Ordliste

nn Arbeide   »   sl Na delu

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [petinpetdeset]

Na delu

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovenian Spel Meir
Kva jobbar du med? S-č-- se-p--licno u-va-jat-? S č__ s_ p_______ u_________ S č-m s- p-k-i-n- u-v-r-a-e- ---------------------------- S čim se poklicno ukvarjate? 0
Mannen min er lege. M-j mož je-p--p-kl--u -dr-vni-. M__ m__ j_ p_ p______ z________ M-j m-ž j- p- p-k-i-u z-r-v-i-. ------------------------------- Moj mož je po poklicu zdravnik. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. J----e--m-ko---ed-----ka---s-ra s p------nim--el--n-m -as--. J__ d____ k__ m_________ s_____ s p_________ d_______ č_____ J-z d-l-m k-t m-d-c-n-k- s-s-r- s p-l-v-č-i- d-l-v-i- č-s-m- ------------------------------------------------------------ Jaz delam kot medicinska sestra s polovičnim delovnim časom. 0
Snart blir vi pensjonistar. K-a----o-----a-------j. K____ b___ š__ v p_____ K-a-u b-v- š-a v p-k-j- ----------------------- Kmalu bova šla v pokoj. 0
Men skattane er høge. A-p---da-k- -- v-s---. A____ d____ s_ v______ A-p-k d-v-i s- v-s-k-. ---------------------- Ampak davki so visoki. 0
Og helseforsikringa er dyr. In ----vst---o -a--r-v-n-e -- ----o. I_ z__________ z__________ j_ d_____ I- z-r-v-t-e-o z-v-r-v-n-e j- d-a-o- ------------------------------------ In zdravstveno zavarovanje je drago. 0
Kva har du lyst til å bli? Ka-----r---a- ne-o------a-(-)? K__ b_ r_____ n____ p_________ K-j b- r-d-a- n-k-č p-s-a-(-)- ------------------------------ Kaj bi rad(a) nekoč postal(a)? 0
Eg vil bli ingeniør. Rad----bi-p--ta-(a-----en--. R_____ b_ p________ i_______ R-d-a- b- p-s-a-(-) i-ž-n-r- ---------------------------- Rad(a) bi postal(a) inženir. 0
Eg vil studere ved universitetet. Hoč-m---udira----- -------i. H____ š________ n_ u________ H-č-m š-u-i-a-i n- u-i-e-z-. ---------------------------- Hočem študirati na univerzi. 0
Eg er praktikant. S---------v---. S__ p__________ S-m p-i-r-v-i-. --------------- Sem pripravnik. 0
Eg tenar ikkje mykje. Ne za--u--m-v-l-ko. N_ z_______ v______ N- z-s-u-i- v-l-k-. ------------------- Ne zaslužim veliko. 0
Eg tek praksis i utlandet. Opr--l-----r-p--v----v--- tu--ni. O________ p____________ v t______ O-r-v-j-m p-i-r-v-i-t-o v t-j-n-. --------------------------------- Opravljam pripravništvo v tujini. 0
Det er sjefen min. T-------j še-. T_ j_ m__ š___ T- j- m-j š-f- -------------- To je moj šef. 0
Eg har hyggelege kollegaer. Ima----i--tn- -ol-ge. I___ p_______ k______ I-a- p-i-e-n- k-l-g-. --------------------- Imam prijetne kolege. 0
Vi et lunsj i kantina. Op-ldn---re-o ve--o --m-nz-. O______ g____ v____ v m_____ O-o-d-e g-e-o v-d-o v m-n-o- ---------------------------- Opoldne gremo vedno v menzo. 0
Eg ser etter arbeid. I--em -l---o. I____ s______ I-č-m s-u-b-. ------------- Iščem službo. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. Eno l--o sem-ž- ---z-oseln---. E__ l___ s__ ž_ b_____________ E-o l-t- s-m ž- b-e-p-s-l-(-)- ------------------------------ Eno leto sem že brezposeln(a). 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. V te- d---li--- --ev---b-ez---eln--. V t__ d_____ j_ p_____ b____________ V t-j d-ž-l- j- p-e-e- b-e-p-s-l-i-. ------------------------------------ V tej deželi je preveč brezposelnih. 0

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?