o-a-e- -------------------------------------- Ja ne vidim ništa, kada nemam naočale.
Eg forstår ingenting når musikken er så høg. Ја не -аз---м-ниш--- када је-м-зи---т----г-а-н-. Ј_ н_ р______ н_____ к___ ј_ м_____ т___ г______ Ј- н- р-з-м-м н-ш-а- к-д- ј- м-з-к- т-к- г-а-н-. ------------------------------------------------ Ја не разумем ништа, када је музика тако гласна. 0
Ja ---r---m-m-n-š----ka-- je--uz----tak----as--. J_ n_ r______ n_____ k___ j_ m_____ t___ g______ J- n- r-z-m-m n-š-a- k-d- j- m-z-k- t-k- g-a-n-. ------------------------------------------------ Ja ne razumem ništa, kada je muzika tako glasna.
Eg luktar ingenting når eg er forkjøla. Ј---е-о--ћ-м --рисе----да---а--пр-х-а--. Ј_ н_ о_____ м______ к___ и___ п________ Ј- н- о-е-а- м-р-с-, к-д- и-а- п-е-л-д-. ---------------------------------------- Ја не осећам мирисе, када имам прехладу. 0
J---- ----́-- m--i----k--- imam--r---a-u. J_ n_ o_____ m______ k___ i___ p________ J- n- o-e-́-m m-r-s-, k-d- i-a- p-e-l-d-. ----------------------------------------- Ja ne osećam mirise, kada imam prehladu.
Vi tek ei drosje viss det regnar. М--у-имамо так-и, -----ада к-ша. М_ у______ т_____ а__ п___ к____ М- у-и-а-о т-к-и- а-о п-д- к-ш-. -------------------------------- Ми узимамо такси, ако пада киша. 0
Mi uzima-- tak-i- --- -----ki--. M_ u______ t_____ a__ p___ k____ M- u-i-a-o t-k-i- a-o p-d- k-š-. -------------------------------- Mi uzimamo taksi, ako pada kiša.
Vi vil reise jorda rundt viss vi vinn i lotto. Пут---ћ------- --е-а--а-о -о-и-емо -а-ло--. П_________ о__ с_____ а__ д_______ н_ л____ П-т-в-ћ-м- о-о с-е-а- а-о д-б-ј-м- н- л-т-. ------------------------------------------- Путоваћемо око света, ако добијемо на лоту. 0
P-to-aće-- oko-s-e--,-a-o-d---j----na ----. P_________ o__ s_____ a__ d_______ n_ l____ P-t-v-c-e-o o-o s-e-a- a-o d-b-j-m- n- l-t-. -------------------------------------------- Putovaćemo oko sveta, ako dobijemo na lotu.
Vi begynner å ete viss han ikkje kjem snart. Ми -емо-----ти -- ----м, а-о он -- д--е-у--о--. М_ ћ___ п_____ с_ ј_____ а__ о_ н_ д___ у______ М- ћ-м- п-ч-т- с- ј-л-м- а-о о- н- д-ђ- у-к-р-. ----------------------------------------------- Ми ћемо почети са јелом, ако он не дође ускоро. 0
Mi --emo---č--i s- -e--m--ako-o- n- d-đ---skoro. M_ ć___ p_____ s_ j_____ a__ o_ n_ d___ u______ M- c-e-o p-č-t- s- j-l-m- a-o o- n- d-đ- u-k-r-. ------------------------------------------------ Mi ćemo početi sa jelom, ako on ne dođe uskoro.

Språka i den Europeiske Unionen

I dag er det meir enn 25 statar i den Europeiske Unionen. I framtida vil det vere endå fleire land i EU. Eit nytt land tyder vanlegvis eit nytt språk til. For tida blir det brukt meir enn 20 ulike språk i EU. Alle språka i den Europeiske Unionen er likeverdige. Dette språklege mangfaldet er fascinerande. Men det kan òg føre til problem. Skeptikarar meinar at dei mange språka er til hinder for EU. Dei hindrar eit effektivt samarbeid. Nokre tenkjer at det burde vere eitt felles språk. Alle landa burde kunne kommunisere på dette språket. Men det er ikkje så enkelt. Du kan ikkje utnemne noko språk til einaste offisielle språk. Dei andre landa ville føle seg forbigåtte. Og det finst ikkje noko verkeleg nøytralt språk i Europa... Og eit konstruert språk som esperanto ville heller ikkje fungere. Fordi kulturen til eit land speglar seg i språket. Difor ville ikkje noko land ta til seg dette språket. Landa ser språket som ein del av identiten sin. Språkpolitikk er eit viktig punkt på dagsordenen i EU. Det finst til og med ein eigen komissær for fleirspråklegheit. EU har mest omsetjarar og tolkar i verda. Om lag 3.500 menneske arbeider for å få til avtaler. Men ikkje alle dokument kan omsetjast. Det ville ta for mykje tid og pengar. Dei fleste papira blir berre omsette til eitt språk. Dei mange språka er ei av hovudutfordringane i EU. Europa skal sameine seg utan å miste dei mange identitetane sine!