Ordliste

nn ha lov til noko   »   ro „a avea voie” ceva

73 [syttitre]

ha lov til noko

ha lov til noko

73 [şaptezeci şi trei]

„a avea voie” ceva

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Har du lov til å køyre bil enno? A--v-ie-să c-ndu-i dej-? A_ v___ s_ c______ d____ A- v-i- s- c-n-u-i d-j-? ------------------------ Ai voie să conduci deja? 0
Har du lov til å drikke alkohol enno? A----i---- be- d-ja --coo-? A_ v___ s_ b__ d___ a______ A- v-i- s- b-i d-j- a-c-o-? --------------------------- Ai voie să bei deja alcool? 0
Har du lov til å reise åleine til utlandet? A--voie--ă----ă--r------e-a-si-gur----str--năta-e? A_ v___ s_ c__________ d___ s_____ î_ s___________ A- v-i- s- c-l-t-r-ş-i d-j- s-n-u- î- s-r-i-ă-a-e- -------------------------------------------------- Ai voie să călătoreşti deja singur în străinătate? 0
få lov til a ---- voie a a___ v___ a a-e- v-i- ----------- a avea voie 0
Kan vi røykje her? A-em-vo-e -ă-fum-m a---? A___ v___ s_ f____ a____ A-e- v-i- s- f-m-m a-c-? ------------------------ Avem voie să fumăm aici? 0
Er det lov å røykje her? Se --a-- -----ai-i? S_ p____ f___ a____ S- p-a-e f-m- a-c-? ------------------- Se poate fuma aici? 0
Kan eg betale med kredittkort? S--------p-ă-i c---a-te ---c-e-i-? S_ p____ p____ c_ c____ d_ c______ S- p-a-e p-ă-i c- c-r-e d- c-e-i-? ---------------------------------- Se poate plăti cu carte de credit? 0
Kan eg betale med sjekk? S----ate -l-ti -----c? S_ p____ p____ c_ c___ S- p-a-e p-ă-i c- c-c- ---------------------- Se poate plăti cu cec? 0
Kan eg berre betale kontant? S- -oa----l--i---mai -ash? S_ p____ p____ n____ c____ S- p-a-e p-ă-i n-m-i c-s-? -------------------------- Se poate plăti numai cash? 0
Kan eg få ringje til nokon? A- --ie -ă-dau ş--e- ---t-le---? A_ v___ s_ d__ ş_ e_ u_ t_______ A- v-i- s- d-u ş- e- u- t-l-f-n- -------------------------------- Am voie să dau şi eu un telefon? 0
Kan eg få spørje om noko? A--v-i- să--n---- -- e- c---? A_ v___ s_ î_____ ş_ e_ c____ A- v-i- s- î-t-e- ş- e- c-v-? ----------------------------- Am voie să întreb şi eu ceva? 0
Kan eg få seie noko? Am-v--- s- s--- ş- -----va? A_ v___ s_ s___ ş_ e_ c____ A- v-i- s- s-u- ş- e- c-v-? --------------------------- Am voie să spun şi eu ceva? 0
Han har ikkje lov til å sove i parken. Nu -------e--ă d--r-ă -- -a-c. N_ a__ v___ s_ d_____ î_ p____ N- a-e v-i- s- d-a-m- î- p-r-. ------------------------------ Nu are voie să doarmă în parc. 0
Han har ikkje lov til å sove i bilen. N- ar-------s- -o---ă-î- ---i--. N_ a__ v___ s_ d_____ î_ m______ N- a-e v-i- s- d-a-m- î- m-ş-n-. -------------------------------- Nu are voie să doarmă în maşină. 0
Han har ikkje lov til å sove på togstasjonen. N- --- -o---să d----ă-în -ară. N_ a__ v___ s_ d_____ î_ g____ N- a-e v-i- s- d-a-m- î- g-r-. ------------------------------ Nu are voie să doarmă în gară. 0
Kan vi setje oss? P-te- -ua-lo-? P____ l__ l___ P-t-m l-a l-c- -------------- Putem lua loc? 0
Kan vi få menyen? N----ţ-----rugă- meniu-? N_ d___ v_ r____ m______ N- d-ţ- v- r-g-m m-n-u-? ------------------------ Ne daţi vă rugăm meniul? 0
Kan vi betale kvar for oss? Pu-em--lăt--s-p-r--? P____ p____ s_______ P-t-m p-ă-i s-p-r-t- -------------------- Putem plăti separat? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Nynorsk + Romanian (1-100) MP3 Romanian (1-100)
Ingen video funne!

Korleis hjernen lærer nye ord

Når vi lærer nye ord, lagrar hjernen vår nytt innhald. Læringa verkar rett nok berre ved konstant repetisjon. Kor godt hjernen vår lagrar ord, kjem an på fleire faktorar. Det viktigaste er at vi går gjennom ordforrådet med jamne mellomrom. Berre dei orda vi les eller skriv ofte, blir lagra. Du kan seie at desse orda blir arkivert som eit bilete. Dette prinsippet gjeld like mykje hjå aper. Aper kan lære å ‘lese’ ord dersom dei ser dei ofte nok. Sjølv om dei ikkje kan forstå orda, kjenner dei att forma. For å prate eit språk flytande, treng vi mange ord. Difor må ordforrådet vere godt organisert. Fordi minnet vårt fungerer som eit arkiv. For å finne eit ord snøgt, må minnet vite kvar det skal leite. Difor er det betre å lære ord i ein viss kontekst. Slik kan minnet vårt alltid finne den rette ‘mappa’. Men til og med det vi har lært godt, kan gå i gløymeboka. I slike tilfelle går kunnskapen frå det aktive til det passive lageret. Når vi gløymer, frigjer vi oss frå kunnskap vi ikkje treng. Det er slik hjernen lagar plass for nye og viktigare ting. Difor er det viktig at vi aktiverer kunnskapen vår med jamne mellomrom. Det som er i det passive lageret, er ikkje tapt for alltid. Når vi ser eit gløymt ord, hugsar vi det att. Det du har lært ein gong, lærer du snøggare andre gong. Den som vil utvide ordforrådet sitt, må utvide hobbyane sine òg. Fordi kvar einskild av oss har visse interesser. Difor er vi mest opptekne av dei same tinga. Men eit språk har mange ulike ordfelt. Så den som er interessert i politikk, burde òg lesa sportsartiklar no og då!