Frasario

it Parti del corpo   »   da Kropsdele

58 [cinquantotto]

Parti del corpo

Parti del corpo

58 [otteoghalvtreds]

Kropsdele

Scegli come vuoi vedere la traduzione:   
Italiano Danese Suono di più
Io disegno un uomo. J-- t-g--- ------d. Jeg tegner en mand. J-g t-g-e- e- m-n-. ------------------- Jeg tegner en mand. 0
Prima la testa. F-rs--h------. Først hovedet. F-r-t h-v-d-t- -------------- Først hovedet. 0
L’uomo indossa un cappello. M----- ha- ----på. Manden har hat på. M-n-e- h-r h-t p-. ------------------ Manden har hat på. 0
Non si vedono i capelli. Håre- --n--a- i-ke s-. Håret kan man ikke se. H-r-t k-n m-n i-k- s-. ---------------------- Håret kan man ikke se. 0
Non si vedono neanche le orecchie. Ør-n- ka----n--e-ler--kke -e. Ørene kan man heller ikke se. Ø-e-e k-n m-n h-l-e- i-k- s-. ----------------------------- Ørene kan man heller ikke se. 0
Non si vede neanche la schiena. R----- k----a- -e---r------s-. Ryggen kan man heller ikke se. R-g-e- k-n m-n h-l-e- i-k- s-. ------------------------------ Ryggen kan man heller ikke se. 0
Io disegno gli occhi e la bocca. J-g-t--ner-øjn-n- ---m-n-en. Jeg tegner øjnene og munden. J-g t-g-e- ø-n-n- o- m-n-e-. ---------------------------- Jeg tegner øjnene og munden. 0
L’uomo balla e ride. M---en -a-se- -- l-r. Manden danser og ler. M-n-e- d-n-e- o- l-r- --------------------- Manden danser og ler. 0
L’uomo ha il naso lungo. Ma-d-n---- -- -an--næs-. Manden har en lang næse. M-n-e- h-r e- l-n- n-s-. ------------------------ Manden har en lang næse. 0
Lui ha in mano un bastone. Ha--har -n --ok-- h-nde-ne. Han har en stok i hænderne. H-n h-r e- s-o- i h-n-e-n-. --------------------------- Han har en stok i hænderne. 0
Lui indossa anche una sciarpa intorno al collo. Ha- har --s--et--a-s------d---m--a-s-n. Han har også et halstørklæde om halsen. H-n h-r o-s- e- h-l-t-r-l-d- o- h-l-e-. --------------------------------------- Han har også et halstørklæde om halsen. 0
È inverno e fa freddo. D-- -----n----o- d-- e----ld-. Det er vinter og det er koldt. D-t e- v-n-e- o- d-t e- k-l-t- ------------------------------ Det er vinter og det er koldt. 0
Le braccia sono robuste. Ar-e-- er k--ft---. Armene er kraftige. A-m-n- e- k-a-t-g-. ------------------- Armene er kraftige. 0
Anche le gambe sono robuste. B-n-ne -r--g-- kraf-ig-. Benene er også kraftige. B-n-n- e- o-s- k-a-t-g-. ------------------------ Benene er også kraftige. 0
L’uomo è fatto di neve. Mand---e- a-----. Manden er af sne. M-n-e- e- a- s-e- ----------------- Manden er af sne. 0
Non indossa né pantaloni né cappotto / soprabito. Han -a---n-e- ---se---- o- -n--n -r-k-e---. Han har ingen bukser på og ingen frakke på. H-n h-r i-g-n b-k-e- p- o- i-g-n f-a-k- p-. ------------------------------------------- Han har ingen bukser på og ingen frakke på. 0
Ma l’uomo non ha freddo. Me--m----n---y-----k-e. Men manden fryser ikke. M-n m-n-e- f-y-e- i-k-. ----------------------- Men manden fryser ikke. 0
È un pupazzo di neve. Ha--e- -n -------. Han er en snemand. H-n e- e- s-e-a-d- ------------------ Han er en snemand. 0

La lingua dei nostri antenati

Le lingue moderne sono oggetto di tanti studi da parte dei linguisti, che applicano metodi diversi di indagine. Ma come parlavano gli uomini tanti secoli fa? E’davvero difficile trovare una risposta. Ciononostante, gli studiosi continuano le proprie ricerche, tentando di indagare l’origine delle lingue e ricostruirne le forme arcaiche. I ricercatori americani hanno fatto una scoperta molto interessante. Dopo aver analizzato più di 2000 lingue e le modalità con cui esse costruiscono la frase, hanno rilevato un risultato interessante: circa la metà delle lingue osserverebbe una struttura sintattica di tipo SOV. SOV sta per soggetto, oggetto, verbo. Oltre 700 lingue seguirebbero il tipo sintattico SVO. Infine, circa 160 lingue seguirebbero il modello VSO, 40 il modello VOS e 120 lingue combinerebbero i tipi sintattici. I sistemi meno frequenti sarebbero OVS e OSV. Pertanto, in base a questi studi, la maggior parte delle lingue impiegherebbe la struttura sintattica SOV. Ne sono esempio il persiano, il giapponese e il turco. Molte delle lingue viventi impiegherebbero il tipo SVO. Nella famiglia delle lingue indogermaniche prevarrebbe, infatti, questo modello. Secondo i ricercatori, la struttura sintattica impiegata in passato sarebbe stata quella SOV. L’evoluzione avrebbe poi apportato modifiche, che non è possibile ricostruire. Ci deve essere un motivo alla base dei diversi ordini sintattici, perché nell’evoluzione nulla accade per caso. Il cambiamento apporta sempre dei vantaggi…