Ordliste

nn ha lov til noko   »   it potere

73 [syttitre]

ha lov til noko

ha lov til noko

73 [settantatré]

potere

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Har du lov til å køyre bil enno? P--------g--d-r-? P___ g__ g_______ P-o- g-à g-i-a-e- ----------------- Puoi già guidare? 0
Har du lov til å drikke alkohol enno? P-oi---à-b-re alc--? P___ g__ b___ a_____ P-o- g-à b-r- a-c-l- -------------------- Puoi già bere alcol? 0
Har du lov til å reise åleine til utlandet? P-oi --à-and-re --l’es--r- d- sol-? P___ g__ a_____ a_________ d_ s____ P-o- g-à a-d-r- a-l-e-t-r- d- s-l-? ----------------------------------- Puoi già andare all’estero da solo? 0
få lov til p-te-e --av--e-il-p--m--s---i p_____ / a____ i_ p_______ d_ p-t-r- / a-e-e i- p-r-e-s- d- ----------------------------- potere / avere il permesso di 0
Kan vi røykje her? P---i-m---uma-e--u-? P_______ f_____ q___ P-s-i-m- f-m-r- q-i- -------------------- Possiamo fumare qui? 0
Er det lov å røykje her? È-p-rm--so-f--ar---ui? È p_______ f_____ q___ È p-r-e-s- f-m-r- q-i- ---------------------- È permesso fumare qui? 0
Kan eg betale med kredittkort? Si --- ---a-e --n-la----ta -i--r-d-t-? S_ p__ p_____ c__ l_ c____ d_ c_______ S- p-ò p-g-r- c-n l- c-r-a d- c-e-i-o- -------------------------------------- Si può pagare con la carta di credito? 0
Kan eg betale med sjekk? Si--u- --ga-e co- un ass--n-? S_ p__ p_____ c__ u_ a_______ S- p-ò p-g-r- c-n u- a-s-g-o- ----------------------------- Si può pagare con un assegno? 0
Kan eg berre betale kontant? S- --- pa-a-- sol- -- co-t----? S_ p__ p_____ s___ i_ c________ S- p-ò p-g-r- s-l- i- c-n-a-t-? ------------------------------- Si può pagare solo in contanti? 0
Kan eg få ringje til nokon? P-sso tel-f--a-- ---mo-e-t-? P____ t_________ u_ m_______ P-s-o t-l-f-n-r- u- m-m-n-o- ---------------------------- Posso telefonare un momento? 0
Kan eg få spørje om noko? P---o---ied-----u----s-? P____ c_______ q________ P-s-o c-i-d-r- q-a-c-s-? ------------------------ Posso chiedere qualcosa? 0
Kan eg få seie noko? Po--- -ir- -ualc-sa? P____ d___ q________ P-s-o d-r- q-a-c-s-? -------------------- Posso dire qualcosa? 0
Han har ikkje lov til å sove i parken. No------do-m--e -l-p-rco. N__ p__ d______ a_ p_____ N-n p-ò d-r-i-e a- p-r-o- ------------------------- Non può dormire al parco. 0
Han har ikkje lov til å sove i bilen. N-n ----dor-ir- in--u-o --ma----na. N__ p__ d______ i_ a___ / m________ N-n p-ò d-r-i-e i- a-t- / m-c-h-n-. ----------------------------------- Non può dormire in auto / macchina. 0
Han har ikkje lov til å sove på togstasjonen. N-- -uò -o-m--- -n s--zi---. N__ p__ d______ i_ s________ N-n p-ò d-r-i-e i- s-a-i-n-. ---------------------------- Non può dormire in stazione. 0
Kan vi setje oss? Pos-i--o sed-r--? P_______ s_______ P-s-i-m- s-d-r-i- ----------------- Possiamo sederci? 0
Kan vi få menyen? Po-siam--a---e -l-menu? P_______ a____ i_ m____ P-s-i-m- a-e-e i- m-n-? ----------------------- Possiamo avere il menu? 0
Kan vi betale kvar for oss? Po-------paga-e s---ra----n-e? P_______ p_____ s_____________ P-s-i-m- p-g-r- s-p-r-t-m-n-e- ------------------------------ Possiamo pagare separatamente? 0

Korleis hjernen lærer nye ord

Når vi lærer nye ord, lagrar hjernen vår nytt innhald. Læringa verkar rett nok berre ved konstant repetisjon. Kor godt hjernen vår lagrar ord, kjem an på fleire faktorar. Det viktigaste er at vi går gjennom ordforrådet med jamne mellomrom. Berre dei orda vi les eller skriv ofte, blir lagra. Du kan seie at desse orda blir arkivert som eit bilete. Dette prinsippet gjeld like mykje hjå aper. Aper kan lære å ‘lese’ ord dersom dei ser dei ofte nok. Sjølv om dei ikkje kan forstå orda, kjenner dei att forma. For å prate eit språk flytande, treng vi mange ord. Difor må ordforrådet vere godt organisert. Fordi minnet vårt fungerer som eit arkiv. For å finne eit ord snøgt, må minnet vite kvar det skal leite. Difor er det betre å lære ord i ein viss kontekst. Slik kan minnet vårt alltid finne den rette ‘mappa’. Men til og med det vi har lært godt, kan gå i gløymeboka. I slike tilfelle går kunnskapen frå det aktive til det passive lageret. Når vi gløymer, frigjer vi oss frå kunnskap vi ikkje treng. Det er slik hjernen lagar plass for nye og viktigare ting. Difor er det viktig at vi aktiverer kunnskapen vår med jamne mellomrom. Det som er i det passive lageret, er ikkje tapt for alltid. Når vi ser eit gløymt ord, hugsar vi det att. Det du har lært ein gong, lærer du snøggare andre gong. Den som vil utvide ordforrådet sitt, må utvide hobbyane sine òg. Fordi kvar einskild av oss har visse interesser. Difor er vi mest opptekne av dei same tinga. Men eit språk har mange ulike ordfelt. Så den som er interessert i politikk, burde òg lesa sportsartiklar no og då!