Ordliste

nn Spørsmål - fortid 2   »   lv Jautājumi – pagātne 2

86 [åttiseks]

Spørsmål - fortid 2

Spørsmål - fortid 2

86 [astoņdesmit seši]

Jautājumi – pagātne 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Latvian Spel Meir
Kva slips brukte du? K--u ka-la-ai-i--u ----j-? K___ k_________ t_ n______ K-d- k-k-a-a-t- t- n-s-j-? -------------------------- Kādu kaklasaiti tu nēsāji? 0
Kva bil køyrde du? K-d- m-š-n- t---op--ki? K___ m_____ t_ n_______ K-d- m-š-n- t- n-p-r-i- ----------------------- Kādu mašīnu tu nopirki? 0
Kva avis abonnerte du på? K-du--vī---tu ---n--i? K___ a____ t_ a_______ K-d- a-ī-i t- a-o-ē-i- ---------------------- Kādu avīzi tu abonēji? 0
Kven såg du? Ko-Jūs--e-zē-āt? K_ J__ r________ K- J-s r-d-ē-ā-? ---------------- Ko Jūs redzējāt? 0
Kven trefte du? K--Jū--s---k--? K_ J__ s_______ K- J-s s-t-k-t- --------------- Ko Jūs satikāt? 0
Kven kjente du att? Ko -----tp-zinā-? K_ J__ a_________ K- J-s a-p-z-n-t- ----------------- Ko Jūs atpazināt? 0
Når sto du opp? K-d --s pi-c-l-t-es? K__ J__ p___________ K-d J-s p-e-ē-ā-i-s- -------------------- Kad Jūs piecēlāties? 0
Når begynte du? Kad --- s-kā-? K__ J__ s_____ K-d J-s s-k-t- -------------- Kad Jūs sākāt? 0
Når slutta du? Ka---ūs b--d---? K__ J__ b_______ K-d J-s b-i-z-t- ---------------- Kad Jūs beidzāt? 0
Kvifor vakna du? K-p-c J-- p-----t---? K____ J__ p__________ K-p-c J-s p-m-d-t-e-? --------------------- Kāpēc Jūs pamodāties? 0
Kvifor vart du lærar? K-pēc --s -ļu-ā--p-r--ko---ā-u? K____ J__ k_____ p__ s_________ K-p-c J-s k-u-ā- p-r s-o-o-ā-u- ------------------------------- Kāpēc Jūs kļuvāt par skolotāju? 0
Kvifor tok du drosje? K-p-- J---p-ņ--āt-----o----u? K____ J__ p______ t__________ K-p-c J-s p-ņ-m-t t-k-o-e-r-? ----------------------------- Kāpēc Jūs paņēmāt taksometru? 0
Kvar kom du frå? N--k-ri-nes-j-- a--āc--? N_ k_______ j__ a_______ N- k-r-e-e- j-s a-n-c-t- ------------------------ No kurienes jūs atnācāt? 0
Kvar gjekk du? U- k-r-----j-s --zg---t? U_ k______ j__ a________ U- k-r-e-i j-s a-z-ā-ā-? ------------------------ Uz kurieni jūs aizgājāt? 0
Kvar har du vore? Ku----s bi-āt? K__ J__ b_____ K-r J-s b-j-t- -------------- Kur Jūs bijāt? 0
Kven hjelpte du? Ka- t- palīd-ēj-? K__ t_ p_________ K-m t- p-l-d-ē-i- ----------------- Kam tu palīdzēji? 0
Kven skreiv du til? K-- -- -ak-tī--? K__ t_ r________ K-m t- r-k-t-j-? ---------------- Kam tu rakstīji? 0
Kven svara du? K-m tu ---i---ji? K__ t_ a_________ K-m t- a-b-l-ē-i- ----------------- Kam tu atbildēji? 0

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...