Ordliste

nn trenge - ville   »   lv vajadzēt – gribēt

69 [sekstini]

trenge - ville

trenge - ville

69 [sešdesmit deviņi]

vajadzēt – gribēt

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Latvian Spel Meir
Eg treng ei seng. Man-v-----g-l--. M__ v____ g_____ M-n v-j-g g-l-u- ---------------- Man vajag gultu. 0
Eg vil sove. E--gribu--u--t. E_ g____ g_____ E- g-i-u g-l-t- --------------- Es gribu gulēt. 0
Finst det ei seng her? Va- t- ---gul--? V__ t_ i_ g_____ V-i t- i- g-l-a- ---------------- Vai te ir gulta? 0
Eg treng ei lampe. M-- v---- l--p-. M__ v____ l_____ M-n v-j-g l-m-u- ---------------- Man vajag lampu. 0
Eg vil lese. Es -r-bu--a---. E_ g____ l_____ E- g-i-u l-s-t- --------------- Es gribu lasīt. 0
Finst det ei lampe her? V-- t--ir l---a? V__ t_ i_ l_____ V-i t- i- l-m-a- ---------------- Vai te ir lampa? 0
Eg treng ein telefon. Man v--ag -elef-nu. M__ v____ t________ M-n v-j-g t-l-f-n-. ------------------- Man vajag telefonu. 0
Eg vil ringje. Es -r-b--p----an-t. E_ g____ p_________ E- g-i-u p-e-v-n-t- ------------------- Es gribu piezvanīt. 0
Finst det ein telefon her? Vai--e--r-t-le---s? V__ t_ i_ t________ V-i t- i- t-l-f-n-? ------------------- Vai te ir telefons? 0
Eg treng eit kamera. M-- vajag fo-oa--rā--. M__ v____ f___________ M-n v-j-g f-t-a-a-ā-u- ---------------------- Man vajag fotoaparātu. 0
Eg vil ta bilete. Es-gr-bu fo-o----ē-. E_ g____ f__________ E- g-i-u f-t-g-a-ē-. -------------------- Es gribu fotografēt. 0
Finst det eit kamera her? Vai t--i- foto-p-r--s? V__ t_ i_ f___________ V-i t- i- f-t-a-a-ā-s- ---------------------- Vai te ir fotoaparāts? 0
Eg treng ei datamaskin. M-- --j-g---t---. M__ v____ d______ M-n v-j-g d-t-r-. ----------------- Man vajag datoru. 0
Eg vil sende ein epost. Es ---bu-----tī------sta--ēs-u--. E_ g____ n______ e______ v_______ E- g-i-u n-s-t-t e-p-s-a v-s-u-i- --------------------------------- Es gribu nosūtīt e-pasta vēstuli. 0
Finst det ei datamaskin her? V-i----i---a---s? V__ t_ i_ d______ V-i t- i- d-t-r-? ----------------- Vai te ir dators? 0
Eg treng ein penn. Man --j-g p---sp--vu. M__ v____ p__________ M-n v-j-g p-l-s-a-v-. --------------------- Man vajag pildspalvu. 0
Eg vil skrive noko. E-----bu --u---o---r-ks--t. E_ g____ k___ k_ u_________ E- g-i-u k-u- k- u-r-k-t-t- --------------------------- Es gribu kaut ko uzrakstīt. 0
Finst det eit ark og ein penn her? Vai-te -r pa-īra---p--u- -il-s-al--? V__ t_ i_ p_____ l___ u_ p__________ V-i t- i- p-p-r- l-p- u- p-l-s-a-v-? ------------------------------------ Vai te ir papīra lapa un pildspalva? 0

Maskinomsetjingar

Den som vil ha omsett ein tekst, må oftast betale mykje pengar. Profesjonelle tolkar eller omsetjarar er dyre. Trass dette er det viktigare enn før å forstå andre språk. Dette problemet vil informatikarar og data-språkforskarar løyse. Dei har lenge arbeidd med å utvikle omsetjingsverkty. I dag finst det mange slike program. Dei maskinelle omsetjingane er oftast ikkje særleg gode. Men programmerarane har ikkje skulda for det! Språk er særs komplekse strukturar. Datamaskiner, derimot, er basert på enkle matematiske prinsipp. Difor kan dei ikkje alltid handtere språk rett. Eit omsetjingsprogram må lære eit språk fullstendig. Difor må ekspertar lære det tusenvis av ord og reglar. Det er i praksis umogleg. Det er lettare å setje ei datamaskin til å rekne. Ho er god til det! Ei datamaskin kan rekne ut kva kombinasjonar som er vanlege. Ho kan til dømes kjenne att kva ord som oftast står ved sidan av kvarandre. Difor må maskina ha tekstar på ulike språk. Slik lærer ho kva som er typisk for ulike språk. Denne statistiske metoden gjer dei automatiske omsetjingane betre. Likevel kan ikkje datamaskiner erstatte menneske. Inga datamaskin kan imitere ein menneskehjerne når det gjeld språk. Omsetjarar og tolkar vil dermed ha arbeid i lange tider framover! I framtida kan datamaskinene omsetje enkle tekstar. Song, poesi og litteratur, derimot, treng eit levande element. Dei treng den menneskelege kjensla for språk. Og det er bra...