Ordliste

nn to be allowed to   »   it potere

73 [syttitre]

to be allowed to

to be allowed to

73 [settantatré]

potere

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Har du lov til å køyre bil enno? P--- già------re? Puoi già guidare? P-o- g-à g-i-a-e- ----------------- Puoi già guidare? 0
Har du lov til å drikke alkohol enno? Pu-i-già-b----al--l? Puoi già bere alcol? P-o- g-à b-r- a-c-l- -------------------- Puoi già bere alcol? 0
Har du lov til å reise åleine til utlandet? P-oi-g-à -n--re a--’es-ero-da---lo? Puoi già andare all’estero da solo? P-o- g-à a-d-r- a-l-e-t-r- d- s-l-? ----------------------------------- Puoi già andare all’estero da solo? 0
få lov til pote------ve---il-pe------ di potere / avere il permesso di p-t-r- / a-e-e i- p-r-e-s- d- ----------------------------- potere / avere il permesso di 0
Kan vi røykje her? Po-s--mo f--ar--qu-? Possiamo fumare qui? P-s-i-m- f-m-r- q-i- -------------------- Possiamo fumare qui? 0
Er det lov å røykje her? È p-r----o -um-re----? È permesso fumare qui? È p-r-e-s- f-m-r- q-i- ---------------------- È permesso fumare qui? 0
Kan eg betale med kredittkort? S- p---pa--re-co- l--c-rta----cr-d-to? Si può pagare con la carta di credito? S- p-ò p-g-r- c-n l- c-r-a d- c-e-i-o- -------------------------------------- Si può pagare con la carta di credito? 0
Kan eg betale med sjekk? S--------g--- c-n u--as---no? Si può pagare con un assegno? S- p-ò p-g-r- c-n u- a-s-g-o- ----------------------------- Si può pagare con un assegno? 0
Kan eg berre betale kontant? S--p-ò-pa-a-----lo-i--co--anti? Si può pagare solo in contanti? S- p-ò p-g-r- s-l- i- c-n-a-t-? ------------------------------- Si può pagare solo in contanti? 0
Kan eg få ringje til nokon? Po--- te-e---a-e un-mom--t-? Posso telefonare un momento? P-s-o t-l-f-n-r- u- m-m-n-o- ---------------------------- Posso telefonare un momento? 0
Kan eg få spørje om noko? P-s----h---e---q-alc--a? Posso chiedere qualcosa? P-s-o c-i-d-r- q-a-c-s-? ------------------------ Posso chiedere qualcosa? 0
Kan eg få seie noko? P--------e--u--co-a? Posso dire qualcosa? P-s-o d-r- q-a-c-s-? -------------------- Posso dire qualcosa? 0
Han har ikkje lov til å sove i parken. Non pu- -o----- a---a--o. Non può dormire al parco. N-n p-ò d-r-i-e a- p-r-o- ------------------------- Non può dormire al parco. 0
Han har ikkje lov til å sove i bilen. Non--u- d-r-i-e i- -----/-ma----n-. Non può dormire in auto / macchina. N-n p-ò d-r-i-e i- a-t- / m-c-h-n-. ----------------------------------- Non può dormire in auto / macchina. 0
Han har ikkje lov til å sove på togstasjonen. N-n-pu--dor-ir--in -ta-i--e. Non può dormire in stazione. N-n p-ò d-r-i-e i- s-a-i-n-. ---------------------------- Non può dormire in stazione. 0
Kan vi setje oss? P--si-mo -e--rci? Possiamo sederci? P-s-i-m- s-d-r-i- ----------------- Possiamo sederci? 0
Kan vi få menyen? P-ss-----av-r------e-u? Possiamo avere il menu? P-s-i-m- a-e-e i- m-n-? ----------------------- Possiamo avere il menu? 0
Kan vi betale kvar for oss? Poss-amo paga-e -----at-m-nt-? Possiamo pagare separatamente? P-s-i-m- p-g-r- s-p-r-t-m-n-e- ------------------------------ Possiamo pagare separatamente? 0

Korleis hjernen lærer nye ord

Når vi lærer nye ord, lagrar hjernen vår nytt innhald. Læringa verkar rett nok berre ved konstant repetisjon. Kor godt hjernen vår lagrar ord, kjem an på fleire faktorar. Det viktigaste er at vi går gjennom ordforrådet med jamne mellomrom. Berre dei orda vi les eller skriv ofte, blir lagra. Du kan seie at desse orda blir arkivert som eit bilete. Dette prinsippet gjeld like mykje hjå aper. Aper kan lære å ‘lese’ ord dersom dei ser dei ofte nok. Sjølv om dei ikkje kan forstå orda, kjenner dei att forma. For å prate eit språk flytande, treng vi mange ord. Difor må ordforrådet vere godt organisert. Fordi minnet vårt fungerer som eit arkiv. For å finne eit ord snøgt, må minnet vite kvar det skal leite. Difor er det betre å lære ord i ein viss kontekst. Slik kan minnet vårt alltid finne den rette ‘mappa’. Men til og med det vi har lært godt, kan gå i gløymeboka. I slike tilfelle går kunnskapen frå det aktive til det passive lageret. Når vi gløymer, frigjer vi oss frå kunnskap vi ikkje treng. Det er slik hjernen lagar plass for nye og viktigare ting. Difor er det viktig at vi aktiverer kunnskapen vår med jamne mellomrom. Det som er i det passive lageret, er ikkje tapt for alltid. Når vi ser eit gløymt ord, hugsar vi det att. Det du har lært ein gong, lærer du snøggare andre gong. Den som vil utvide ordforrådet sitt, må utvide hobbyane sine òg. Fordi kvar einskild av oss har visse interesser. Difor er vi mest opptekne av dei same tinga. Men eit språk har mange ulike ordfelt. Så den som er interessert i politikk, burde òg lesa sportsartiklar no og då!