Ordliste

nn Kjensler   »   sl Čustva

56 [femtiseks]

Kjensler

Kjensler

56 [šestinpetdeset]

Čustva

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovenian Spel Meir
ha lyst U---a-i U______ U-i-a-i ------- Uživati 0
Vi har lyst. M- -ž----o---- -ma---p---etn-------id-a-(-e---- uživ--a (se--ma-- p--je-n--. M_ u______ (__ i____ p_________ / M____ (______ u______ (__ i____ p_________ M- u-i-a-o (-e i-a-o p-i-e-n-)- / M-d-a (-e-v-) u-i-a-a (-e i-a-a p-i-e-n-)- ---------------------------------------------------------------------------- Mi uživamo (se imamo prijetno). / Midva (Medve) uživava (se imava prijetno). 0
Vi har ikkje lyst. N---ž-vamo--u-iva-a-. N_ u______ (_________ N- u-i-a-o (-ž-v-v-)- --------------------- Ne uživamo (uživava). 0
vere redd bati-se b___ s_ b-t- s- ------- bati se 0
Eg er redd. B--i- s-. B____ s__ B-j-m s-. --------- Bojim se. 0
Eg er ikkje redd. N- boj-- se. N_ b____ s__ N- b-j-m s-. ------------ Ne bojim se. 0
ha tid ime-i-čas i____ č__ i-e-i č-s --------- imeti čas 0
Han har tid. O- im- č--. O_ i__ č___ O- i-a č-s- ----------- On ima čas. 0
Han har ikkje tid. O- --m----sa. O_ n___ č____ O- n-m- č-s-. ------------- On nima časa. 0
keie seg d--g-ča--t- -e d__________ s_ d-l-o-a-i-i s- -------------- dolgočasiti se 0
Ho keiar seg. O-a s--d-----as-----jej -- -o--č-s-) O__ s_ d_________ (____ j_ d________ O-a s- d-l-o-a-i- (-j-j j- d-l-č-s-) ------------------------------------ Ona se dolgočasi. (Njej je dolgčas.) 0
Ho keiar seg ikkje. O-- s--n--d---o--s------ej-ni--ol--as.) O__ s_ n_ d_________ (____ n_ d________ O-a s- n- d-l-o-a-i- (-j-j n- d-l-č-s-) --------------------------------------- Ona se ne dolgočasi. (Njej ni dolgčas.) 0
vere svolten b-t--lačen b___ l____ b-t- l-č-n ---------- biti lačen 0
Er de svoltne? A-i -te l-čni? A__ s__ l_____ A-i s-e l-č-i- -------------- Ali ste lačni? 0
Er de ikkje svoltne? Ali ----- --č-i? A__ n____ l_____ A-i n-s-e l-č-i- ---------------- Ali niste lačni? 0
vere tyrst bi-- ž--en b___ ž____ b-t- ž-j-n ---------- biti žejen 0
Dei er tyrste. V- -te ž---i. (V- st- žejne-) V_ s__ ž_____ (__ s__ ž______ V- s-e ž-j-i- (-e s-e ž-j-e-) ----------------------------- Vi ste žejni. (Ve ste žejne.) 0
Dei er ikkje tyrste. V- ni-t---e-n-----e ---t---e-n-.) V_ n____ ž_____ (__ n____ ž______ V- n-s-e ž-j-i- (-e n-s-e ž-j-e-) --------------------------------- Vi niste žejni. (Ve niste žejne.) 0

Konstruerte språk

Med språka vil vi uttrykkje det vi tenkjer og føler. Så forståing er den viktigaste oppgåva til språket. Men nokre gonger vil ikkje menneska bli forstått av alle andre. Då finn dei opp konstruerte språk. Konstruerte språk har fascinert menneske i mange tusen år. Julius Cæsar hadde til dømes sitt eige konstruerte språk. Han sende koda meldingar til alle delar av riket sitt. Fiendane hans kunne ikkje lese dei koda nyhenda. Konstruerte språk er verna kommunikasjon. Med konstruerte språk distanserer vi oss frå andre. Vi viser at vi høyrer til ei eksklusiv gruppe. Det er ulike grunnar til at vi brukar konstruerte språk. Kjærastar har til alle tider skrive løynbrev. Nokre yrkesgrupper har også alltid hatt sine eigne språk. Så finst det språk for magikarar, tjuvar og kjøpmenn. Men konstruerte språk blir oftast brukt til politiske føremål. I mest alle krigar har det vorte brukt konstruerte språk. Militæret og etteretningstenestene har eigne ekspertar på konstruerte språk. Kryptologi er vitskapen om å kode. Moderne kodar er bygde på kompliserte matematiske formlar. Dei er særs vanskelege å avkode. Liva våre ville vere utenkjelege utan konstruerte språk. Koda data blir brukt overalt i dag. Kredittkort og epostar - alt fungerer med kodar. Born synest løynspråk er spesielt spennande. Dei elskar å utveksle hemmelege meldingar med venene sine. Konstruerte språk er til og med nyttig for utviklinga deira... Dei fremjar kreativitet og språkkjensle!