Ordliste

nn Fortid av modale hjelpeverb 1   »   ro Trecutul verbelor modale 1

87 [åttisju]

Fortid av modale hjelpeverb 1

Fortid av modale hjelpeverb 1

87 [optzeci şi şapte]

Trecutul verbelor modale 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Vi måtte vatne blomane. A tr---i- să ud-- fl-r-l-. A t______ s_ u___ f_______ A t-e-u-t s- u-ă- f-o-i-e- -------------------------- A trebuit să udăm florile. 0
Vi måtte rydde i leilegheita. A-----u-- -- --r--g-m -n---arta-en-. A t______ s_ s_______ î_ a__________ A t-e-u-t s- s-r-n-e- î- a-a-t-m-n-. ------------------------------------ A trebuit să strângem în apartament. 0
Vi måtte ta oppvasken. A-t--b--t-să-s--lă------le. A t______ s_ s_____ v______ A t-e-u-t s- s-ă-ă- v-s-l-. --------------------------- A trebuit să spălăm vasele. 0
Måtte de betale rekninga? A-t----i--să plă-iţ- -actura? A t______ s_ p______ f_______ A t-e-u-t s- p-ă-i-i f-c-u-a- ----------------------------- A trebuit să plătiţi factura? 0
Måtte de betale inngangspengar? A t-ebuit-să--l--iţi--nt-a-e? A t______ s_ p______ i_______ A t-e-u-t s- p-ă-i-i i-t-a-e- ----------------------------- A trebuit să plătiţi intrare? 0
Måtte de betale ei bot? A t-ebu----- plăti-i-o-a-e--ă? A t______ s_ p______ o a______ A t-e-u-t s- p-ă-i-i o a-e-d-? ------------------------------ A trebuit să plătiţi o amendă? 0
Kven måtte seie ha det? Cine - t--b--t-s--î----a -ăm---bu-? C___ a t______ s_ î__ i_ r____ b___ C-n- a t-e-u-t s- î-i i- r-m-s b-n- ----------------------------------- Cine a trebuit să îşi ia rămas bun? 0
Kven måtte gå heim tidleg? Ci-e - --e---t-s- -e---- --vre-e---a-ă? C___ a t______ s_ m_____ d______ a_____ C-n- a t-e-u-t s- m-a-g- d-v-e-e a-a-ă- --------------------------------------- Cine a trebuit să meargă devreme acasă? 0
Kven måtte ta toget? C--e-- trebuit-s- ---trenu-? C___ a t______ s_ i_ t______ C-n- a t-e-u-t s- i- t-e-u-? ---------------------------- Cine a trebuit să ia trenul? 0
Vi ville ikkje bli lenge. N- a------ ---st-----lt. N_ a_ v___ s_ s___ m____ N- a- v-u- s- s-ă- m-l-. ------------------------ Nu am vrut să stăm mult. 0
Vi ville ikkje drikke noko. Nu-a---rut să --- n-mic. N_ a_ v___ s_ b__ n_____ N- a- v-u- s- b-m n-m-c- ------------------------ Nu am vrut să bem nimic. 0
Vi ville ikkje forstyrre. N--------t--ă-d-ra-j-m. N_ a_ v___ s_ d________ N- a- v-u- s- d-r-n-ă-. ----------------------- Nu am vrut să deranjăm. 0
Eg ville akkurat til å ringje. T-cma- -- -r-t -- da---n t-l-f--. T_____ a_ v___ s_ d__ u_ t_______ T-c-a- a- v-u- s- d-u u- t-l-f-n- --------------------------------- Tocmai am vrut să dau un telefon. 0
Eg ville tinge ei drosje. Am v-ut -ă c-m-n--un ta-i. A_ v___ s_ c_____ u_ t____ A- v-u- s- c-m-n- u- t-x-. -------------------------- Am vrut să comand un taxi. 0
Eg ville nemleg køyre heim. Am v----s- mă --c---a-ă. A_ v___ s_ m_ d__ a_____ A- v-u- s- m- d-c a-a-ă- ------------------------ Am vrut să mă duc acasă. 0
Eg trudde du ville ringje kona di. A------ut-c- vroiai ----i---n-------. A_ c_____ c_ v_____ s____ s___ s_____ A- c-e-u- c- v-o-a- s---i s-n- s-ţ-a- ------------------------------------- Am crezut că vroiai să-ţi suni soţia. 0
Eg trudde du ville ringje opplysinga. Am---ez-- -ă--r-i-i -- --n- -----fo----i-. A_ c_____ c_ v_____ s_ s___ l_ i__________ A- c-e-u- c- v-o-a- s- s-n- l- i-f-r-a-i-. ------------------------------------------ Am crezut că vroiai să suni la informaţii. 0
Eg trudde du ville tinge pizza. A- cre-------vr--ai s- -o---z--o--i-za. A_ c_____ c_ v_____ s_ c______ o p_____ A- c-e-u- c- v-o-a- s- c-m-n-i o p-z-a- --------------------------------------- Am crezut că vroiai să comanzi o pizza. 0

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...