Ordliste

nn trenge - ville   »   it aver bisogno – volere

69 [sekstini]

trenge - ville

trenge - ville

69 [sessantanove]

aver bisogno – volere

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg treng ei seng. H----s--no -i ---l--to. H_ b______ d_ u_ l_____ H- b-s-g-o d- u- l-t-o- ----------------------- Ho bisogno di un letto. 0
Eg vil sove. Vogl-- do---r-. V_____ d_______ V-g-i- d-r-i-e- --------------- Voglio dormire. 0
Finst det ei seng her? C’è--- le--- -ui? C__ u_ l____ q___ C-è u- l-t-o q-i- ----------------- C’è un letto qui? 0
Eg treng ei lampe. Ho bi-og---di una-la-pa-a. H_ b______ d_ u__ l_______ H- b-s-g-o d- u-a l-m-a-a- -------------------------- Ho bisogno di una lampada. 0
Eg vil lese. V-glio-l-gger-. V_____ l_______ V-g-i- l-g-e-e- --------------- Voglio leggere. 0
Finst det ei lampe her? C-------la-p-da q--? C__ u__ l______ q___ C-è u-a l-m-a-a q-i- -------------------- C’è una lampada qui? 0
Eg treng ein telefon. Ho -i---n- di ----e-e-on-. H_ b______ d_ u_ t________ H- b-s-g-o d- u- t-l-f-n-. -------------------------- Ho bisogno di un telefono. 0
Eg vil ringje. Vog-i- --re un--ch-am-ta. V_____ f___ u__ c________ V-g-i- f-r- u-a c-i-m-t-. ------------------------- Voglio fare una chiamata. 0
Finst det ein telefon her? C-- -n-t-lefono ---? C__ u_ t_______ q___ C-è u- t-l-f-n- q-i- -------------------- C’è un telefono qui? 0
Eg treng eit kamera. H----s---o -i--na--a---i---fot-gr--i--. H_ b______ d_ u__ m_______ f___________ H- b-s-g-o d- u-a m-c-h-n- f-t-g-a-i-a- --------------------------------------- Ho bisogno di una macchina fotografica. 0
Eg vil ta bilete. Vo---- f-t-gr--ar-. V_____ f___________ V-g-i- f-t-g-a-a-e- ------------------- Voglio fotografare. 0
Finst det eit kamera her? C-è-u------c-ina fo----af-c- --i? C__ u__ m_______ f__________ q___ C-è u-a m-c-h-n- f-t-g-a-i-a q-i- --------------------------------- C’è una macchina fotografica qui? 0
Eg treng ei datamaskin. H--b-so--o-------comp-te-. H_ b______ d_ u_ c________ H- b-s-g-o d- u- c-m-u-e-. -------------------------- Ho bisogno di un computer. 0
Eg vil sende ein epost. Vo--i--mand-re-un E-ma--. V_____ m______ u_ E______ V-g-i- m-n-a-e u- E-m-i-. ------------------------- Voglio mandare un E-mail. 0
Finst det ei datamaskin her? C’- -n --m-u-e- -u-? C__ u_ c_______ q___ C-è u- c-m-u-e- q-i- -------------------- C’è un computer qui? 0
Eg treng ein penn. Ho -i---no -i -na p-n--. H_ b______ d_ u__ p_____ H- b-s-g-o d- u-a p-n-a- ------------------------ Ho bisogno di una penna. 0
Eg vil skrive noko. Vog-io-scr--ere--u-l-osa. V_____ s_______ q________ V-g-i- s-r-v-r- q-a-c-s-. ------------------------- Voglio scrivere qualcosa. 0
Finst det eit ark og ein penn her? Ci -----un-----i--------ta-e--n---e--a q-i? C_ s___ u_ f_____ d_ c____ e u__ p____ q___ C- s-n- u- f-g-i- d- c-r-a e u-a p-n-a q-i- ------------------------------------------- Ci sono un foglio di carta e una penna qui? 0

Maskinomsetjingar

Den som vil ha omsett ein tekst, må oftast betale mykje pengar. Profesjonelle tolkar eller omsetjarar er dyre. Trass dette er det viktigare enn før å forstå andre språk. Dette problemet vil informatikarar og data-språkforskarar løyse. Dei har lenge arbeidd med å utvikle omsetjingsverkty. I dag finst det mange slike program. Dei maskinelle omsetjingane er oftast ikkje særleg gode. Men programmerarane har ikkje skulda for det! Språk er særs komplekse strukturar. Datamaskiner, derimot, er basert på enkle matematiske prinsipp. Difor kan dei ikkje alltid handtere språk rett. Eit omsetjingsprogram må lære eit språk fullstendig. Difor må ekspertar lære det tusenvis av ord og reglar. Det er i praksis umogleg. Det er lettare å setje ei datamaskin til å rekne. Ho er god til det! Ei datamaskin kan rekne ut kva kombinasjonar som er vanlege. Ho kan til dømes kjenne att kva ord som oftast står ved sidan av kvarandre. Difor må maskina ha tekstar på ulike språk. Slik lærer ho kva som er typisk for ulike språk. Denne statistiske metoden gjer dei automatiske omsetjingane betre. Likevel kan ikkje datamaskiner erstatte menneske. Inga datamaskin kan imitere ein menneskehjerne når det gjeld språk. Omsetjarar og tolkar vil dermed ha arbeid i lange tider framover! I framtida kan datamaskinene omsetje enkle tekstar. Song, poesi og litteratur, derimot, treng eit levande element. Dei treng den menneskelege kjensla for språk. Og det er bra...